Ole Roger Berg

Bussjåfør

Finnes det et enkelt krav som kan gi arbeidsfolk et bedre liv? Et krav som viser en fagbevegelse på offensiven?

Finnes det en reform som gjør det mulig å stå lenger i arbeid for de som ønsker det? En reform som kan gi oss en bedre arbeidsdag?

Hva med en reform som kan få flere i arbeid? Som kan gi flere full jobb?

Og hva med en reform som kan øke landets produktivitet? Som kan gi bedrifter, ja hele nasjonen lavere kostnader fordi færre er sykemeldt? Som kan sikre at arbeidsfolk ikke blir stående utenfor når automatiseringen av arbeidslivet kommer for fullt?

•Hele Norge snakker

Akutt behov

Ja, det finnes faktisk. Sekstimersdagen/30-timers uka.

Det finnes over 60 000 arbeidsledige i Norge som vil dra nytte av sekstimersdagen. En slik ordning vil også gjør det mulig å gi fulle stillinger til alle de som i dag jobber ufrivillig deltid. Og de slitne arbeidsfolkene vil enklere kunne stå i jobb til pensjonsalderen og få en verdig avgang. Småbarnsforeldrene vil også få det lettere fordi de vil få mye mer overskudd som de kan bruke på barna.

Vi har alle, både individuelt og som samfunn, et akutt behov for å få innført sekstimersdagen. Med kortere arbeidsdag vil vi alle få et helt annet liv.

Mindre stresset

Det må være rom for lokale løsninger. På New Zealand har de testet ut fire dagers arbeidsuke med full lønnskompensasjon. Sjefen på bedriften Perpetual Guardian er ikke i tvil om at dette er veien å gå. Til den britiske avisen The Guardian forteller han for eksempel at produktiviteten har økt med 20 prosent.

Universitetet i Aukland, som har fulgt forsøket tett, rapporterer om at ansatte ved bedriften er mye mindre stresset på jobb. De er også glade for at de har kunnet fordele hverdagen tydeligere mellom arbeid og fritid.

• Lange ferier eller ovale helger hjelper ikke på utslitte kvinnekropper. Når arbeidet sliter på deg hver dag, er det hverdagene som må endres.

Driften må omorganiseres noe

I 1987 ble den norske arbeidsuken forkortet fra 40 til 37,5 timer. I det offentlige dokumentet står det at spørsmål om å redusere arbeidstiden i bunn og grunn handler om å velge mellom flere varer og tjenester eller økt fritid. Videre står det at sekstimersdagen trolig vil føre til et tap av inntekt og produksjon på 10 til 15 prosent. Men det står også at sekstimersdagen, med en normal økonomisk vekst de neste 14 årene, ikke vil bety at gjennomsnittlig reallønn per årsverk reduseres.

Sekstimersdagen kan la seg gjøre ved at kapitalutnyttelsen opprettholdes ellers utvides, men da må nedsatt arbeidstid kombineres med at driften omorganiseres for noen ansatte. De ansatte må for eksempel jobbe i en toskiftsordning, hvilket vil si at noen jobber fra 06.00 til 12.00, mens resten jobber fra 12.00 til 18.00. Dette prinsippet er brukt på Tine Heimdal med stor suksess.

Arbeiderklassen vil prioritere

I 2005 gjennomførte vi i Fagforbundet Sør-Trøndelag en spørreundersøkelse, der spørsmålet var om medlemmer var villig til å gå over til toskiftsordning i bytte med sekstimersdag. Over halvparten av de spurte var villige til det. De fleste av dem som var villige, hadde bakgrunn fra grunnskole eller fagutdanning. De som var minst villige, hadde universitets- eller høyskoleutdanning.

Funnene viser derfor at det er arbeiderklassen som prioriterer sekstimersdagen høyest og at de er villige til å utvide normalarbeidsdagen litt for å få det til.

Kontroversielt

Det er sagt at fremtida tilhører de som har en visjon om en bedre morgendag og som har viljen til å realisere denne visjonen. De gangene arbeiderbevegelsen har klart å samle seg om en felles visjon og jobbet for den i fellesskap, har vært gode tider.

Jeg vil sterkt advare mot at enkelte grupper prioriteres og får sekstimersdag før andre «fordi de trenger det mest». Det vil føre til en splittelse i fagbevegelsen og på den enkelte arbeidsplass, hvilket vil være ødeleggende for kampen

Et krav om sekstimersdag vil nok oppleves som kontroversielt, men den som intet våger, intet vinner.

Frihet?

I år er det 100 år siden Norge lovfestet åttetimersdagen. Det er derfor på høy tid med en ny kamp om arbeidstiden. Den gang var det snakk om å dele døgnet inn i tre med åtte timer arbeid, åtte timer søvn og åtte timer fritid. Nå har vi muligheten til å få en enda større del av døgnet til vår egen disposisjon.

Er det ikke det som kalles frihet?