Ny offentlig tjenestepensjon
Fagforbundets pensjonsekspert: – Jeg er veldig trygg på at vi har laget en pensjonsordning med en god sosial profil
FORSVARER AVTALEN: Pensjonsekspert Steinar Fuglevaag i Fagforbundet mener Fagforbundets leder Mette Nord (tv) og de andre forhandlerene i arbeidstakernes organisasjoner klarte å få til en avtale for sliterne som egentlig bryter med regjerigens politikk.
Per Flakstad
– Dagens AFP-ordning er uansett ikke et alternativ for ansatte i offentlig sektor som må gå av tidlig. Den er i ferd med å gå ut på dato, påpeker Fagforbundets pensjonsekspert Steinar Fuglevaag og imøtegår kritikken mot det framforhandlede slitertillegget.
may.berg@lomedia.no
Fagforbundets pensjonsekspert Steinar Fuglevaag mener at LO har grunn til å si seg fornøyd med det man har oppnådd for sliterne i forhandlingene om ny offentlig tjenestepensjon, tatt i betraktning hva som var utgangspunktet.
– Vi har oppnådd elementer som regjeringen og departementet på ingen måte ville ha inn i pensjonssystemet. Den sikringen vi har fått til for de som må slutte tidlig, var fra regjeringens side i utgangspunktet et brudd på hele pensjonsreformens intensjon, sier Fuglevaag.
– God sosial profil
Han mener at lavlønnsgruppene i kommunesektoren, som han kjenner best, i det store og det hele kommer til å få en bra pensjon, og viser til at en barnehageassistent født i 1993 vil kunne oppnå en pensjon på 66 prosent av lønna si ved å jobbe til 68 år.
– Det er ikke veldig mye mer enn dagens utgangspunkt, og vi må ta i betraktning utviklingen i økt levealder. Jeg er veldig trygg på at vi har laget en pensjonsordnding med en god sosial profil, sier Fuglevaag.
• Ti ting du må vite om offentlig tjenestepensjon
Slitertillegget:
Avtalen inneholdler en overgangsordning for årskullene 1963–70, det såkalte slitertillegget, eller tidligpensjonstillegget, som skal komme til gode de som slutter før de fyller 67 år.
63-årskullet vil være det første kullet av ansatte i offentlig sektor som mister dagens AFP-ordning, og som dermed kommer med i overgangsordningen.
Tillegget vil trappes ned med 12,5 prosent årlig, slik at 1970-årskullet vil få 12,5 prosent av det tillegget som 63-årskullet får.
Med en AFP på 200 000 kroner, vil slitertillegget utgjøre et sted mellom 14000 og 15000 kroner for 63-årskullet.
– En merkbar økning i samlet pensjon for relativt lavlønte grupper, sier Fuglevaag, som viser til at grunnbeløpet skal reguleres med lønns- og prisvekst.
• Slik er forslaget til ny pensjonsordning i offentlig sektor
Imøtegår kritikk
Arbeidstakerorganisasjonene får kritikk fra gruppen Forsvar offentlig pensjon for at man ikke har oppnådd nok for sliterne.
Fuglevaag mener at kritikken er feiladressert.
– Det som Forsvar offentlig pensjon er uenig i, handler først og fremst om levealdersjusteringen i Folketrygden, som kom med pensjonsreformen. Hele det politiske spekteret, fra SV til og med Frp står bak prinsippet om levealdersjustering. Man har umåtelig stor tiltro til oss som forhandlere, dersom man tror at vi skulle være i stand til å skjerme offentlig ansatte mot dette, og så å si ta omkamp på pensjonsreformen i disse forhandlingene, sier Fuglevaag.
Fuglevaag påpeker at det ikke hadde vært et alternativ for sliterne å beholde dagens AFP-ordning. Den er uansett i ferd med å gå ut på dato. Årsaken er fortsatt levealdersjusteringen.
– For kullene som kommer etter 70-tallet, vil man med dagens AFP-ordning komme ned mot under 50 prosent av sluttlønn. Da snakker vi om minstepensjon og knapt nok det.
Lengre opptjening også for sliterne
Mange i gruppen av slitere har hatt et langt yrkesliv på 40 år og mer selv om de ikke har helse til å stå i jobb mye lenger enn til 62 år. Også disse vil nå få mulighet til lengre opptjening, og ikke bare til 30 år som i dag. Fuglevaag mener det kan slå positivt ut for mange.
– Det kan godt fungere bra for veldig mange av våre grupper, gitt at de har hatt en lang yrkeskarriere. Dilemmaet er at det er mot slutten av yrkeskarrieren at du kompenserer mest for levealdersjusteringen. Å jobbe i 40 år fra 22 til 62 er mindre verd i dagens pensjonssystem enn å jobbe fra 32 til 72.
Forhandle om særaldersgrensene
Fuglevaag påpeker at mange av sliterne i offentlig og kommunal sektor befinner seg innenfor gruppene som i dag har særaldersgrense, og forhandlingene om særaldersgrensene gjenstår fortsatt.
– Reglene her blir ikke endret før vi blir enige om noe nytt. Det gir oss vesentlig forhandlingsmakt. Vi har ambisjoner om å sikre at disse gruppene også i framtida skal ha gode ordninger som kompenserer for den belastningen disse yrkene har, sier Fuglevaag.
Kritisk blikk på levealdersjusteringen
Fuglevaag legger til at fagbevegelsen absolutt skal ha et kritisk blikk på konsekvensene av levealdersjusteringen i årene som kommer.
– Vi i Fagforbundet er ikke sikre på at den strenge levealdersjusteringen er riktig. Økte økonomiske forskjeller mellom pensjonister og flere uføre i 60-årsalderen vil eksempelvis være tydelige signaler på at levealdersjusteringa er for brutal.
Fuglevaag påpeker at regjeringens intensjon om at offentlig ansatte skal stå lenger i jobb, også innebærer en stor utfordring for politikere og arbeidsgivere i offentlig sektor. De må tilrettelegge arbeidsplassene for 60-70-åringer, og de må slutte å skvise ut eldre arbeidstakere i omstillingsprosesser.
• LO: – Dette er en god pensjonsordning for våre medlemmer, men noe kunne godt ha vært litt bedre