JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Forsker: – Barnevernet overser fedre

FAR I BAKGRUNNEN: Barnevernet er opptatt av å hjelpe mor til å fungere som omsorgsperson, men glemmer ofte far. Noen fedre opplever at de ikke en gang blir informert om at det er opprettet en barnevernssak, ifølge Anita Skårstad Storhaugs doktoravhandling.

FAR I BAKGRUNNEN: Barnevernet er opptatt av å hjelpe mor til å fungere som omsorgsperson, men glemmer ofte far. Noen fedre opplever at de ikke en gang blir informert om at det er opprettet en barnevernssak, ifølge Anita Skårstad Storhaugs doktoravhandling.

Kristin Margrethe Johansen

Barnevernet favoriserer mor framfor far, konkluderer Anita Skårstad Storhaug i sin doktorgrad. Hun etterlyser holdningsendring og nye rutiner for å involvere fedrene.

2016011018450020230821171436

solfrid.rod@lomedia.no

Les også:

Barnevernet lot jente selge sex

Kevin (17) reddet av Marianne

«Hvis mor er rusavhengig eller psykisk syk, setter barnevernet store ressurser inn på å hjelpe henne i mammarollen. Hvis det er far som har problemer, blir han heller bedt om å forlate familien sin».

Slik gjengis kjernen i Storhaugs funn på kjønnsforskning.no, hvor denne saken er den fjerde mest leste i 2015.

– Fedre opplever å bli møtt med gammeldagse holdninger fra barnevernsansatte. Mor blir fortsatt ansett som den viktigste omsorgsgiveren, og fedre som kontakter barnevernet med bekymringsmeldinger om mor opplever å ikke bli tatt på alvor, sier Storhaug.

Les mer:

Ansatte i barnevernet slites ut av kjeft og trakassering

– Barnevernet har jo redda livet mitt

Far lite viktig

Avhandlingen hennes bygger på intervjuer med fedre til barn med tiltak i barnevernet og fokusgruppeintervjuer med saksbehandlere. I tillegg baserer Storhaug seg på spørreundersøkelsen Det nye barnevernet, hvor 715 foreldre med erfaring fra kontakt med barnevernet har deltatt.

Storhaug finner at:

• Barnevernet tilrettelegger for at relasjonen mor–barn skal fungere i langt større grad enn far–barn.

• Fedre som kontakter barnevernet fordi de mener mors oppførsel skader barnet opplever å ikke bli trodd.

• Fedre blir ikke alltid kontaktet når det åpnes en barnevernssak for et barn de ikke bor sammen med.

• Når en saksbehandler avgjør at far ikke er viktig for barnet eller ikke bør ha kontakt, setter barnevernet heller ikke inn tiltak rettet mot far. Dermed vernes ikke barn mot eventuell problematisk kontakt med far.

• Mors beskrivelser av far tillegges stor vekt. Hvis hun framstiller far i et dårlig lys, hender det at saksbehandler lar være å kontakte far.

• Når mor blir psykisk syk, setter barnevernet inn tiltak. Når far blir syk, forventer barnevernet at mor kompenserer og beskytter barnet.

• Følg fagbladet.no på Facebook

Ikke tid til far

Storhaug peker på flere forklaringer på det hun mener er en åpenbar forskjellsbehandling.

Halvparten av alle barn som er i kontakt med barnevernet bor ikke sammen med far, og mange har begrenset kontakt. Å skulle involvere disse fedrene i barnas liv i en situasjon hvor mor sliter, er krevende.

– Saksbehandlerens tidspress oppgis som en årsak til at far ikke involveres i slike tilfeller. I tillegg er mange saksbehandlere usikre på om lovverket åpner for å informere en forelder som ikke har daglig omsorg for barnet, sier Storhaug til kjønnsforskning.no.

• Ansatte i barnevernet stiller ekstra for flyktningbarna

Juridisk gråsone

Storhaug mener uklarheter mellom Barnevernloven og Barneloven bidrar til forvirring om informasjon og taushetsplikt. Barneloven gir foreldre uten foreldreansvar rett til å bli informert om barnet, mens opplysninger om den andre forelderen kan være taushetsbelagt. I barnevernssaker kan det være vanskelig å skille hva som er det første og siste, påpeker Storhaug.

Det er uklarheter mellom Barnevernloven og Barneloven som fører til denne forvirringen. Barneloven sier at også foreldre uten foreldreansvar har rett på opplysninger om barnets situasjon. Forhold som gjelder den andre forelderen kan derimot være taushetsbelagt. Mors psykiske helse er i utgangspunktet taushetsbelagt, men er også avgjørende for barnets omsorgssituasjon. Dermed kan det likevel være riktig å informere far.

Ansatte i barnevernet slites ut av kjeft og trakassering

Rutiner og holdninger

Forskeren mener barnevernet trenger nye rutiner for å bli bedre på å involvere begge foreldrene. Enda mer påkrevd er en holdningsendring, mener Storhaug.

– Barnevernet jobber selvsagt med mange saker hvor fedre har en negativ påvirkning på barnet sitt. Det må tas hensyn til, men jeg opplever at holdningene er ureflekterte. Negative erfaringer med noen fedre bør ikke få danne grunnlag for negative forventninger til fedre som faktisk kan være en ressurs, sier hun til kjønnsforskning.no.

Forskeren har flere eksempler i sitt materiale hvor far får beskjed om å flytte ut, fordi barnevernet mener mor da har større sjanse for å beholde omsorgen for barnet. Når far så har flyttet ut, forholder ikke lenger barnevernet seg til ham. Men det kan godt hende at han fortsetter å ha kontakt med mor og barn selv om han har en annen bostedsadresse.

Barn kan få rett til barnevern

Trenger flere menn

Flere mannlige ansatte kan også bidra til et mer nyansert syn på mor og far som omsorgspersoner, tror Storhaug. Av de 14 saksbehandlerne hun intervjuet var bare to menn.

Noen av de intervjuede saksbehandlerne mener at de og deres kolleger over tid har blitt bedre til å se far. Andre oppgir at de aldri har tenkt over disse spørsmålene før de ble intervjuet.

Barnevernet mangler fagansatte

Kjenner seg ikke igjen

Sosionom Håvard Solberg jobber i barnevernet i Fredrikstad, en barnevernstjeneste som har vært opptatt av å rekruttere menn og der en rask opptelling viser at åtte av rundt 60 saksbehandlere er menn. Han kjenner seg ikke igjen i bildet av et barnevern som forskjellsbehandler mødre og fedre.

– Dette er individuelle vurderinger fra sak til sak i forhold til lovverket. Jeg har ikke tenkt at vi gjør forskjell på mor og far. Om det er fordi vi er flere menn her har jeg ingen formening om, sier Solberg.

Omsorgens annet kjønn

En selvfølge å informere far, mener Håvard Solberg i barnevernet i Fredrikstad.

En selvfølge å informere far, mener Håvard Solberg i barnevernet i Fredrikstad.

Eirik Dahl Viggen

Han mener det er en selvfølge at den forelderen som ikke bor sammen med barn blir orientert når barnevernet kommer inn i bildet, så sant det ikke er spesielle grunner til det motsatte. Samtidig er det naturlig at barnevernet har mest kontakt med den forelderen som har omsorgen, påpeker Solberg. Statistisk sett er det oftest mor.

Barnets beste

Sosionomen kjenner igjen den juridiske gråsonen som Storhaug peker på, der informasjon om barnet kan komme i konflikt med taushetsplikten.

– Vi må alltid spørre hva det gagner barnet at vi deler av informasjon og vurdere dette i forhold til aktuelle lovverk. Barnets beste er det vi styrer etter, samtidig som vi også skal verne foreldrene, påpeker Solberg.

Få nyhetsbrevet vårt her:

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Michael Brøndbo

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utviklingsredaktør:
Vidar Eriksen
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Telefon:
23 06 40 00
Adresse:
Møllergata 10, 0179 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy