Helge Rønning Birkelund

helge@lomedia.no

Bakgrunnen for klagen til International Labour Organization (ILO) er at den norske regjeringen i 2018 stanset en sykepleierstreik og overlot til Rikslønnsnemda å avgjøre tvisten.

• LO mener arbeidsministeren brøt Grunnloven da hun stoppet sykehusstreiken

Sykepleierforbundet mener regjeringens inngripen strider mot ILO-konvensjonene om retten til å organisere seg og retten til å streike.

• Tillitsvalgte rørt til tårer: Full seier i Rikslønnsnemnda

p

Bakgrunnen er identisk med klagen som endte med at regjeringen fikk kritikk av ILO da den såkalte vaskeristreiken ble stanset med tvungen lønnsnemnd i 2014. Daværende arbeidsminister Robert Eriksson (Frp) stoppet streiken etter bare tre dager, etter at Helsetilsynet hadde sagt at streiken utgjorde en fare for liv og helse.

Vaskeriarbeidernes fagforbund, Industri Energi, sendte en klage til ILO der Norge ble anklaget for å innskrenke streikeretten. Forbundet mente at arbeidsgiverne spekulerte i tvungen voldgift ved å nekte å innvilge dispensasjonssøknader. ILO mener at i slike tilfeller, der en streik kan føre til fare for liv og helse, skal myndighetene i samråd med partene komme fram til etableringen av en minimumstjeneste. På den måten unngår man at streikeretten blir uthulet, samtidig som man unngår fare for liv og helse.

Denne gangen var 55 sykepleiere i sju virksomheter i streik i tre uker, før motparten NHO varslet lockout. Da grep arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie inn av samme grunn – fare for liv og helse.

I november sendte ILO brev til arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H) hvor klagen fra sykepleierforbundet ble presentert, og hvor departementet får en mulighet til å komme med sine merknader til saken.

Svaret foreligger ikke ennå, men det er liten grunn til å tro at regjeringen vil svare at det var brudd på konvensjonene.

• Fagbevegelsen disponerer 20 milliarder kroner: Se hvor mye Fagforbundet har i streikekassa

– Økt minstelønn

Norsk Sykepleierforbund fremmet i 2018 krav om økt minstelønn i tariffavtalen med NHO, til nivået sykepleiere har andre steder. NHO avviste kravet, og 56 sykepleiere ble tatt ut i streik.

– Lockouten fra NHO viser at arbeidsgiverorganisasjonen representerer arbeidsgivere som er villige til å sette pasientenes helse i fare for å skaffe seg et konkurransefortrinn. Dette støttet regjeringen opp om. I stedet for å begrense retten til streik i bedriftene der det kunne oppstå fare for liv og helse, forbød regjeringen videre streik i alle NHOs virksomheter. ILO har gjentatte ganger påpekt at denne fremgangsmåten er i strid med streikeretten. NSF tror også det vil være konklusjonen når ILO behandler NSFs klage, sa daværende forbundsleder, Eli Gunhild By da klagen ble sendt inn.

Myndighetenes adgang til å gripe inn i en streik er begrenset av de folkerettslige forpliktelsene Norge er bundet av. ILO-konvensjon 87 og 98 er de aktuelle avtalene her. Disse omhandler foreningsfriheten, organisasjonsfriheten og retten til å føre kollektive forhandlinger.

p

Praksis fra ILO viser at konvensjonene i begrenset grad gir myndighetene mulighet til å forby retten til streik og til å pålegge tvungen voldgift.

– Regjeringen innrømmet i proposisjonen at NSFs streik ikke ledet til fare for liv og helse. Dermed forelå det ikke noe grunnlag for å stanse streiken i disse virksomhetene. For de øvrige virksomhetene er spørsmålet om disse er «essential services». Det er vi uenige i at de er, fordi det er et høyere omsorgsnivå tilgjengelig, og 500 sykepleiere i streik er ikke nok til at helsetjenesten i landet går ned for telling, sier advokat Magnus Buflod i Norsk Sykepleierforbund til FriFagbevegelse.

Tilliten til nemnda

I tillegg til at Regjeringens innblanding i streiken krever en særskilt begrunnelse, må tvisten løses på en betryggende måte. Det har betydning for både saksbehandling og hvordan Rikslønnsnemnda kommer fram til et resultat.

– Rikslønnsnemnda løste saken ved å fastsette et resultat som var i tråd med NHOs syn, og innebar dårligere vilkår for sykepleiere i NHO-bedrifter målt mot andre arbeidsgiverorganisasjoner, hevder sykepleierforbundet.

NSF tar også opp i klagen tilliten til selve nemnda.

– ILO-konvensjonene setter krav til selve nemndbehandlingen. NSF kan ikke se at dagens ordning er i samsvar med konvensjonsforpliktelsene. Vi har blant annet pekt på at NHO hadde flere representanter i nemnda enn NSF. Akademikerne, YS og Unio har overfor tatt opp med departementet at Rikslønnsnemndas sammensetningen bør endres, sier Buflod.

p

Arbeids- og sosialdepartementet bekrefter å ha fått oversendt klagen fra ILO, og skal redegjøre for statens syn på anførslene fra Norsk Sykepleierforbund i svaret til ILO.

I et administrativt svar fra departementet heter det at arbeidskampen mellom NHO Service og Handel og Norsk Sykepleierforbund ble stanset 20. november 2018 etter at Helsetilsynet konkluderte med at den varslede lockouten fra NHO ville medføre umiddelbar fare for liv og helse.

Den nærmere bakgrunnen for inngrepet er det gjort rede for i Prop. 34 L (2018–2019) Lov om lønnsnemndbehandling av arbeidstvisten mellom Norsk Sykepleierforbund og NHO Service og Handel i forbindelse med tariffoppgjøret 2018 (Pleie- og omsorgsoverenskomsten), som ble vedtatt i Stortinget i desember samme år.