Ida Bing

ida.bing@lomedia.no

Hver vår er det lønnsforhandlinger i Norge. Partene møtes rundt forhandlingsbordet i et lukket rom. Og det er nærmest en dødssynd å avsløre hva som skjer på innsiden av rommet. Forhandlingene er nemlig helt hemmelige inntil man har et resultat.

• Miljøterapeut Siri ble lønnsvinner blant de kommuneansatte. Se lista over hvem som fikk mest i fjor

Det forteller sjeføkonom Roger Bjørnstad i LO og sjeføkonom Øystein Dørum i NHO, i den nyeste episoden av podkasten Rørsla - Lønnsoppgjøret på 1-2-3.

I episoden møtes de to sjeføkonomene for å forklare hva som er spesielt med det norske lønnsoppgjøret, og hvorfor det er viktig for norsk økonomi.

Hør episoden her:

I år er det hovedoppgjør, hvor frontfaget går først i forhandling. Det vil si at Fellesforbundet møter Norsk Industri og legger frem sine krav.

• Nattevaktene vil ha høyere tillegg: Jobben kan påføre Eli både kreft og depresjoner

Men sjeføkonomene har selv sittet ved forhandlingsbordet i foregående lønnsoppgjør, og forteller om ritualet som ligger bak forhandlingene.

p

– Etter hvert som det tilspisser seg går en og en ut fra rommet på hver sin side. Til det kun er Hans-Christian og Ole Erik som sitter igjen, forteller Bjørnstad.

Han viser til at det da er LO-leder Hans-Christian Gabrielsen og NHO-sjef Ole Erik Almlid som sitter igjen og skal bli enige om et resultat for lønnsforhandlingene.

– Ja, for på et tidspunkt må bøndene forlate brettet, sånn er det, sier Dørum når han skal forklare hvordan den norske lønnsforhandlingen utspiller seg.

Hvorfor er lønnsoppgjøret viktig?

– Vi må huske på at lønnsoppgjørene handler om at alle skal kunne ta del i den økonomsike utviklingen, og hvordan den fordeles, sier Bjørnstad.

LOs sjeføkonom er tydelig på at lønnsvekst handler om fellesskap, fordi, som han påpeker, «alle bidrar til økonomiske verdier»:

– Vi kan ikke lenger si at verdiene er skapt av en person. Det er et samarbeid mellom maskiner, teknologi og mennesker, og samarbeidet skal dele gevinstene fra den økonomiske veksten.

I podkastepisoden går de to økonomene nærmere inn på hvorfor lønnsoppgjøret er en viktig forklaring på at Norge er et av verdens beste land å bo i, ifølge FN.

– Vi vil alle ønske så mye som mulig i lomma, men vi må ha en lønnsvekst som hensyntar verden rundt oss og veksen vi har i produksjonen. Det er hva vi forsøker å finne ut av, sammen, sier Dørum.

Harald Eia mener LO er brutale

Da Harald Eia skulle gjøre research serien «Sånn er Norge» på NRK, oppdaget han at fagbevegelsen er villig til å la bedrifter gå konkurs i kampen for høyere lønninger. Og at det gavner oss alle.

– I lønnsforhandlingene tvinges det fram en sannhet om hvordan det ligger an i Norge. Vi ser at vi tåler tre prosent lønnsøkning i tariffoppgjøret. Men det gjelder ikke alle.

p

Det er bedrifter som ikke har råd til å ta del i lønnsøkningen, og gi sine ansatte mer. De bedriftene går kanskje konkurs, og sånn sett er både LO og NHO villige til å la noen gå «tapt» i lønnsforhandlingene.

– Daukjøttet skjæres bort, hardt og brutalt. Og det var helt nytt for meg hvor utrolig gunstig det sentraliserte lønnsoppgjøret er for å holde næringslivet vitalt og intakt, sier Eia.

– Jeg tror LO, slik jeg har forstått det, skjuler hvor usentimentalt det er. At man bryr seg litt mindre, og heller velger å knuse noen egg.

I podkasten lytter både Bjørnstad i LO og Dørum i NHO til Eias tolkning av lønnsforhandlingene, hvor de - kanskje overraskende - sier seg enig i mye av det Eia formidler.