Skjermingstillegg for uføre:

Uføre pensjonister vil tape 27.000 kroner i året på regjeringens kutt, ifølge Fagforbundet

Pensjonsekspert Steinar Fuglevaag i Fagforbundet oppfordrer Stortinget til ikke å fjerne skjermingstillegget til uføre pensjonister.

Pensjonsekspert Steinar Fuglevaag i Fagforbundet oppfordrer Stortinget til ikke å fjerne skjermingstillegget til uføre pensjonister.

Anita Arntzen

En ufør født i 1973 vil tape store penger hvis regjeringen får gjennomslag for sitt pensjonskutt, ifølge LO-forbundet.

2019120908280020191211123114

aslak@lomedia.no

Regjeringen foreslo tidligere i høst et betydelig kutt i det såkalte skjermingstillegget for uføre som går av med alderspensjon. Nå advarer Fagforbundet på det kraftigste:

– Om noen år kan vi få flere enslige kvinnelige pensjonister under fattigdomsgrensa, uttaler pensjonsekspert Steinar Fuglevaag i Fagforbundet.

Fagforbundet har fått utført en beregning fra den ledende pensjonsleverandøren i offentlig sektor, KLP: Beregningen viser at en ufør født i 1973 som går av med alderspensjon vil tape over 27.000 kroner, sammenlignet med en som jobber fram til alderspensjon.

Nå krever Fagforbundet og andre forbund i offentlig sektor at skjermingstillegget for uføre må videreføres.

Kronikk: Regjeringen prioriterer skattekutt framfor velferd

Skjermingstillegget

– Vi vil i løpet av få år få uføre som blir alderspensjonister og med svært lave pensjonsnivåer. I stedet for å fjerne den eksisterende skjermingen, må heller Stortinget være forberedt på å skjerme de uføre fullt ut når det gjelder effektene av levealdersjusteringa, sier pensjonsekspert Steinar Fuglevaag i Fagforbundet til FriFagbevegelse.

Dårligere inntekt i lang tid

I september fortalte arbeidsminister Anniken Hauglie (H) at regjeringen vil fjerne skjermingstillegget til uføre pensjonister. Tillegget skal gi kompensasjon til uføre som ikke kan øke sin alderspensjon ved å stå lenger i arbeid slik yrkesaktive kan.

Regjeringen vil kutte i pensjonen for uføre. LO sier nei

p

Forslaget vil kun berøre alderspensjonen for dem som har vært uføre og ikke selve nivået i uføretrygden. Endringen gjelder for dem som er født i 1954 eller senere.

Uføre født i tidsrommet 1944–1953 får i dag et tillegg i sin alderspensjon som skjermer dem for om lag halvparten av levealdersjusteringen som ble innført i forbindelse med pensjonsreformen i 2011.

– Uføre har allerede hatt en langt dårligere inntektssituasjon enn arbeidsføre, i og med at både arbeidsavklaringspenger (AAP) og uføretrygd utgjør 66 prosent av tidligere inntekt. De uføres forventede livsinntekt blir derfor betydelig lavere enn de arbeidsføre, i tillegg til at forventet gjennomsnittlig levealder dessverre kan være lavere, påpeker pensjonsekspert Fuglevaag.

Norge er på sjetteplass over beste pensjonssystemer i verden

Fagforbundets regneeksempel

Fagforbundet kan i sitt høringssvar til regjeringens forslag dokumentere følgende:

• En ufør person født i 1973, som har jobbet fra 20 års alder og tjent i snitt 450.000 kroner i året, vil bli påført et årlig tap på 27.050 kroner i alderspensjon fra 67 år dersom det ikke innføres en hel eller delvis skjerming.
• For uføre fra 1973-årgangen blir alderspensjon med skjermingstillegget på 227.658 kroner. Hvis regjeringen fjerner skjermingstillegget vil den uføre få en betydelig lavere alderspensjon: 200.608 kroner.

ph

Regnestykket Fagforbundet viser til er utarbeidet av Kommunal Landspensjonskasse (KLP).

Regjeringens forslag om å frata uføre et pensjonstillegg har fått en samlet venstreside til å reagere. Høringsfrist er 13. desember.

– Det viktigste for vår del er det grunnleggende prinsippet med at uføre faktisk ikke kan være i jobb og kompensere for levealdersjusteringa ved å jobbe lenger. Det blir også da helt feil å sammenligne uføre sin alderspensjon med arbeidsføre som velger å ta ut sin alderspensjon på et tidligere tidspunkt, sier Fuglevaag.

I tråd med arbeidslinjen

Arbeidsminister Anniken Hauglie hadde et helt annet regnestykke enn Fagforbundet da hun tidligere i høst tok til orde for å kutte skjermingstillegget for uføre som går av med alderspensjon.

Arbeidsdepartement brukte følgende regnestykke om forslaget til pensjonskutt for uføre:

• En person født i 1954, som har jobbet fra 22 til 62 års alder og tjent i snitt 550.000 kroner, vil få 214.000 kroner i pensjon fra folketrygden.

• En person med samme alder og lønnshistorie, men med uførhet en del av sine senere år, ville ha fått 265.000 i folketrygd fra 67 år. Uten å fjerne det spesielle skjermingstillegget for uføre, ville pensjonen øke med ytterligere 7.000 kroner i året. Tjenestepensjon kan komme i tillegg.

Fagforbundets regneeksempel står i dermed i kontrast til regnestykket fra arbeidsminister Anniken Hauglie (H).

Hauglie ville sette strek over skjermingstillegget fordi det kan gi uføretrygdede opptil 50.000 kroner mer i årlig alderspensjon enn yrkesaktive som går av tidlig i 60-årene.

– Forslaget er i tråd med arbeidslinjen. Selv uten tillegget kan uføretrygdede få mer enn folk som har stått i fullt arbeid, sa statsråden til Dagens Næringsliv. Det kan spares inn 1,3 milliarder kroner i 2030 gjennom endringen, ifølge arbeidsministeren.

Ikke behov for skjerming

Vegard Einan (H), statssekretær i Arbeids- og sosialdepartementet, sier at forskjellen mellom nivået på uføres alderspensjon og alderspensjonen til de som går av tidlig i 60-årene ikke skyldes skjermingstillegget, men at uføre utsetter uttak av alderspensjon til 67 år.

– Personer født i 1973 blir 67 år først i 2040. Det er 20 år til. Gitt dagens avgangsmønster, hvor et mindretall av de arbeidsføre står i jobb til 67 år, mener jeg det ikke er behov for en slik skjerming nå. Et skjermingstillegg vil imidlertid øke avstanden ytterligere, skriver Einan i en e-post til FriFagbevegelse.

ph

Uføre vil med den nye opptjeningsmodellen, som fases inn fra 1954-kullet, være sikret et pensjonsnivå som om de hadde stått i arbeid til om lag 65 og et halvt år.

– Det antas at det på lengre sikt vil være behov for å skjerme uføre for deler av levealdersjusteringen, eller på annen måte sikre et rimelig forhold mellom uføres og arbeidsføres alderspensjon, sier Einan.

Ingen pensjonsvinnere

Mange av dem som blir uføre av Fagforbundets medlemmer er ansatte i kvinnedominerte yrker innen pleie og omsorg, renhold og andre yrker med relativt lav lønn og deltid.

– Det er vanskelig å hevde at uføre i disse yrkesgruppene blir pensjonsvinnere i framtida, sier Steinar Fuglevaag.

– Vi vet også at kvinner har lenger forventet levealder enn sine menn, statistisk sett. Det å ikke skjerme disse gruppene sin alderspensjon helt eller delvis for levealdersjusteringa, vil over noen år medføre flere enslige, kvinnelige pensjonister med inntekt under fattigdomsgrensa, påpeker han.

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Michael Brøndbo

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Telefon:
23 06 40 00
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Besøksadresse:
Keysers gate 15 (4. etasje), Oslo
Postadresse:
Postboks 7003, St. Olavs plass, 0130 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy