ØYSTEIN WINDSTAD OG BJØRN A. GRIMSTAD

oystein.windstad@fagbladet.no – bjorn.grimstad@fagbladet.no

Den 29. oktober står Peder Trosby og forklarer seg for Drammen tingrett. Vernepleieren er kalt inn som vitne i en sak som egentlig handler om de som jobber i selskapet Baos AS. Rettssaken dreier seg om de skal være faste ansatte eller konsulenter.

I fjor høst sa han og en tidligere daglig leder opp stillingene sine i Baos. Dette gjorde de i protest mot hvordan eierne brukte selskapets penger. Samtidig leverte de inn et skriftlig varsel hvor pengebruken blir beskrevet i detalj.

Nå står en av de to varslerne frem i Fagbladet. Trosby var avdelingsleder i Baos AS fra 2014 til sommeren 2018. Under rettssaken som går for åpne dører, får tilhørerne innsyn i noe som ellers er unntatt offentligheten: Detaljer om hvordan et kommersielt velferdsselskap bruker pengene de får fra skattebetalerne.

– Jeg og den tidligere daglige lederen ble sjokkerte over eiernes pengebruk, sier han til Fagbladet. Han og den andre varsleren mener eierne samlet sett har tatt ut minst tolv millioner kroner fra selskapet fra 2015 til 2018.

• Baos frykter konkurs om de må betale fastlønn til konsulentene

Varslet styret om pengebruk

De to tidligere lederne varslet styret i det kommersielle velferdsselskapet om at eierne har tappet selskapet for millioner. Hovedpunktene i varselet er:

• Varslerne mener eierne samlet har tappet selskapet for minst 12 millioner kroner på tre år

• Eierne har handlet privat for selskapets penger for over 20.000 kroner i måneden over flere år

• Varslerne mener eierne har leid ut bygninger til egne selskaper for over to millioner for mye i året

• Varslerne mener eierne har fått millioner i lønn uten å jobbe

Samlet privat forbruk på over 25.000 i måneden

Det andre vitnet og varsleren som forklarer seg om pengebruken i retten, er den tidligere daglige lederen i Baos AS. Hun var daglig leder i selskapet fra 2012 til hun gikk av i protest 2018:

– Jeg og avdelingsleder Trosby sluttet etter at vi hadde levert inn et skriftlig varsel til styrelederen, sa hun.

Hun ønsker ikke å stille opp til intervju. Med oppsigelsen fulgte en taushetsavtale, som ble opphevet i Drammen tingrett. Derfor velger Fagbladet å sitere henne fra rettssaken. Der forklarte hun for retten:

– Vi fikk høre av eierne at vi på omsorgsinstitusjonen brukte for mye penger på mat i 2015. Derfor gransket vi kontoutskrifter, for å finne ut om det var noe vi kunne spare.

– Da oppdaget vi at eierne hadde hvert sitt bankkort som tilhørte Baos, og som de brukte til privat forbruk, sa hun.

Denne bruken av selskapets penger var ukjent for den daværende daglige lederen. Derfor tok de to lederne stikkprøver av eiernes pengebruk i 2015 og 2017:

– Den ene eieren brukte i snitt 14.500 av selskapets penger til blant annet private matkjøp i måneden. Den andre brukte rundt 7800 kroner, sa hun i rettssal 10 i Drammen tingrett.

VARSEL: Bildet viser deler av varselet fra den tidligere daglige lederen og avdelingsleder Peder Trosby. Tallene er en sammenstilling og utregning av de to tidligere ansatte om pengebruk de mener var brukt feil.

Øystein Windstad

Hun fortalte at de gjorde en ny sjekk av pengebruken i tre måneder i 2017:

– Summen var da i snitt 15.700 for den ene og 4.000 kr i måneden for den andre, sa den tidligere ansatte under rettssaken.

Hun viste også til at de to eierne hadde leid inn privat husvask for til sammen rundt 9000 kr i måneden, som Baos også ble belastet for. Den tidligere daglige lederen estimerte at det månedlige samlede private forbruket lå på rundt 25.000 kroner. Ifølge varselet lå det private forbruket på til sammen 300.000 kroner i 2017. Samme året gikk Baos med 102.000 kroner i underskudd, viser regnskapstall fra Brønnøysundregistrene.

Styreleder i Baos AS, Christian Kjeldstad-Kåsen, avviser tapping av selskapet og sier det har blitt ryddet opp i privat forbruk på selskapets regning. Les hele tilsvaret her ved å åpne boksen.

{u1}

– Ble ikke innrapportert

Etter at Peder Trosby vitnet i Drammen tingrett, bestemte han seg for å snakke ut om pengebruken. Den tidligere avdelingslederen sier til Fagbladet at han ble oppgitt over det han og den tidligere daglige lederen fant:

– Vi gjorde stikkprøver. Alt tyder på at dette er et sammenhengende privat forbruk fra eierne over flere år. Det dreier seg om penger til mat, privat vaskehjelp og kjøp på bensinstasjoner. De har ikke benektet at dette er privat forbruk og at det til sammen for begge eierne dreier seg om minst 300.000 kroner i året. Jeg er sikker på at da vi oppdaget dette i 2017, hadde eierne ikke rapportert dette forbruket inn til skattemyndighetene, sier Trosby.

Selskapets styreleder sier til Fagbladet at han i ettertid har fått innrapportert pengebruken til skattemyndighetene og at han har ryddet opp i forholdene. Les hele tilsvaret lenger ned i egen sak.

Trosby ledet en av avdeling i Baos som hadde rundt åtte fastboende brukere og fem på avlastning i helgene. Eiere og ledere av selskap kan få goder som husvask og mat på firmaets regning. Forutsetningen er at dette skal innrapporteres og skattes av:

– Det er en av flere måter å sitte igjen med goder på, for et firma som lever på offentlige anskaffelser. Det vil ikke bli synlig at pengene har gått til eierne selv. Det vil se ut i regnskapene som pengene har gått til driften av omsorgsboligene, sier Trosby.

REAGERER: Peder Trosby forteller han sluttet i fra Baos i protest grunnet eiernes bruk av skattepenger: -Brukerne fikk gode tjenester, men pengefokuset gikk ut over konsulentene som stod uten sikkerhetsnett.

Frøydis Falch Urbye

Ti millioner i utbytte

Baos ble startet i 2006 av vernepleierne Lasse Sandnes og Anita Hafrom. De to eier halvparten av Baos hver, via flere andre selskaper.

Baos driver tre omsorgsboliger og avlastningstilbud for brukere med psykisk utviklingshemminger i Røyken kommune. Blant annet Oslo, Lier og Drammen kommune kjøper tjenester av Baos.

På få år har Baos mangedoblet omsetningen. En gjennomgang av regnskap fra Brønnøysundregistrene viser at Baos har gått fra 1,2 millioner kroner i omsetning i 2009, til 65 millioner i 2018. Samtidig som selskapet gikk med 240.000 kr i minus i fjor, ble det tatt et ekstraordinært utbytte på 4 millioner.

I 2011 ble det tatt ut én million i utbytte. I 2016 ble det tatt ut et ekstraordinært utbytte på 5 millioner kroner. I protokoller fra styremøtene som Fagbladet har fått innsyn i, kommer det fram at eierne planla å selge selskapet. På det meste hadde Baos sparepenger og en egenkapital på 23 millioner kroner. Det var i 2015.

– De tjente millioner uten å jobbe

Peder Trosby og den tidligere daglige lederen har også reagert på lønningene til de to eierne:

– Det mest graverende er å heve en årslønn på over 850.000 hver uten å jobbe, sier han og viser til rollene til de to eierne.

Lasse Sandnes har stått oppført som daglig leder for Baos siden oppstarten i 2006. Selskapet har hatt registrert to daglige ledere siden 2012. I styreprotokollene kommer det fram at Anita Hafrom har blitt oppført som rådgiver for Baos. Begge har siden 2009 hevet hver mellom 800.000 og 1 millioner årlig i lønn eller honorarer i Baos. Trosby mener de to eierne etter hvert sjelden var på jobb:

– Da jeg startet som avdelingsleder i 2014, var de innom av og til. De kunne være perioder de var ofte på kontoret. De kunne også være veldig mye ute på feriereiser. Det var ferieturer til Hellas blant annet. Vi fikk inntrykk av at de levde livet, mens vi jobbet. Etter høsten 2016 ble de helt fraværende, sier Trosby til Fagbladet.

PRIVAT FORBRUK: Utdrag fra varsel med detaljer om privat forbruk til eierne av Baos. Tallene er hentet inn og satt sammen av den tidlige daglige eieren.

Øystein Windstad

«Belaster driften»

I referatene fra styremøte 30.05 2018 står det: «Lønn og andre fordeler i arbeidsforhold utgjør 2 mill. årlig til Lasse og Anita. Hun (tidligere daglig leder red. anm) mener dette belaster driften urettmessig, da de ikke jobber. Her svarer Lasse at de er tilgjengelige som rådgivere og at de må brukes mer. NN (tidligere daglig leder red. anm) føler hun blir holdt ansvarlig for den dårlige likviditeten».

– Etter press fra daglig leder i styremøter gikk de ned til 60 prosent stilling, sier Trosby.

Samtidig som eierne har fått lønn eller honorarer fra Baos, har de også fått inntekter fra selskapet Omsorgsbygg Eiendom AS, som de også eier.

Tall fra Brønnøysundregistrene viser at eiendomsselskapet har to ansatte, og at firmaet hadde lønnskostnader på 1,7 millioner i 2018. Lasse Sandnes er styreleder i selskapet og fikk 712.000 kroner og nesten 200.000 i godtgjørelser i fjor. Anita Hafrom er oppført som varamedlem i styret.

Mener eierne krevde dobbel husleie

Trosby og den tidligere daglige lederen i Baos er også sterkt kritiske til husleieprisene. Baos leier tre bygninger på til sammen rundt 1300 kvadratmeter. Disse boligene leier Baos AS fra Omsorgsbygg Eiendom AS, som også er eid av Sandnes og Hafrom.

Trosby mener husleia har vært det dobbelte av hva som er gjengs pris for næringseiendom i området. Over flere år var den månedlige leieprisen på 356.000 kroner for de tre bygningene.

Trosby og den tidligere daglige lederen mener riktig pris burde vært maksimalt 156.000 kroner. Husleia ble satt ned til 312.000 kroner da den tidligere daglige lederen tok opp leieprisene i et styremøte høsten 2017.

– Det er fortsatt minst det dobbelte av hva den bør være, sier Trosby til Fagbladet. Han mener den høye husleia er en metode eierne bruker for å sikre seg høy fortjeneste på.

Lexuser og hytte til 6,4 millioner

Pengene som ble overført gjennom husleia til Omsorgsbygg Eiendom AS, gikk blant annet til å lease to Lexus-biler til eierne. Ifølge Trosby brukte eierne bilene på jobb, men også privat. Under rettssaken i Drammen tingrett i oktober stod det parkert en Lexus RX 450 fra 2018. Den ble kjørt av Lasse Sandnes og er leaset av Omsorgsbolig Eiendom AS:

– Det var flere av de som jobbet som konsulenter som ble ganske forbanna og sure da de gikk på Facebook og så bildene eierne la ut, sier Trosby og fortsetter:

– Det ble mye snakket om Lexusene som eierne kjørte rundt i. Det ble også snakket mye om en hytte som eier Lasse Sandnes fikk bygd på Kvitfjell og som han ofte la ut bilder av, sier den tidligere avdelingslederen.

Eiendomsregisteret viser at hytta som ble bygget på Kvitfjell i 2016 koster 6,4 millioner kroner. Den er eid av Sandnes Aktiv AS, som igjen er eid av Lasse Sandnes via et annet selskap, Sandnes Invest AS.

LUKSUS: Denne Lexusen stod parkert utenfor Drammen tingrett under rettssaken mellom Baos og syv konsulenter. Bilen er brukt av eier Lasse Sandnes og leaset av hans selskap Omsorgsbolig eiendom AS.

Øystein Windstad

– Brukerne behandlet bra, arbeiderne uten sikkerhet

Trosby understreker at han mener Baos sine brukere har hatt det bra:

– Brukerne har blitt tatt veldig godt vare på. Det er grunnen til at jeg holdt ut så lenge. Jeg så at kvaliteten på tjenestene var veldig gode. Det er mange flinke folk som jobber der. Når en jobber i kommunal sektor kan en oppleve at det er innsparinger til beinet. I Baos opplevde jeg at det kunne være rom til å gjøre gode tiltak. Tjenestetilbudet var for det meste veldig bra, sier han og legger til:

– Men, sikkerhetsnettet til de som jobbet med de potensielt farlige brukerne, var fraværende.

– Hvilke konsekvenser har det fått?

– Vi har folk som i ettertid sitter med stresskader. I retten nevnte jeg en som ble slått av en bruker. Omsorgsarbeideren fikk hjernerystelse og blir sykemeldt i to uker. Han mister inntekten helt i to uker fordi han er innleid konsulent. Da jeg ba om at Baos skulle dekke sykepengene for en skade som skjedde på jobb, ble det kontant avvist, og Hafrom pekte på at han var innleid, sier Trosby til Fagbladet.

Eierne argumenterte i retten med at det ville bli dyrt å ansette omsorgsarbeiderne. De mener at kommunene har spart penger på å bruke Baos, fordi de brukte konsulenter. Den tidligere daglige lederen fortalte i retten at selskapet sparte rundt 120.000 kr i året i snitt per person som ikke var fast ansatt.

Ingen lovpålagt grenser for fortjeneste

I dag er det ingen lover som begrenser fortjenesten til selskaper som driver omsorgsboliger for psykisk utviklingshemmede. Går en offentlig institusjon med overskudd, går pengene tilbake til det offentlige. En annen forskjell ligger i skattebetalernes mulighet til å sjekke hvordan pengene blir brukt. I dag er lovene slik at velferdsselskaper ikke trenger å offentliggjøre detaljerte regnskapstall. Samtidig har skattebetalerne full innsynsrett i hvordan offentlig drevet omsorg bruker pengene.

– Det er ingen som ville ha drevet et selskap uten å sitte igjen med personlig fortjeneste. Men, her handler det om forholdene og skalaen som jeg mener er problematisk. Eieren kjører rundt i Lexus på skattebetalernes regning og det er tatt ti millioner i utbytte, samtidig som folk sliter med dårlige ansettelsesforhold, sier Trosby. Fagbladet kommer med flere saker om velfersdkonsernet senere denne uken.

Styreleder: – Har ryddet opp i kortbruken

Styreleder i Baos AS, Christian Kjeldstad-Kåsen, avviser tapping av selskapet og sier det har blitt ryddet opp i privat forbruk på selskapets regning.

ØYSTEIN WINDSTAD OG BJØRN GRIMSTAD

oystein.windstad@fagbladet.no - bjorn.grimstad@fagbladet.no

De to eierne av Baos ønsker ikke å stille til intervju med Fagbladet. Styreleder Christian Kjeldstad-Kåsen svarer på vegne av eierne og selskapet, på epost. Styrelederen jobbet også som regnskapsfører for selskapene i konsernet.

– I retten viste to tidligere ansatte til at eierne brukte selskapets penger privat. Har disse godene blitt innrapportert?

– Forholdet ble rettet opp og avsluttet høsten 2017. Godene er håndtert i henhold til skattereglene.

– Har regnskapsfører eller revisor sjekka om det har vært noe privat forbruk fra før 2015 som burde vært innrapportert til skattemyndighetene?

– Jeg er ikke kjent med i hvordan disse forhold har vært behandlet før 2015.

– Baos er ikke "tappet"

– I retten og varselet kom det fram at tidligere daglig leder og avdelingsleder Trosby mener Baos og andre selskap i konsernet har blitt tappa av eierne for rundt 4,5 millionar kroner i året fra 2015 og oktober 2017. Etter at blant anna kortene ble inndratt og husleieprisen justert, mente de at beløpet dreier seg om rundt 3 millioner kroner. Hvordan stiller Baos og styret seg til utsagnet om at selskapene har blitt tappa for tilsammen 12 millioner?

– BAOS AS er ikke "tappet" for penger, og jeg deler ikke tidligere daglig leder og avdelingsleders synspunkt på dette. Eierne har vært ansatt i BAOS AS, og de har følgelig mottatt lønn for sitt arbeid.

– I tidligere intervju under rettssaken viste du til at leieprisene til Baos ikke kan sammenlignes med næringsbygg. Blant annet fordi det er gjort forsterkinger av vindu. Tidligere avdelingsleder Trosby viser til at det eneste forsterkede vinduet er begrenset til ett hus. Videre at de aller fleste byggene dreier seg om vanlige omsorgsboliger, og at leia uansett hvilke tall du sammenligner med, er for høy. Hva sier du til det?

– BAOS AS sine omsorgsboliger er brukertilpasset. Av den grunn kan det ikke foretas en sammenligning med vanlige boliger og næringsbygg ved fastsettelse av leiepris.

– Eierne har jobbet mye

Når det gjelder utsagnene om at Lasse Sandnes og Anita Hafrom hevet lønn uten å jobbe, mener Kjeldstad-Kåsen de er feil. Han kan likevel ikke vise til hvor mye de har jobbet, eller hva de har gjort i disse jobbene, da det ikke finnes noen dokumentasjon på dette:

– Jeg mener de har utført mye arbeid for Baos, men det er mye skjønn i dette. De har jo ikke ført timelister. Det som er sikkert, er at Lasse er aktiv daglig leder i dag, og da jobber han 100 prosent eller mer, sier styrelederen.

– Har overskudd til vanlig på 3-5 prosent

– Trosby sier at kvaliteten på tjenesten til brukerne har vært bra. Men, at de som jobbet der har stått uten sikkerhetsnett. Hva sier du til det?

– Som konsulent tilknyttet BAOS AS har man fått den samme opplæringen som ansatte i BAOS AS. Det er ingen forskjell mellom å være ansatt eller konsulent når det kommer til det fysiske vernet på arbeidsplassen. Både konsulenter og ansatte har rettigheter via NAV, men på noe ulike vilkår. Som konsulent er man selv ansvarlig for å tegne nødvendige forsikringer, noe man også får informasjon om i forbindelse med at man inngår oppdragstakeravtale med BAOS.

– Trosby mener Baos og andre selskaper i konsernet har stått for offentlig sløsing med skattebetalernes penger. Hva sier du til det?

– Selskapet mottar ingen offentlig støtte. Det offentlige representert ved den enkelte kommune/bydel, velger selv om de vil kjøpe tjenester av selskapet. Den offentlige anbudsprosessen er ryddig og transparent, og overskuddsandelen i ett anbud ligger normalt på mellom 3 – 5% av brutto anbudspris.

– Vil ha flere faste ansatte

– I retten ble det vist til at det ville være kostbart for Baos å ansette konsulentene fast og at de ble leid inn for å spare penger. Hva tenker styret om å spare penger på andre måter, som eventuelt mindre utbytte, rimeligere firmabiler og privat bruk av Baos kort?

– Det gis en noe unyansert fremstilling av det som fremkom i retten når det legges til grunn at konsulenter ikke ble ansatt fast fordi man ville spare penger. Siden etableringen av BAOS AS i 2006, har det vært en utvikling i bransjen. Man har gått fra en bransje hvor det i hovedsakelig har vært benyttet konsulenter, til en bransje hvor størsteparten av tjenesteyterne er fast ansatt. Endrede krav i kontraktene med offentlige har nok vært en årsak til de endringene i bransjen man nå ser. BAOS AS har i flere år arbeidet for å øke andelen ansatte, og har en videre plan for dette fremover med målsetting om å avslutte dette arbeidet innen 2021, svarer styreleder Christian Kjeldstad-Kåsen til Fagbladet.

Styreleder: – Har ryddet opp i kortbruken

Styreleder i Baos AS, Christian Kjeldstad-Kåsen, avviser tapping av selskapet og sier det har blitt ryddet opp i privat forbruk på selskapets regning.

ØYSTEIN WINDSTAD OG BJØRN GRIMSTAD

oystein.windstad@fagbladet.no - bjorn.grimstad@fagbladet.no

De to eierne av Baos ønsker ikke å stille til intervju med Fagbladet. Styreleder Christian Kjeldstad-Kåsen svarer på vegne av eierne og selskapet, på epost. Styrelederen jobbet også som regnskapsfører for selskapene i konsernet.

– I retten viste to tidligere ansatte til at eierne brukte selskapets penger privat. Har disse godene blitt innrapportert?

– Forholdet ble rettet opp og avsluttet høsten 2017. Godene er håndtert i henhold til skattereglene.

– Har regnskapsfører eller revisor sjekka om det har vært noe privat forbruk fra før 2015 som burde vært innrapportert til skattemyndighetene?

– Jeg er ikke kjent med i hvordan disse forhold har vært behandlet før 2015.

– Baos er ikke "tappet"

– I retten og varselet kom det fram at tidligere daglig leder og avdelingsleder Trosby mener Baos og andre selskap i konsernet har blitt tappa av eierne for rundt 4,5 millionar kroner i året fra 2015 og oktober 2017. Etter at blant anna kortene ble inndratt og husleieprisen justert, mente de at beløpet dreier seg om rundt 3 millionar kroner. Hvordan stiller Baos og styret seg til utsagnet om at selskapene har blitt tappa for tilsammen 12 millioner?

– BAOS AS er ikke "tappet" for penger, og jeg deler ikke tidligere daglig leder og avdelingsleder sitt synspunkt på dette. Eierne har vært ansatt i BAOS AS, og de har følgelig mottatt lønn for sitt arbeid.

– I tidligere intervju under rettssaken viste du til at leieprisene til Baos ikke kan sammenlignes med næringsbygg. Blant annet fordi det er gjort forsterkinger av vindu. Tidligere avdelingsleder Trosby viser til at det eneste forsterkede vinduet er begrenset til ett hus. Videre at de aller fleste byggene dreier seg om vanlige omsorgsboliger, og at leia uansett hvilke tall du sammenligner med, er for høy. Hva sier du til det?

– BAOS AS sine omsorgsboliger er brukertilpasset. Av den grunn kan det ikke foretas en sammenligning med vanlige boliger og næringsbygg ved fastsettelse av leiepris.

– Eierne har jobbet mye

Når det gjelder utsagnene om at Lasse Sandnes og Anita Hafrom hevet lønn uten å jobbe, mener Kjeldstad-Kåsen de er feil. Han kan likevel ikke vise til hvor mye de har jobbet, eller hva de har gjort i disse jobbene, da det ikke finnes noen dokumentasjon på dette:

– Jeg mener de har utført mye arbeid for Baos, men det er mye skjønn i dette. De har jo ikke ført timelister. Det som er sikkert, er at Lasse er aktiv daglig leder i dag, og da jobber han 100 prosent eller mer, sier styrelederen.

– Har overskudd til vanlig på 3-5 prosent

– Trosby sier at kvaliteten på tjenesten til brukerne har vært bra. Men, at de som jobbet der har stått uten sikkerhetsnett. Hva sier du til det?

– Som konsulent tilknyttet BAOS AS har man fått den samme opplæringen som ansatte i BAOS AS. Det er ingen forskjell mellom å være ansatt eller konsulent når det kommer til det fysiske vernet på arbeidsplassen. Både konsulenter og ansatte har rettigheter via NAV, men på noe ulike vilkår. Som konsulent er man selv ansvarlig for å tegne nødvendige forsikringer, noe man også får informasjon om i forbindelse med at man inngår oppdragstakeravtale med BAOS.

– Trosby mener Baos og andre selskaper i konsernet har stått for offentlig sløsing med skattebetalernes penger. Hva sier du til det?

– Selskapet mottar ingen offentlig støtte. Det offentlige representert ved den enkelte kommune/bydel, velger selv om de vil kjøpe tjenester av selskapet. Den offentlige anbudsprosessen er ryddig og transparent, og overskuddsandelen i ett anbud ligger normalt på mellom 3 – 5% av brutto anbudspris.

– Vil ha flere faste ansatte

– I retten ble det vist til at det ville være kostbart for Baos å ansette konsulentene fast og at de ble leid inn for å spare penger. Hva tenker styret om å spare penger på andre måter, som eventuelt mindre utbytte, rimeligere firmabiler og privat bruk av Baos kort?

– Det gis en noe unyansert fremstilling av det som fremkom i retten når det legges til grunn at konsulenter ikke ble ansatt fast fordi man ville spare penger. Siden etableringen av BAOS AS i 2006, har det vært en utvikling i bransjen. Man har gått fra en bransje hvor det i hovedsakelig har vært benyttet konsulenter, til en bransje hvor størsteparten av tjenesteyterne er fast ansatt. Endrede krav i kontraktene med offentlige har nok vært en årsak til de endringene i bransjen man nå ser. BAOS AS har i flere år arbeidet for å øke andelen ansatte, og har en videre plan for dette fremover med målsetting om å avslutte dette arbeidet innen 2021, svarer styreleder Christian Kjeldstad-Kåsen til Fagbladet.