Fra hjelpetrengende til selvhjulpen

Moderne praksis etter at ansatte tok fagskolen

LIKE SPREK: Etter noen ukers trening med hjemmetjenesten lever Anne Nilsen livet omtrent som før. Med styrkete ryggmuskler kan hun både danse og vanne tross osteoporose.

LIKE SPREK: Etter noen ukers trening med hjemmetjenesten lever Anne Nilsen livet omtrent som før. Med styrkete ryggmuskler kan hun både danse og vanne tross osteoporose.

Erik M. Sundt

Her klarer brukerne seg selv. Det er resultatet av et tett samarbeid mellom fagskolen og hjemmetjenesten i Gjøvik.

2016062310313420160627135250

«Hverdagsrehabilitering er brukermedvirkning på sitt beste. Her deltar bruker selv aktivt til å forme livet sitt.»

Solveig Skar

«Fysisk aktivitet er den beste forebygging av fall og skader.»

Kirsti Fosnes

karin.svendsen@fagbladet.no

Kirsti Forsnes og fire andre hjelpepleiere i Gjøvik tok viderutdanning på fagskole. Med ny kunnskap om hverdagsrehabilitering er livet et helt annet - for anstatte, og ikke minst for brukerne.

Les også: • Frisk av vennlig omsorg og trening

Flere brudd i ryggen

En høstdag i fjor tok Anne Nilsen (64) ei vannbøtte i hver hånd og gikk bort til drivhuset for å vanne. Plutselig fikk hun akutte og sterke smerter i ryggen. Resten av sesongen måtte mannen ta seg av blomster og tomater, for Anne fikk konstatert flere brudd i ryggen og diagnosen osteoporose.

Hun kom hjem sent en kveld etter sykehusopphold og rehabilitering. Neste dag kom Kirsti Fosnes, hjelpepleier med videreutdanning i rehabilitering, fra hjemmetjenesten innom. Hun oppfordret Anne til å tenke over hva som var viktigst for henne å få til. Sammen skulle de trene for å nå målet.

Les også: • Skal klare mest mulig selv

Samarbeid med fagskolen

Takket være godt samspill mellom kommune og fagskole har hjemmetjenesten i Gjøvik forlatt gammelmåten å drive på, som Solveig Skar uttrykker det. Hun er tjenesteleder for hjemmetjenester og hadde i årevis lengtet etter den dagen de kunne løse oppgavene på nye måter.

– Vi hjalp jo folk i hjel.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

HJEM TIL MEG: – Jeg var ikke i stand til å reise noe sted for å trene, så det var avgjørende at dere kom til meg, sier Anne Nilsen til hjemmetrener Kirsti Forsnes.

HJEM TIL MEG: – Jeg var ikke i stand til å reise noe sted for å trene, så det var avgjørende at dere kom til meg, sier Anne Nilsen til hjemmetrener Kirsti Forsnes.

Erik M. Sundt

Så kom Fagskolen med tilbud om videreutdanning i rehabilitering og praksis på egen arbeidsplass.

– Endelig skjønte noen at folk ikke kan ta permisjon fra jobben for å skaffe seg praksis et annet sted, sier Skar.

Når studiet attpåtil gir en kompetanse hun lenge har ønsket, var det bare å oppfordre de ansatte til å kjøre på. Hennes minste bekymring er at den økte kompetansen gir rett til 15.000 kroner ekstra i lønn.

– Det er viktig for meg at helsefagarbeiderne får høyere kompetanse. De er jo tettest på brukere og pasienter.

Monica Rustad, avdelingsleder helse og oppvekstfag ved Fagskolen Innlandet, sier at skolen har hatt stor nytte av tett samarbeid med hjemmetjenesten i kommunen.

– Vi har fått gode innspill til studiet ved å få innsikt i hva som kan gi bedre tjenester.

Les også: • Går tur og trener med brukerne

Systematisk kartlegging

Fem helsefagarbeidere fra hjemmetjenesten begynte på videreutdanningen i 2013. Da de var ferdig med prosjektoppgaven hvor de hadde utarbeidet nytt kartleggingsverktøy og nye rutiner for innkomstsamtaler, tok det ikke lang tid før hele hjemmetjenesten i Gjøvik la om praksisen.

Siden mars 2015 har alle ansatte som møter nye brukere, stilt opp med den samme startkonvolutten. Gjennom en eller flere samtaler kartlegger de brukerens livssituasjon, funksjonsnivå, interesser, motivasjon og behov.

– Nå behandler vi alle likt, sier Solveig Skar.

Hun mener innsatsen både er blitt mer systematisk, rettferdig og bedre ved at innsatsen er flyttet fra passiviserende avlastning til opplæring og trening. For tjenestelederen veier det tungt at brukerne har fått bedre tjenester, men også at hverdagsrehabilitering er samfunnsøkonomisk lønnsomt.

Få Fagbladets nyhetsbrev her

Involverte alle kollegene

Etter avtale med arbeidsgiver avklarte de fem ansatte tidlig i studiet at temaet for deres felles prosjekt var kartlegging av nye brukere. De ville undersøke om et nytt kartleggingsskjema ved innkomstsamtalen kunne føre til at de var bedre forberedt til første møte med ny bruker og til bedre tjenester.

Studentene utførte en spørreundersøkelse blant kollegaene. Det kom fram at mange av de ansatte hadde liten kunnskap om brukers hjemmesituasjon og ressurser. De visste heller ikke mye om hvilke tiltak som skulle utføres hos den enkelte og hvorfor.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

TAR ANSVAR MED VÅR HJELP: – Nå lærer vi brukerne det de trenger for å leve selvstendig, sier Solveig Skar.

TAR ANSVAR MED VÅR HJELP: – Nå lærer vi brukerne det de trenger for å leve selvstendig, sier Solveig Skar.

Erik M. Sundt

– Alle som var på jobb en bestemt uke, fikk prøve ut førsteutkastet til nytt kartleggingsskjema og foreslå endringer, forteller Kirsti Fosnes, en av studentene. Hun understreker at absolutt alle, uavhengig av yrkestittel og ansettelsesforhold, ble inkludert, siden de alle møter brukerne.

Undersøkelsen av hvordan nye brukere var blitt møtt, kommentarer og forslag til endringer viste ifølge Fosnes at hjemmetjenesten hadde et stort forbedringspotensial. Konklusjonen var at hjemmetjenesten trengte et nytt system for kartlegging og prosedyrer. I prosjektperioden utarbeidet studentene derfor et nytt kartleggingsskjema som ble prøvd ut i fire avdelinger og som nå brukes ved alle førstegangssamtaler med nye brukere i hele hjemmetjenesten i Gjøvik.

Følg Fagbladet på Facebook

Prøver å motivere

Hver avdeling i kommunens hjemmetjeneste har nå et hverdagsrehabiliteringsteam. Teamet består av flere helsefagarbeidere og sykepleiere som samarbeider tett med ergo- og fysioterapeut. Etter innkomstsamtale og kartlegging vurderer teamet om brukeren kan ha nytte av hverdagsrehabilitering. I så fall følger en samtale med informasjon rundt tilbudet før målsamtalen hvor brukers ønsker og behov er avgjørende for hva vedkommende skal få hjelp til å trene på.

– Vi avklarer også brukers motivasjon og forventninger til oss ganske tidlig, forteller Kirsti Fosnes.

Nye brukere er langt lettere å motivere enn gamle.

– Men vi prøver å motivere også dem hvis vi tror de kan ha nytte av hverdagsrehabilitering. Hvis jeg for eksempel kommer til en bruker som beklager seg over at jeg kommer sent, har jeg en gyllen mulighet til å spørre om det ikke hadde vært fint å slippe å vente på besøk fra hjemmetjenesten. Det hender de fristes til å begynne å trene seg opp til et mer uavhengig liv. Men vi må respektere at ikke alle vil, mener hun.

Trente hjemme

I tilfellet Anne Nilsen var det aldri tvil om at hun kunne ha nytte av hverdagsrehabilitering, og at hun var motivert.

– Det viktigste for meg var å kunne sove i senga mi igjen og å leke med barnebarna, forteller 64-åringen. Fra hun kom hjem og ei tid framover var hun ute av stand til å ta seg opp til soverommet i annen etasje.

– Jeg turte heller ikke å legge meg for å sove i senga, forteller hun. Hun våknet av smertene ved den minste bevegelse, og fikk etter hvert tilrettelagt seng nede i stua med store puter og sengehest. Hun fikk også vedtak på hverdagsrehabilitering for blant annet å styrke ryggmusklene og øke stabiliteten slik at risikoen for nye brudd ble mindre.

– Det var helt avgjørende at de kom hit og gjorde øvelsene sammen med meg, sier hun. For et halvt år siden var hun ikke i stand til å sette seg i en bil for å bli kjørt til trening.

I dag er Anne like selvstendig som hun var før hun fikk osteoporose og i bedre form. Hun gleder seg over arbeidet i drivhuset, leker med barnebarna og gjør litt husarbeid. Bare golvfilla og støvsugeren må hun overlate til mannen.

– Nå har jeg til og med dansa på stuegolvet, smiler hun.

Anne Nilsen gjør nå øvelsene på egen hånd et par ganger i uka etter at hjemmetjenesten trakk seg ut etter fire ukers trening og fire ukers oppfølging.

Fagskole

Fagskoleutdanningene er korte, yrkesrettede utdanninger som bygger på videregående opplæring eller tilsvarende realkompetanse. Fagskoleutdanning er et alternativ til høgskole- og universitetsutdanning. De fleste utdanningene i helse- og oppvekstfag gjennomføres på deltid og kan derfor kombineres med jobb.

Prosjekt hverdagsrehabilitering

Fem ansatte med fagbrev gjennomførte videreutdanning i rehabilitering på fagskolenivå. En del av utdanningen var å gjennomføre et prosjekt på egen arbeidsplass. Prosjektet resulterte i et nytt spørreskjema for kartlegging av nye brukere i hjemmetjenesten. Dette kartleggingsverktøyet inngår nå i ei pakke som brukes ved alle førstegangssamtaler, blant annet for å få oversikt over brukers potensial for rehabilitering ved hjelp av trening. Hverdagsrehabilitering er innført som prosedyre der det er hensiktsmessig. Tilbud om hjemmetrening gis hjemmeboende som er motiverte, som forstår instruksjoner og som antas å ha nytte av hverdagsrehabilitering

Suksessfaktorer

På kort tid ble studentenes videreutdanning og prosjekt omsatt i endret praksis. Kirsti Fosnes, en av dem som tok videreutdanningen, nevner flere grunner:

• Kommunen hadde allerede pekt ut hverdagsrehabilitering som et satsingsområde for hjemmetjenesten.

• Ansatte ble oppmuntret til og fikk tilbud om videreutdanning.

• Samarbeidet mellom fagskolen og kommunen fungerte.

• Studiet var praksisnært slik at studentene kunne bruke utdanninga umiddelbart.

• Lederne la til rette slik at vi fikk tid til å arbeide med prosjektet.

.

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Simen Aker Grimsrud (konst.)

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Telefon:
23 06 40 00
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Besøksadresse:
Keysers gate 15 (4. etasje), Oslo
Postadresse:
Postboks 7003, St. Olavs plass, 0130 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy