Mange har tatt turen til Youngstorget på 1. mai, noen av dem for å slåss for sekstimersdagen.
Ole Palmstrøm
rikke.jeppsson@lomedia.no
Allerede i 1889 vedtok en internasjonal arbeiderkongress å jobbe for å innføre åttetimersdagen, mens den i Norge ble lovfestet i 1919.
Så hvorfor markerer vi egentlig at åttetimersdagen er 100 år i 2018?
– Arbeiderne ville ha aksjon, ikke sitte og vente på et stortingsflertall. Så de «tok» dagen 2. mai 1918. Da gikk de hjem på mange bedrifter etter åtte timers arbeid, sier historeprofessor Knut Kjeldstadli ved Universitetet i Oslo.
Dette var altså den første åttetimersdagen, selv om kampen ikke var over. Men den var for alvor i gang, og det er derfor dagen markeres som 100-årsdagen for åttetimersdagen.
– Det var en langvarig kampanje helt fra slutten av 1880-åra, både i Norge og internasjonalt. Det kom forbedringer underveis i form av at man kuttet ned fra 12–14 timers arbeidsdag til 10 timer. I denne perioden vokste det fram en radikal venstrestrømning i den sosialdemokratiske bevegelsen som la press på for å «ta» dagen – at man ikke skulle akseptere det borgerlige samfunnets normer, sier Kjeldstadli.
Slik fikk vi 8-timersdagen: 1. mai er symbolet på arbeidersolidaritet
Lovfestet åttetimersdag
Etter titimersdagen kom kravet om åttetimersdag, forteller Kjeldstadli.
Den voksende bevegelsen la sterkere press på arbeidsgivere og politikere for å få innført kortere arbeidsdager, og lyktes.
Flere bedrifter innførte åtte timer som arbeidstid. Til slutt økte også presset mot storting og regjering. Fra regjeringens side, som var ledet av Venstre, var det flere som åpnet for å imøtekomme dette presset.
Tanken var at det skulle ta trykket ut av den voksende revolusjonære bølgen: De ville gjøre et kompromiss, og komme arbeiderklassen i møte.
I 1919 ble dermed åttetimersdagen lovfestet.
Rekordlangt 1. mai-tog i Tønsberg: Krever flere ansatte i barnehagene
Aksjon for sekstimersdagen
Arbeidstid er igjen et sentralt tema, og hundreårsjubileet til åttetimersdagen skal markeres med en aksjon for sekstimersdagen i Oslo onsdag 2. mai.
Det er en lokalavdeling fra Fagforbundet Helse, sosial og velferd som er initiativtaker til arrangementet, som også har fått med seg nettverket Kvinner på tvers og LO i Oslo.
– Vi ser at spørsmålet om arbeidstid har kommet på dagsordenen igjen. Det var blant annet flere 1. mai-tog rundt i landet som hadde kortere arbeidstid som parole, sier leder av LO i Oslo, Roy Pedersen.
Gatas parlament – historien om 1. mai
Lederen av LO i Oslo ønsker å rette fokus på den spennende historien bak åttetimersdagen.
– Det var visstnok en av arbeidsfolka på Thune Mekaniske Verksted på Skøyen i Oslo som slo med hammeren på et sagblad som et signal for at nå skulle de gå ut i samlet tropp og «ta» dagen, forteller Pedersen.
Podcast – Historien om 1. mai
FORNØYDE: Anniken Lien van Marion og Knut Erik Elnæs fra Fagforbundet rapporterer om god stemning rundt lokale forhandlinger, takket være et system som partene har bygd opp sammen.
Berit Baumberger
PROTEST: Ansatte og pårørende reagerte sterkt da helsebyråden gjorde det klart hvilke sykehjem som skal privatiseres.
Kathrine Geard
BEKYMRET: Morten Marthinsen er fortvilet over situasjonen i ambulansetjenesten ved OUS.
Jan-Erik Østlie
SLITER: En av seks sier de opplever seg selv som fattig.
Eirik Dahl Viggen
BEREDSKAP: Flere nordmenn har et beredskapslager hjemme.
Terje Bendiksby / NTB
Mellomfornøyd: Hedda Elise Riise skulle gjerne sett at årets oppgjør hadde gitt enda bedre uttelling. – For prisøkninga over tid og rentenivået som også har vedvart merkes veldig for folk flest, sier hun.
Nina Hanssen