Helge Rønning Birkelund

helge@lomedia.no

Nesten 500 sider med innkomne forslag skal behandles på Arbeiderpartiets landsmøte i mai – mer enn 70 er alene om kraft og energi.

Nesodden Arbeiderparti foreslår at landet må «ta tilbake nasjonal kontroll over kraftprisene, og gjeninnføre statlig styring av innenlands kraftpriser».

Sentral i utformingen av forslaget er fagforeningskjempen Jan Balstad (85).

Han mener det er en konflikt mellom partiledelsens syn og det som rører seg blant befolkningen.

– Jeg håper delegatene på landsmøtet kan ta partiet i en retning som stemmer mer overens med hva folk flest mener.

– De 300 delegatene på landsmøtet skal alle ut å kjempe om stemmer i en lokal valgkamp. Da må de også kunne svare for en politikk som stemmer med folkemeningen, sier Jan Balstad til FriFagbevegelse.

• Så mye har prisene steget de siste tolv månedene

Mangler kontroll

Jan Balstad er ikke bekymret for dagens strømpriser, men mer bekymret for at regjeringen ikke har kontroll over kraften og fremtidige priser.

– Vi er i en altfor stor grad påvirket av hva andre land kan finne på. Som for eksempel at Tyskland slukker atomkraftverkene, mener han.

– Tyskland trenger mer strøm. Det vil skape større etterspørsel etter strøm. Også vår strøm. Og vi vet hvordan markedet virker, sier han.

Balstad var leder i Nesodden Arbeiderparti fram til årsmøtet som vedtok uttalelsen som nå ligger til behandling på landsmøtet i Arbeiderpartiet.

Han er ingen hvem som helst. Fra 1979 til 1981 var han leder av LO-forbundet Norsk Jern- og Metallarbeiderforbund, som i dag er en del av Fellesforbundet. Senere ble han både sekretær, førstesekretær og nestleder i LO fra 1997 til 2002.

I senere år har han vært leder i Nesodden Arbeiderparti. Nå kaller han seg imidlertid også politisk pensjonist.

• Staten kan bestemme strømprisen, mener eksperten

Stor dugnad

I forslaget viser partilaget til at utbygging av kraft har vært en stor dugnad for mange lokalsamfunn og enkeltmennesker i landet vårt.

Det har kostet store inngrep, men er gjort med aksept fra de aller fleste fordi det dreide seg om felles framtid og var en del av gjenoppbyggingen etter krigen.

I uttalelsen fra Nesodden Arbeiderparti står det:

«Norsk vannkraft er infrastruktur for Norges befolkning og norske bedrifter, et felleseie som ikke skal være ren markedsvare. Rimelig, ren kraft har vært og skal fortsatt være et konkurransefortrinn for norske bedrifter. At innenlands kraftpriser styres av europeiske kraftbørser bryter med alle forutsetninger som lå til grunn for den opprinnelige kraftutbyggingen. Om Staten har behov for å øke inntektene, bør det gjøres via skattesystemet».

Ny måling: Nå er Ap og Frp nesten like store

Betaler tre ganger

Balstad mener vanlige folk får kjenne strømprisen på kroppen tre ganger:

Først gjennom direkte økte strømkostnader hjemme. Deretter gjennom økte priser grunnet økte produksjonskostnader for næring og industri, og for det tredje ved at kommunene får økte strømkostnader som igjen fører til økte avgifter.

– Folk må vite at regjeringen har full kontroll over kraften. Det er helt greit at vi samarbeider om overskuddsstrøm. Men da må vi vite at vi har nok kraft her hjemme først, mener Balstad.

Han er også klar på at økte strømpriser fører til en generell prisøkning, som igjen fører til økte renter gjennom beslutningene til Norges Bank.

Starte forhandlinger

Nesodden Arbeiderparti vil konkret at Norge må forhandle med EU om å frikoble prisingen av norsk vannkraft brukt i Norge fra det europeiske markedet.

Og at vi skal ta tilbake omsetningen av norsk kraft i Norge, slik hensikten var med energiloven da Statnett Marked AS – i dag NordPool – ble etablert.

Balstad mener daværende statsminister Jens Stoltenberg var klar og tydelig:

– Grunnlaget til Arbeiderpartiets Europa-politikk er at vi innenfor EØS har rett til å beholde en norsk pris på vannbasert strøm. Selv Ursula von der Leyen, Europakommisjonens president, har påpekt at prisen på gass og prisen på vannkraft kan skilles. Europa er lite interessert i norsk vannkraft. Det er først og fremst norsk gass som eksporteres til Europa og som i disse dager er vesentlig for europeisk kraftforsyning, mener Balstad.

• Østre Toten Ap mener at strøm er en del av vår grunnleggende infrastruktur, og at prisen på strøm ikke skal overlates til markedsliberalistiske krefter. Partilaget vil ha offentlig kontroll, pristak på strøm og gjeninnføre et toprissystem til høyt forbruk.

• Ringebu Arbeiderparti vil at all norsk kraft skal gå utenom de nåværende kraftbørsene, men gjennom statlig styrte organer som opprettes for vår kraftutveksling med Europa og andre land.

• Arendal Arbeiderparti forventer at Arbeiderpartiet arbeider for at vannkraften i Norge kommer under politisk kontroll, og at vannkraften i Norge ikke blir markedsstyrt. Pris til forbruker bør ikke ligge over 35 øre per kWh. Forbruk over 4000 kWh kan prises med høyere tariff.

• Porsgrunn Arbeiderparti vil ha tilgang på fornybar kraft til en rimelig pris.

• Vestland Arbeiderparti vil ha nasjonale utjevningsordninger som sikrer lik nettleie for vanlige forbrukere.

• Oslo Arbeiderparti mener at staten gjennom Statnett skal eie og drifte alle utenlandsforbindelser mellom Norge og andre land. Norge må gå i dialog med Storbritannia og Tyskland om vilkårene i de inngåtte avtalene om de to nyeste kablene.

• Stavanger Arbeiderparti vil ha prisdannelse som sikrer forutsigbarhet og stabilitet.

• Grønland/Tøyen/Gamlebyen AP-lag i Oslo er inne på mye av det samme.

• Prisveksten har spist opp alle lønnstillegg på åtte år - anslår null i år også

Ap sentralt advarer

Sentralstyret i Arbeiderpartiet advarer mot proteksjonistiske tiltak mot våre naboland, og mener det vil gjøre at vi risikerer mottiltak som gjør at vi ikke får tilgang til kraft selv om vi trenger det.

Statsminister og partileder Jonas Gahr Støre har selv også advart mot ensidige tiltak fra Norge.

– Hvis andre land begynner med det samme mot oss, vil det kunne få betydning for vår forsyningssikkerhet. Det er en større sammenheng, sa han blant annet i Stortingets muntlige spørretime før påske.

– Vi har vist at vi kan bruke handlingsrommet i EØS til å sette krav til fyllingsgrad og sikre forsyningsgraden gjennom det trinnvise systemet vi nå har lagt fram, la han til.

Sentralstyret viser i sin innstilling også til at Norge har hatt strømsamarbeid med andre land siden 1960-tallet.

«Det er Norges strategi mot værvariasjoner, og sikrer at vi ikke trenger å frykte rasjonering selv om været svikter. Veien til lavere strømpriser går gjennom et solid kraftoverskudd i Norge, samtidig som våre naboland gjør jobben sin», poengteres det fra sentralt Ap-hold.

Sentralstyret poengterer også at Aps mål er stabile og rimelige strømpriser.

– Historisk har dette sikret et konkurransefortrinn for norsk næringsliv og vært et gode for norske forbrukere.

Samtidig poengterer sentralstyret at dagens prisnivå er uakseptabelt høyt.

Asker Arbeiderparti og Ringebu Arbeiderparti vil reforhandle avtalene for kraftkablene til Tyskland, Nederland og Storbritannia. Asker vil også ha tilbud på fastprisavtaler for strøm både for husholdninger, offentlig sektor og næringslivet.

Forbundsleder vil ha toprissystem

Forbundsleder i Fellesforbundet, Jørn Eggum, har varslet at han vil kjempe for en mer progressiv kraftpolitikk enn det dagens ledelse har lagt opp til på landsmøtet.

– Det regjeringen gjør, går for sent. Vi er utålmodig for å få på plass et regime som håndterer de store utslagene vi har opplevd de siste årene, poengterer han.

Blant annet vil han kjempe for at det innføres et toprissystem, med høyere pris på høyt forbruk. Han vil ha færre prisområder, bedre støtteordninger for både husholdninger og næringslivet. Og et statlig eid kraftselskap.

Trygdeopprør

Ifølge Aftenposten er det et overveldende flertall av delegatene på Ap-landsmøtet fra fylkeslag som vil skru opp trygdene.

Så mange som 274 av 300 delegater kommer ifølge avisen fra fylkeslag som ønsker å øke trygdeytelsene.

Akershus Arbeiderparti foreslår blant annet å gjennomgå stønader og ytelser for å sikre at de er på et nivå man kan leve av.

Vallset Arbeiderlag foreslår blant annet at minstesats på trygd og stønad må økes, det samme gjør AUF i Trøndelag, og AUF i Oslo mener at ingen skal leve i fattigdom av å gå på trygd.

Drammen Arbeiderparti vil øke satsene for sosiale ytelser og ikke motregne eventuelle mindre arbeidsinntekter hos mottakerne og Vågan Arbeiderparti vil øke uføretrygden.

På dette området har statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) åpnet for å gi mer i trygd, slik flere av Arbeiderpartiets fylkeslag har tatt til orde for.

– Det er en del som ikke kan være i jobb av ulike årsaker, og de skal også ha grunnlag for et trygt liv. Derfor mener jeg at vi skal se på, og vi har sett på, og justert en lang rekke ordninger for å gjøre det mulig å klare seg uten jobb, sier Ap-leder og statsminister Støre til NRK.

Flere forslag ber om å justere satsene for bostøtte, at det må gjøres noe med barnefattigdommen.

Det er også flere forslag inne om å øke barnetrygden og så skattlegge den. Dette er det også advart mot blant Arbeiderpartiets sentrale politikere.

Les også: Støre åpner for å øke ytelser: – Jeg er ikke prinsipielt imot