Her er ti myter om kommuneansatte – se hva som stemmer

Hege Breen Bakken

hege.bakken@fagbladet.no

Vi har sjekket ti av de mest utbredte mytene om kommuneansatte og kommunal sektor, så langt det lar seg gjøre.

Vidar Eriksen

1. Det er kjedelig å jobbe i kommunen

Det er sjelden barna svarer «kommunen» når de blir spurt om hva de skal bli når de blir store. – Kommunal sektor blir sett på som litt traust, uttalte en ingeniørstudent til Aftenposten for noen år siden.

Kommunen har lenge slitt med å tiltrekke seg fagfolk som ingeniører, lærere og sykepleiere.

Kilder: Aftenposten og Sykepleien

Men ifølge Global Employee and Leadership Index 2016, en årlig undersøkelse blant 5.500 tilfeldig utvalgte norske medarbeidere, er arbeidsgleden høyest i kommunal sektor sammenlignet med statlig og privat. Slik har det vært siden begynnelsen av 2000-tallet, selv om pilene går litt opp og ned.

Ifølge Finns jobbb-barometer fra 2016, oppgir 51 prosent av privat ansatte at de kan være interesserte i en jobb i offentlig sektor, mens kun 35 prosent av arbeidstakerne i offentlig sektor er ganske eller svært interessert i å bytte sektor.

De føler seg også mer knyttet til jobben sin enn folk i privat sektor, de er stoltere og føler i større grad enn ansatte i det private at jobben er en viktig del av livet.

Vidar Eriksen

2. Folk som jobber i kommunen er lite effektive

Denne er kinkig. Påstanden forutsetter nemlig at det er et mål å drive kommuner som om de var private virksomheter. Politikere på venstresiden er ikke like begeistret for denne måten å omtale offentlig velferd på. Det er jo ikke alt som kan eller skal måles, som omsorg, trygghet og læring. Og med krav om økt effektivitet, kommer også kommunesammenslåinger, konkurranseutsetting og andre virkemidler som fagbevegelsen og venstresiden ikke liker så godt.

Men hvis vi først skal slå i hjel noen myter, så viser beregninger av Senter for økonomisk forskning (SØF) at landets kommuner de siste årene har blitt mer effektive. Fra 2008 til 2015 har landets kommuner i snitt effektivisert de viktigste velferdstjenestene (skole, barnehage og pleie og omsorg) med drøye 0,5 prosent per år, totalt 3,7 prosent i hele perioden.

Forskerne bak beregningene mener at kommunene kan effektivisere ytterligere 13 prosent i årene fremover, uten at det går ut over tjenestene.

De sier imidlertid ikke noe om hvilke konsekvenser dette vil få for de ansatte.

Vidar Eriksen

3. Ansatte i kommunene er sykere enn i andre sektorer

Ja, det stemmer. Sykefraværet er faktisk høyere i kommunene. Ifølge Navs statistikk over det legemeldte fraværet i 1. kvartal for 2018 er sykefraværet på 7,8 prosent i kommunal sektor mot 5,2 i privat. Det er også høyere enn i staten.

Men mye kan forklares med hvordan arbeidsstyrken er satt sammen, først og fremst med hensyn til kjønn og alder, ifølge en undersøkelse fra 2016. Jo flere kvinner og eldre arbeidstakere, jo høyere sykefravær. Det er også en tendens til at ansatte i barnehager og pleie og omsorg er oftere syke, og disse finnes det flere av i kommunal sektor. Samtidig finnes det tall på at ansatte i private barnehager er mindre syke enn ansatte i kommunale.

Forskerne både her til lands og internasjonalt sliter med å finne forklaringene på denne forskjellen, men diskuterer ulike hypoteser, blant annet kjønn og alder, yrkessammensetningen eller om det rett og slett er mer fokus på sykefravær i privat enn kommunal sektor.

4. Det skjer lite innovasjon i kommunene

Kommunesektoren er kanskje ikke Norges svar på Silicon Valley, men det skjer da ting her også.

Tidligere i år lanserte KS sitt innovasjonsbarometer for Kommune-Norge. Dette viser at tre av fire kommunale virksomheter har gjennomført og tatt i bruk innovasjoner de to siste årene. Og ikke minst snakker veldig mange kommuner om innovasjon og at de har «fokus» på innovasjon.

Selv vurderer KS innovasjonstrøkket som høyt, uten det helt store sammenligningsgrunnlaget. KS-barometeret viser at det er mest innovasjon i grunnskolen og i pleie og omsorg, i mellomstore kommuner og kommuner med middels sentraliseringsgrad. Den vanligste innovasjonen er nye måter å organisere arbeidet på.

5. Kommunene og offentlig sektor har de dårligste lederne

Dette er en påstand som ofte kommer i forbindelse med diskusjoner om lederlønninger. Privat sektor kan friste med høyere lønninger, og dermed får de også bedre ledere, lyder argumentasjonen.

Men det er lite forskning som kan bekrefte dette. Tvert imot viser en undersøkelse fra BI at norske ledere i offentlig sektor skårer høyere både på nytenkning, støtte og målrettet grundighet enn sine kollegaer i privat sektor.

Hvis vi også antar at kommunale ledere i likhet med sine medarbeidere er mer dedikert og knyttet til jobben sin enn i privat sektor, så er det slett ikke noe dårlig skussmål.

6. Kommuneansatte har lav utdanning

Så feil kan man ta.

Utdanningsnivået i kommunesektoren er høyt, og det øker. Ifølge kommunenes eget dataregister PAI er det en svak økning i andel årsverk som utføres av medarbeidere med universitets- og høgskoleutdanning. Det er også en økning i andel årsverk som utføres av ansatte med videregående utdanning og fagbrev. Over 50 prosent av de ansatte i kommunene har universitets- og høgskoleutdanning, i fylkeskommunene over 70 prosent. Dette er en høyere andel enn i privat sektor, men reflekteres ikke alltid i lønnsstatistikken. Ansatte med universitet- eller høgskoleutdanning tjener nemlig mer i privat sektor, og det er større lønnsforskjeller mellom kvinner og menn i privat enn i offentlig sektor.

7. Kommunene er lite serviceorienterte

Forbrukerrådet har siden 2005 kåret den beste servicekommunen hvert år, en test som har fått kritikk blant annet fordi det er vanskelig å sammenligne små og store kommuner.

Samtidig viser tallene at stadig flere kommuner har fått høyere skår og færre kommuner har fått lavere skår.

I tillegg gjennomfører kommunene en rekke brukerundersøkelser innenfor de fleste av sine tjenesteområder. I 2017 ble det gjennomført 522 slike undersøkelser. De fleste undersøkelsene viser en skår på 5 eller mer (der 6 er høyest), med helsestasjon og hjemmetjenesten på topp. Det er likevel store variasjoner mellom kommunene og innad i kommunene.

Vidar Eriksen

8. Kommuneansatte er teknologiske sinker

Kommunene har for lengst erkjent at Internett har kommet for å bli. Noen kommuner har til og med engasjert egne roboter til å ta seg av kommunikasjonen med innbyggerne, med variert hell må det vel være lov å si.

Flere undersøkelser viser at offentlig sektor i Norge og Norden er foroverlent når det kommer til digital utvikling. De samme undersøkelsene viser samtidig at det er mye å hente på kultur, ledelse og kompetanse.

Velferdsteknologi er tatt i bruk i mange av landets kommuner, 60 prosent i 2014. Men det kunne vært mer, ifølge helseminister Bent Høie som mener det går for treigt.

En undersøkelse som Tankesmien Agenda nylig gjorde for Fagforbundet, viser at offentlig ansatte er mer enn klare for et teknologisk skifte. Seks av ti mener at ny teknologi gir mulighet til å løse oppgaver bedre, og over 80 prosent av de spurte oppgir at de er villige til å tilegne seg ny kompetanse for å utføre nye arbeidsoppgaver. Bare 3,5 prosent sier at de ikke er det.

Vidar Eriksen

9. Når du først er ansatt i kommunen, skifter du aldri jobb

Dette er en sannhet med flere modifikasjoner. Tall fra KS viser at den gjennomsnittlige turnoveren, altså andelen som slutter, i kommuner og fylkeskommuner er rundt tolv prosent.

Denne andelen varierer imidlertid med alder. Unge har høyest turnover, og den faller deretter med økende alder fram til gruppen «60 år og eldre».

Det viser seg også at jo høyere krav til utdanning, jo lavere turnover. Ingeniører og undervisningspersonell har lavest turnover mens sykepleiere har høyest.

Noen forskere har sammenlignet turnover i ulike sektorer. Den viser at ansatte i helse, sosial og undervisning har lavere turnover enn mange av næringene i privat sektor. Offentlig administrasjon ligger imidlertid høyt, godt over næringer som industri, bygg og finans.

10. Kommuneansatte er humørløse, grå mus

Noen ba oss knuse myten om det kommunegrå håret. Men hvordan gjør man det?

Googler du «kommunegrått hår», så er det første som dukker opp «Hårfargeguide: Finn håret som kler deg».

Men det er altså dette trauste, usexy og humørløse som kommuneansatte stadig blir beskyldt for å være synonymer med.

Noe vi kanskje skal være litt glade for også? Du ville kanskje ikke satt så stor pris på om saksbehandleren hadde bakgrunn som Ex on the beach-deltaker?

På den annen side fins det kommuner som arrangerer revyer for å vise at også kommuneansatte har selvironi. Som lager musikkvideoer, av varierende kvalitet, for å by på seg selv. Og som for eksempel Aurskog-Høland som i 2007 skulle kåre kommunens mest sexy ansatt. Selv om en av rektorene trodde det var en spøk og mente de heller burde kåret «den mest kreative», var hensikten ifølge informasjonskonsulenten å «ha glimt i øyet og skape litt latter».

At det av og til kan bli for seriøst, viser forslaget til rådmannen i Nesset kommune som i 2013 ville lage regler mot utringninger og kort skjørt. Men da sa de tillitsvalgte og politikerne stopp.