Sara Bell

LEDER FOR FAGFORBUNDET BERGEN

Kronikken ble først publisert i Klassekampen, men i en kortere versjon.

Fagbevegelsen og venstresidens historiske rolle har vært å begrense markedskreftenes nedslagsfelt og skape rom for fordeling, utjevning og demokrati. Hva slags Europa står vi overfor med en svekket fagbevegelse, en fragmentert venstreside og sosialdemokrater som har gått helt over til en nyliberalistisk økonomisk politikk?

For den som drømmer om et Europa som beskytter arbeidere, kvinner og fattigfolk, later EU parlamentet å være en av de minst plausible arenaene for en progressiv endring.

Pompøst og strengt

Den siste uke i mai var jeg i Brussel. Der var jeg en del av den nordiske delegasjonen til arbeidslivskonferansen mellom Trade Unionist Network Europe og venstrepartiene i EU parlamentet, GUE/NGL.

For å komme inn i EUs parlamentsbygning, måtte jeg gjennom et utall sikkerhetsforanstaltninger som jeg vil tippe at koster omtrent like mye som å drifte NAV i Oslo-området.

Vel gjennom den svette køen kunne jeg ikke la være å tenke at hvis IKEA var koblet sammen med Iranske myndigheter, ville de helt sikkert bygget noe som dette. Pompøst, strengt og umulig å finne en rask vei ut av. I den ene gangen hang et vakkert maleri av usikrede bygningsarbeidere som faller ned fra bygningen mot en sikker død. Ironien unnslapp oss ikke.

Ap varsler tøffere linje mot EU

Få overbevisende strategier

I to dager fikk vi glimrende innledninger, greie debatter, gode svar og få overbevisende strategier.

Den italienske delegaten som satt ved siden av meg, fortalte om de italienske fagforeningenes bekymringer, nå som de har fått et fascistisk flertall i regjering.

Uten hell

I minst ti år har de europeiske faglige sammenslutningene og venstresiden i EU parlamentet arbeidet for en EU protokoll som sikrer sosiale rettigheter uten hell. Partene er enige om at de skal fortsette å jobbe for protokollen om den sosiale pilaren, men ingen forventer å se den vedtatt i en overskuelig fremtid.

Det er også enighet mellom fagbevegelsen og venstresiden om at det er et skrikende behov for å stanse kapitalens skatteflukt. Arbeidet for å regulere og skattlegge multinasjonale selskaper og opprette offentlige registre over postkasseselskaper eksisterer derimot i den samme hengemyren som den sosiale protokollen.

Trumfer sosial sikkerhet

På den korte veien mellom hotellet vårt og parlamentet trasket vi forbi lys levende bevis på at hensynet til kapitalens frihet trumfer sosial sikkerhet og trygghet.

Vi passerte utallige mennesker som sov på papp ved tett trafikkerte gater, utenlandske arbeidere uten tenner som tømte søppelet, og skallede menn i dyre dresser så langt øyet kunne se.

Sammen med venstresiden, fagforeningsfolk og noen av verdens fremste økonomer, finnes det god dokumentasjon på, og bred enighet om at markedskreftene tjener vanvittige summer på å systematisk omgå arbeiderrettigheter, knuse fagforeningenes innflytelse og unndra skatt.

Fagforbundet sier nei til EUs energibyrå Acer

Kapitalen må reguleres

Vi vet alle sammen hvordan europeiske arbeidsgivere gir arbeidsfolk drittlønn og dårlig helse og hvordan de trenerer og saboterer ethvert forsøk på å rette opp i forholdene. Disse arbeidsgiverne er godt beskyttet i EU parlamentets korridorer og møterom, og det er ingenting som tilsier at et flertall i parlamentet noensinne vil endre på dette.

Det er kapitalen som må reguleres, ikke den vandrende arbeideren eller landegrensene.

Ødelegger grunnlaget for velferd

Jeg er ikke mot en sosial protokoll. Jeg tror bare ikke at den, hvis den noensinne blir vedtatt, vil ha noen som helst virkning uten mekanismer som regulerer kapitalen.

Så lenge kapitalen får herje, får fascistiske og høyrepopulistiske bevegelser en stadig større oppslutning og en stadig bredere plattform å stå på. Imens fortsetter markedskreftene å ødelegge grunnlaget for velferd for stadig flere mennesker.

De må gjenskape seg selv

Vi har ikke all verden med tid. Det er som om luften står stille i maktens korridorer i Brussel. Utøylet kapitalisme destabiliserer grunnlaget for fred i Europa.

Venstresiden, de europeiske sosialdemokratiske partiene og fagbevegelsen har bruk for kollektivt å tenke utover de begrensningene EU som institusjon representerer. De må gjenskape seg selv som bevegelse og kraft – fra bunnen og opp.