Hver krone investert i arbeidsmiljø gir 2,2 kroner tilbake, ifølge forskere
Et godt arbeidsmiljø handler om hvordan vi jobber og ikke antall frynsegoder, ifølge Pål Molander. Foto:
Foto: Eirik Linder Aspelund, Calias photo/ANB
Et godt arbeidsmiljø måles ikke i antall firmahytter eller velferdsgoder som tilbys de ansatte, mener forskningsdirektør.
tips@fagbladet.no
– Et godt arbeidsmiljø er en god og lønnsom investering. Ifølge europeiske forskere gir hver krone investert i arbeidsmiljø 2,2 kroner tilbake. I sum påvirker det virksomhetenes resultater og bunnlinje, sier Pål Molander, direktør ved Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI), til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB).
Verdien av arbeid
Molander skal i neste uke på talerstolen på den årlige NHO-konferansen i Oslo. Temaet i år er verdien av arbeid. STAMI-direktøren sier at bedriftene og samfunnet taper store verdier på grunn av arbeidsmiljøet. Det skyldes fravær ved arbeidsplassene, uforløst produktivitet og at det fokuseres på generelle tiltak som ikke har dokumentert effekt på utfordringene.
– Ansatte må i større grad få prege egen arbeidshverdag. De må få en egenkontroll og være med å påvirke veien til resultatet. Det gir tilhørighet, jobbengasjement og en arbeidskultur der du kan sette høye krav. Det er bra for produktiviteten og effektiviteten, legger han til.
Giske-saken: Nå er det bare Jonas som bestemmer
Ta vare på det beste
Han er opptatt av at vi må gjøre noe med synet folk har på arbeidsmiljø og bli mer bevisste på den fordelen det gir oss.
Med endringene som skjer innenfor digitalisering og internasjonalisering, maner Molander til at vi skal ta vare på det beste med norsk arbeidsliv. Det vi ikke har vært så bevisste på og tatt for gitt en god stund.
– Mange forbinder arbeidsmiljøet mer og mer med velferdsgoder eller tiltak som treffer på individnivå, men forskning viser at det ikke har noen særlig effekt på det arbeidsrelaterte sykefraværet, sier han.
Vinn vinn-situasjon
– Mye viktigere er tiltakene som treffer organisasjonen og det som påvirker arbeidet og hvordan vi arbeider. Å bevisstgjøre oss selv på det området er viktig for norsk konkurransekraft. La ansatte ta større del i arbeidet og gi dem større ansvar for resultatet. Det er mye viktigere enn trivselstiltak som kake på en fredag eller trening i arbeidstiden, mener Molander.
– Hvis vi gjør noe med selve måten vi arbeider på, og bevarer det som har gjort norsk arbeidsliv verdensledende, er det en vinn vinn-situasjon. Det er bra for samfunnet. Vi får flere i arbeid. Det gir større konkurransedyktighet i et internasjonalt perspektiv, sier han.
De vil ha menn på banen mot trakassering
Les flere saker om fagbevegelsen, arbeidsliv og politikk på vår forside
TIPS TIL ET BEDRE ARBEIDSMILJØ
Forskningsdirektør Pål Molanders har fem tips til hvordan du får et godt arbeidsmiljø i din bedrift:
1. Unngå rolleuklarhet. Å stå i en arbeidssituasjon over tid hvor ansvarsforholdet er uavklart, er belastende. Slike forhold kan ofte skyldes dårlig organisering og planlegging.
2. Still krav i arbeidet og balanser dette med mulighet for egenkontroll. Det gir en aktiv arbeidssituasjon som bidrar til engasjement, jobbtilhørighet og effektive arbeidsprosesser.
3. Sørg for å skape balanse mellom innsats og belønning. Like viktig som lønn og frynsegoder er ofte tilbakemeldinger, anerkjennelse og positiv oppmerksomhet for arbeidet som gjøres.
4. Dyrk fram en kultur for rettferdig, støttende og bemyndigende lederskap. Å være bemyndigende betyr å ikke bare delegere oppgaver og ansvar, men også ressurser og muligheter til å løse oppgavene, i tillegg til å opptre støttende og rettferdig.
5. Forutsigbarhet. I en tid hvor rammebetingelser kan endres, og det kan foreligge behov for omstillinger, er det viktig å prioritere å gi størst mulig grad av forutsigbarhet for de ansatte. Uforutsigbarhet kan bidra til usikkerhet med jobb og ansettelse og ha en negativ effekt på arbeidsmiljøet.
– Det holder bare ikke. Dette skulle rettes opp i, sier leder i Pensjonistforbundet Jan Davidsen om at uføre alderspensjonister i 1954-kullet og senere ikke har fått tilbake «skjermingstillegget».
Håvard Sæbø
33.000 uføre alderspensjonister taper mange tusen kroner i året
Bemanningsdirektøren tok seg godt betalt når helsevikarane jobba overtid
Sjukepleiar Diana dansa seg til topps i vikarbransjen: – Du blir tøff av dette
Marte Bjerke
Er Kristofer profitør, sabotør eller reparatør?
– Jeg kjenner flere barnepleiere som har lyst til å gå veien videre for å bli sykepleier. La oss få lov. Samfunnet vil ikke angre, sier Henrikke Tresselt.
Jan-Erik Østlie
Helsefagarbeider Henrikke vil bli sykepleier. Men 22 års erfaring som barnepleier teller ikke
GIR IKKE OPP: – Norge er ikke vaksinert mot splittelse. Vi kan ikke ta demokratiet og våre verdier for gitt, sier Ina Libak. Terroristen på Utøya skjøt Libak i hendene, i kjeven og i brystet.
Hanna Skotheim