Aslak Bodahl

aslak@lomedia.no

Regjeringens skattlegging av såkalte frikort for ansatte i kollektivselskaper gjelder fra 1. januar i år.

– Jeg føler meg lurt, og det er helt skandaløst å komme med nye skatteregler på så kort varsel i midten av desember, sier bussjåfør Kjell Arne Myrvoll til FriFagbevegelse.

Over 20.000 kroner mer

Myrvoll jobber som bussjåfør for Nettbuss i Vanylven kommune i Møre og Romsdal. Det har han gjort i 31 år. Han vil i mye større grad enn sjåfører i andre fylker merke de nye skatteskjerpelsene.

Endringen betyr at man vil skatte av frikortet som om det er en del av alminnelig inntekt, men egenandelen vil trekkes fra. Frikortet han får gjelder for hele fylket i ett år om gangen og har en markedsverdi på cirka 30.000 kroner.

Det utgjør 10.320 kroner ekstra i skatt – gitt at inntektsskatten er på 34,4 prosent. Beskatningen øker dersom det er flere familiemedlemmer som nyter godt av ordningen med frikort. I Myrvolls tilfelle har både kona og barnet hans ett frikort hver.

Fordi fordelen av fribilletter nå skal skattlegges, betyr det en samlet skatteskjerpelse på cirka 30.000 kroner. Det er over 20.000 kroner mer i ekstraskatt enn en kollega i Oslo med ektefelle og ett barn.

• Dette er lønna i over 300 yrker

Vurderer å slutte

Om man i Oslo får et frikort som selges for 7.000 kroner i året, og betaler 500 kroner i egenandel, vil man måtte betale inntektsskatt på 6.500 kroner mer i 2019. Med en inntektsskatt på 34,4 prosent vil dette utgjøre 2.236 kroner ekstra i skatt.

– Jeg har i alle år ligget lavt i lønnsforhandlingene fordi frikortet har vært sett på som utsatt lønn. Nå vurderer jeg å slutte i jobben. En skatteskjerpelse på nesten 30.000 kroner på en lønn som det knapt er mulig å leve av, er helt håpløst, sier Myrvoll.

Frikortet bruker Myrvoll i begrenset grad og i hvert fall ikke over hele fylket. Bussjåføren er bosatt helt sør i Møre og Romsdal nær grensen til Sogn og Fjordane.

– Det er store avstander, og jeg har mindre muligheter til å benytte meg av kortet innover i fylket enn de som bor mer sentralt i Ålesund eller Molde. De kan disponere kortet i mange ulike retninger og i et mye større område. Jeg må dessuten betale for alle turene som krysser grensen til Sogn og Fjordane, sier han.

Innskjerpelsen faller heller ikke i god jord hos Yrkestrafikkforbundet (YTF). Forbundsleder Jim Klungnes er ikke nådig. Han sier at ansatte i bransjen lar seg provosere av at skattemyndighetene tar strupetak på fribilletter for bussjåfører med denne forskriften.

• De med millionlønn får fire ganger mer i skattekutt enn folk flest. Sjekk lista

Lite gjennomtenkt

– Frikortet har vært en tariffestet rettighet nesten siden tidenes morgen. Mens de nye reglene for skatt på private flyreiser betalt med bonuspoeng opptjent i jobb, gjelder skattlegging av faktisk bruk, blir bussjåfører skattlagt for den maksimale markedsverdien av frikortet, sier Klungnes, som synes det det blir flere utilsiktede konsekvenser av at frikortet nå skal skattlegges.

– Endringen virker derfor lite gjennomtenkt, sier han.

– Med den skattleggingen det her legges opp til, er det kun de færreste sjåførene som kommer til å ta ut frikortet. Markedsverdien på frikortet for sluttbrukeren vil dessuten i mange fylker bli veldig høy sammenlignet med den reelle markedsverdien. Dette vil slå ulikt ut for de ansatte, avhengig av hvor de bor i landet. Skal reglene endres, må det gjøres på en rettferdig måte og sikre likebehandling, påpeker han.

• Følg oss på Facebook

Fribeløp på 7.000

Finansdepartement varslet i begynnelsen av januar at en nærmere presisering av hvordan regler for fribilletter og skatt på fordeler skal håndteres ville komme i løpet av kort tid.

I den nye forskriften som strammer inn reglene for personalrabatter og fribilletter i transportsektoren, er det satt et fribeløp på 7.000 kroner for rabatter man oppnår gjennom jobben.

«Ansatte i busselskap kan dermed tilbys årskort med markedsverdi opptil 14.000 kroner til halv pris uten at det utløser skatteplikt, forutsatt at de ikke mottar andre personalrabatter». Slik formulerer statssekretær Cecilie Brein-Karlsen (Frp) seg i sitt svarbrev til Norsk Transportarbeiderforbund.

Det er en klar hovedregel fra Finansdepartementet at omsetningsverdien skal legges til grunn og at det tilsvarer prisen i sluttbrukermarkedet. Hensikten er, ifølge Brein-Karlsen, å bidra til at samme varer og tjenester i størst mulig grad verdsettes likt.

• Disse nye lovene og reglene gjelder i arbeidslivet fra nyttår

Forandrer ikke noe

Svaret fra Finansdepartementet stadfester imidlertid det YTF har fryktet hele tiden.

– Vi tolker svaret dithen at man kan trekke fra et skattefritt beløp på 7.000 kroner fra markedsverdien på frikortet. I tillegg mener vi man må legge til grunn en mer reell markedsverdi – og den er ikke tre ganger så høy i Møre og Romsdal som i Oslo slik prisen tilsier, sier Klungnes.

– Kollektivtilbudet i for eksempel Møre og Romsdal er jo langt, langt dårligere enn i Oslo. Derfor må det legges til grunn at markedsverdien av frikortet er langt lavere enn prisen på 30.000 kroner, understreker han.

Innskjerpelsen vil også ha andre negative ringvirkninger, ifølge forbundslederen.

– Konsekvensene vil være dårligere rekruttering til yrket og enda mer kjøring av privatbil. Dette er en bransje med høy snittalder, og en innstramming av skatteplikten vil ikke bidra med noe som helst i positiv retning, mener Klungnes.

Klarere regler

Ifølge Finansdepartementet er hensikten med endringene om personalrabatter å gi klarere regler for hvor store fordeler som kan gis skattefritt. Dette har vært nødvendig fordi de tidligere reglene var skjønnsmessige og derfor vanskelig å forholde seg til.

– I tillegg er det mye som tyder på at det i en del bransjer har vært gitt rabatter som går langt utover det reglene var ment for, uten at dette har vært skattlagt. Vi antar for øvrig at eksempelet fra Møre og Romsdal ville vært skattepliktig også etter de tidligere reglene, da neppe noen ville anse det som rimelig at en ansatt kan motta fordeler til 90.000 kroner skattefritt, sier kommunikasjonsrådgiver Kristina Storeng i Finansdepartementet til Fri Fagbevegelse.

Skattlegging av frynsegoder, som frikort for bussjåfører, bygger på at det er den økonomiske fordelen som arbeidstaker mottar som det skal skattes av.

– Det vil si at skattepliktig inntekt av et busskort vil avhenge av hva den ansatte betaler for kortet, i tillegg til markedsverdien av kortet. Dette gjelder uavhengig av geografi, og er grunnleggende for hvordan skattesystemet er innrettet, påpeker Storeng.

• Meld deg på nyhetsbrevet vårt

Mangler rapportering

Finansdepartementet er kjent med at det i noen tilfeller har vært gitt betydelige verdier uten at det har blitt rapportert eller skattlagt. På grunn av at disse fordelene ikke har vært rapportert, har heller ikke departementet hatt full oversikt over hva som finnes av ordninger.

– Det ble derfor lagt stor vekt på å forsøke å få mest mulig opplysninger om dette i forbindelse med høringen og innspillmøtet med parter i arbeidslivet og andre, uten noe konkret resultat. Det kom likevel fram at det er store forskjeller mellom ulike bransjer, sier Storeng.

– Vi har derfor ikke kunnet være konkrete på hvor store konsekvenser endringene ville få for den enkelte, men i stedet lagt vekt på klare regler som gir like muligheter til å kunne oppnå skattefrie rimelige personalrabatter på tvers av bransjer. Vi var også tydelige på at endringen kan innebære en innstramming for ansatte som tidligere har fått rabatter som går utover de grensene som nå gjelder, forklarer hun.