Endringer for arbeidstakere i 2019

Disse nye lovene og reglene gjelder i arbeidslivet fra nyttår

Fortrinnsrett for deltidsansatte er styrket – det en av endrtingene som gjelder fra nyttår. (Illustrasjonsfoto)

Fortrinnsrett for deltidsansatte er styrket – det en av endrtingene som gjelder fra nyttår. (Illustrasjonsfoto)

colourbox

Kravene til fast ansettelse er skjerpet og fortrinnsretten for deltidsansatte er styrket. Dette er av noen lovendringene som kan få betydning for ditt arbeidsforhold. Les oversikten over nye lover og regler her.

2019010411431120190104114345

kathrine.geard@fagbladet.no

I løpet av fjoråret vedtok Stortinget en rekke endringer i lover og regler som regulerer arbeidslivet og innvirker på folks jobbhverdag og arbeidsvilkår.

Fortrinnsrett for deltidsansatte

Endringer i Arbeidsmiljøloven, som trådte i kraft 1. januar 2019, innebærer at deltidsansatte har fått styrket fortrinnsretten til ledige stillinger.

Også tidligere hadde kvalifisert deltidsansatt rett til å øke sin stilling framfor nyansettelser i virksomheten dersom det kunne gjennomføres uten vesentlig ulempe for arbeidsgiver.

Regelen ble forstått som at den som gjorde fortrinnsrett gjeldende, måtte ta hele den utlyste stillingen, med mindre partene ble enige om noe annet.

Den nye bestemmelsen sier at fortrinnsretten også kan gjelde en del av en utlyst stilling.

Det betyr eksempelvis at en arbeidstaker som ønsker å utvide fra 60 til 80 prosents stilling kan kreve 20 prosent av en utlyst full stilling. Den utlyste stillingen blir da tilsvarende redusert.

Redd for konsekvensen

Fagforbundets leder Mette Nord mener denne endringen er litt både og.

– Det er bra at deltidsansatte får mulighet til å øke sin stilling. Samtidig er jeg redd en god intensjon kan få stikk motsatt virkning og øke omfanget av deltid, sier hun og viser til at Fagforbundet har som mål å gi folk fulle stillinger.

– Dersom fulle stillinger vi har blir brukket opp er konsekvensen mer deltid, men flere i større stillingsbrøker. Jeg er skeptisk til et virkemiddel som bryter opp fulle stillinger. Resultatet kan bli at man sitter igjen med masse smått og mer komplisert turnus.

Det hører med til bildet at fortrinnsretten fortsatt er betinget av at den ikke innebærer vesentlige ulemper for virksomheten, og regelverket definerer ikke klart hva «vesentlig ulempe» er.

Tvister som gjelder fortrinnsrett blir avgjort i Tvisteløsningsnemnda. Fra nyttår har avgjørelser i denne nemnda samme rettskraft som dommer avsagt i domstolene.

Innleie av bemanningsforetak

Virksomheter har fortsatt adgang til innleie fra bemanningsforetak, men en regelendring innebærer at bare virksomheter som har tariffavtale med fagforeninger med innstillingsrett etter arbeidstvistloven, kan inngå slik avtale.

Det vil si fagforeninger med minst 10.000 medlemmer. Der det allerede er inngått avtale med fagforening uten innstillingsrett, medfører en overgangsregel at de nye bestemmelsene først blir innført 1. juli 2019.

Forskningsleder i Fafo, Kristin Alsos, som har forsket på innleie og utleie av arbeidskraft, karakteriserer dette som en betydelig innstramming.

Hun mener bemanningsselskapene nå blir tvunget til å endre sine ansettelseskontrakter slik at de ansatte får mer forutsigbarhet når det gjelder arbeidsmengde.

– Dette kan by på utfordringer for bemanningsselskapene, men det gjenstår å se hvordan de vil tilpasse seg det nye regelverket, sier hun til Fafos nettavis arbeidslivet.no.

Alsos mener endringen først og fremst får betydning for bransjer der man bruker innleie for å møte svingninger i produksjonen.

Nord mener innstrammingen i innleie fra bemanningsbyråer er et bra tiltak.

– I utgangspunktet mener vi at bedrifter bør bruke egne ansatte og ikke innleid arbeidskraft fra bemanningsforetak, men dette er iallfall en innstramming i riktig retning, sier hun.

Diettpenger

Det er også innført en endring når det gjelder skatt på diettpenger.

Før slapp man skatt dersom diettpengene holdt seg innenfor statens satser. Nå må arbeidstakere skatte av diettpenger på jobbreiser dersom summen overstiger en skattefri sats på 578 kroner for reiser med overnatting på hotell.

Satsen gjelder både innenlands- og utenlandsreiser. På dagsreiser av mellom 6 og 12 timers varighet er den skattefrie satsen 200 kroner.

Det er også innført en samlet øvre grense for reisefradrag på 97.000 kroner som gjelder for reiser innenfor og utenfor EØS.

De nye reglene for skatt på diettpenger betyr at innstrammingen for vanlige folk fortsetter. Mer av det som er knyttet til arbeid skattlegges, mener Mette Nord.

– Her tar man fradrag på utgifter vanlige pendlere har, mens andre slipper unna med skatteletter. Dette står i motstrid til tydelig uttalte forventninger om at det er viktig at folk er villige til å flytte på seg. De strammer jo inn det som skal kompensere for økte utgifter folk har i forbindelse med arbeidsreiser.

Forskuddstrekk på tips

Det er ikke nytt at arbeidstakere som mottar tips gjennom jobben skal skatte av det.

Men nå må arbeidsgivere foreta forskuddstrekk og betale arbeidsgiveravgift av tips den ansatte mottar.

Mette Nord påpeker at tips arbeidstakere mottar alltid har vært skattet skjønnsmessig. At arbeidsgiver nå skal foreta forskuddstrekk innebærer en byråkratisering som hun er litt skeptisk til.

Fast ansettelse

Det er gjort endringer i Arbeidsmiljølovens regler om fast ansettelse og krav til skriftlig arbeidsavtale.

Endringen innebærer en noe utvidet adgang for arbeidstakere til å kreve fast ansettelse.

Tidligere kunne arbeidstakere som hadde vært sammenhengende midlertidig ansatt kreve fast stilling etter tre år.

Arbeidstakere som hadde midlertidig ansettelse som følge av at arbeidet var midlertidig kunne kreve fast ansettelse etter fire år.

Nå kan arbeidstakere som har vært midlertidig ansatt i tre år kreve fast stilling dersom den midlertidige ansettelsen skyldes en kombinasjon av de to alternativene. Det vil si at ansatt som først har hatt et vikariat og etterpå vært midlertidig ansatt i en stilling der arbeidet er av midlertidig art, kan kreve fast ansettelse etter tre år.

Reglene får trolig mest betydning ved innleie fra bemanningsbyråer der innleie ofte skjer på forskjellig grunnlag.

Selv om hovedregelen i arbeidsforhold er at arbeidstaker skal ansettes fast, var ikke fast ansettelse tidligere definert i loven. Dermed oppsto typer av arbeidskontrakter som anses å være i gråsonen for hva som er lovlig.

For eksempel ansettelseskontrakter hvor ansettelsen er fast, men omfanget av stillingen udefinert, slik som for tilkallingsvakter. Nå sier reglene at lovlig fast ansettelse krever at den er løpende og tidsubegrenset, at lovens regler om opphør av arbeidsforhold gjelder, og at arbeidstakere sikres forutsigbarhet for arbeid i form av reelt stillingsomfang.

Dagpenger og permittering

Det er innført en endring i dagpengeordningen som innebærer at begrensningen på 6G i folketrygdloven skal gjelde inntekten i hvert enkelt av de tre siste årene før søknadstidspunktet, i stedet for gjennomsnittet.

Det betyr at beregningen av 6G-begrensningen blir den samme for dagpenger som for arbeidsavklaringspenger, sykepenger og uførepensjon.

Arbeidsgiver har plikt til å betale permitteringslønn og annet arbeidsvederlag i starten av en permittering.

Denne arbeidsgiverperioden, som den kalles, er nå økt fra 10 til 15 dager.

Den etterfølgende perioden der arbeidsgiver er fritatt for lønnsplikt er redusert fra 49 til 26 uker i løpet av en periode på 18 måneder. Deretter gjeninntrer lønnsplikten.

Foreldrepengeordning

Til slutt tar vi med foreldrepengeordningen som påvirker nybakte foreldres permisjon fra arbeid.

Regjeringen har tidligere utvidet antallet permisjonsuker som er reservert for far og mor fra ti til 15 uker.

Foreldre som velger 100 prosent uttak i 49 uker får 15 uker hver og 16 uker til fordeling. Nå skal perioden deles i tre også ved 80 prosent uttak i 59 uker.

Det betyr at foreldre får 19 uker hver og 18 uker til fordeling, der de tidligere fikk 15 uker hver og 26 uker til fordeling.

Les også

• Hver krone investert i arbeidsmiljø gir 2, 2 kroner tilbake

• Arbeidsmiljøloven er ikke skrevet for dem som jobber for anbudsvinnere

Ansvarlig redaktør:
Hege Breen Bakken
Redaksjonssjef:
Simen Aker Grimsrud (konst.)

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt:
Redaksjonen
Telefon:
23 06 40 00
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Besøksadresse:
Keysers gate 15 (4. etasje), Oslo
Postadresse:
Postboks 7003, St. Olavs plass, 0130 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy