17. mai er også en jobbdag: Dette har du krav på når du jobber på nasjonaldagen

Du har rett på tillegg for jobbing på 17. mai.

Du har rett på tillegg for jobbing på 17. mai.

Colourbox.com

Det er mange arbeidsfolk som bidrar til at du får en best mulig feiring av nasjonaldagen.

2019051308530020190515124420

aslak@lomedia.no

17. mai er pølser, is, bunader, korpsmusikk, flagg som vaier i vinden og barn som går i tog. Men det er også en dag som krever at mange er på jobb. Sjekk hva du har krav på i lønn og tillegg.

Du kan få over 500 kroner i timen hvis du jobber i jula

ph

Likestilte med søndager

Lov om 1. mai og 17. mai som høytidsdager trådte i kraft 26. april 1947. Denne loven gir ikke bare bestemmelser om åpningstider og arbeidstid, men regulerer også spørsmålet om lønn og lønnstillegg ved arbeid på disse to dagene. Både 1. og 17. mai er likestilte med søndager.

Du har rett på tillegg for jobbing på 17. eller 1. mai. I utgangspunktet skal man ha det samme tillegget som man får på søndager dersom dette er fastsatt i tariffavtale eller regulativ. Dersom du imidlertid ikke er omfattet av en avtale, er det likevel lovfestet rett til et tillegg på femti prosent.

Dette sier tariffavtalene

Hotell og restaurant: Ansatte som er omfattet av Fellesforbundets avtaler, og som jobber innenfor hotell, restaurant og catering, har hundre prosent tillegg for å jobbe på nasjonaldagen. De har også krav på et overtidstillegg hvis arbeidstiden har en varighet på mer enn syv timer og fem minutter. Dette gjelder både Riksavtalen med NHO og Landsoverenskomsten med Virke. Om man egentlig skulle hatt fri, men blir bedt om å jobbe, får man et tillegg på 200 prosent.

– 17. mai er en helt ekstraordinær dag, og i hotell- og restaurantbransjen betyr det at absolutt alle må på jobb. Nasjonaldagen er forbundet med et ekstra stort trykk, sier Frank Schistad, sekretær i tariffavdelingen i Fellesforbundet, til FriFagbevegelse.

ph

Varehandel: Butikker skal holde stengt 17. mai, men helligdagsloven gir enkelte typer butikker unntak fra regelen. Det gjelder det såkalte Brustadbuene, det vil si dagligvarebutikker under hundre kvadratmeter. Må du jobbe på nasjonaldagen, har du et krav på hundre prosent tillegg – gitt at du er omfattet av tariffavtalen mellom Handel og Kontor og Virke. Jobber du i en kiosk uten tariffavtale som regulerer dette, skal du ha minst 50 prosent av lønna i tillegg til vanlig lønn.

Helse: Tilleggene for å jobbe 17. mai er de samme som for 1. mai, ifølge kommunikasjonsrådgiver Bodil Nilsen i Norsk Sykepleierforbund (NSF). Tariffavtalen mellom Spekter og LO, samt avtalen med Unio, som inkluderer NSF, gir rett til 133 prosent tillegg på høytidsdager, inkludert 17. mai. Det samme tillegget gis til ansatte på hovedtariffavtalen som gjelder i kommunene. For enkelte er det mulig å avtale 1,33 time avspasering per times arbeid på 17. mai i stedet for å få utbetalt tillegget.

I Pleie- og omsorgsoverenskomsten mellom NSF og NHO er tillegget på minimum hundre prosent. Enkelte bedrifter har høyere tillegg.

Vektere: Vekterne som er på jobb på nasjonaldagen får, etter avtalen som Norsk Arbeidsmandsforbund har inngått med NHO Service og Handel, et tillegg på hundre prosent av grunnlønnen, opplyser forbundssekretær Terje Mikkelsen overfor FriFagbevegelse.

ph

Transport: De som utgjør kollektivtransporten i Oslo, det være seg t-bane eller trikk, og som sørger for at du får en trygg reise i finstasen på 17. mai, har et tillegg på 133 prosent, opplyser Per Arne Nicolaysen og Ola Floberg i Oslo Sporveiers Arbeiderforening. Ansatte på flytoget har også tilsvarende tillegg, ifølge overenskomsten mellom LO Stat og arbeidsgiverforeningen Spekter.

Lokførere i Vy nyter godt av et tillegg på hundre prosent for å være på jobb på festdagen. For andre transportarbeidere er hovedregelen det samme tillegget.

Taxisjåfører får lønn i form av en prosent av brutto innkjørt beløp, med en minimumssats på 41,8 prosent. De får ikke særskilte tillegg på 17. mai, men inntjeningen blir høyere fordi taksten er høyere.

MEST LEST:
Virksomhetstillitsvalgt i Bufetat, Bjørn Ingar Skogvang, er glad for at arbeidsgiveren nå endelig tar tak i saken.

Virksomhetstillitsvalgt i Bufetat, Bjørn Ingar Skogvang, er glad for at arbeidsgiveren nå endelig tar tak i saken.

Kai Hovden

Nær tusen nattevakter har tapt pensjonsoppsparing etter tellefeil

ØKT BEKYMRING: Mette Nord forteller at ansatte i helsesektoren er bekymret for at smitten skal spre seg igjen.

ØKT BEKYMRING: Mette Nord forteller at ansatte i helsesektoren er bekymret for at smitten skal spre seg igjen.

Nanna Aanes Wolden

Fagforbundet og Sykepleierforbundet ber folk holde seg i Norge

SKEPTISK: Fagforbundets leder Mette Nord mener kommunene som ikke tok tillitsvalgte med i kriseledelsen under koronavirusutbruddet i vår, gjorde en potensielt farlig feilvurdering.

SKEPTISK: Fagforbundets leder Mette Nord mener kommunene som ikke tok tillitsvalgte med i kriseledelsen under koronavirusutbruddet i vår, gjorde en potensielt farlig feilvurdering.

Jan-Erik Østlie

Mette Nord: – Vanskelig å forstå hvordan kommuner tør å ikke ha med fagforeninger i korona-kriseledelse

KONKURS: Styreleder Christian Kjeldstad-Kåsen (til venstre) i Baos. Her fra rettssaken i Drammen tingrett, sammen med advokatene Marianne Kartum og Ragnhild K. Berdal fra Simonsen Vogt Wiig og Lasse Svendsen, daglig leder og medeier i Baos AS.

KONKURS: Styreleder Christian Kjeldstad-Kåsen (til venstre) i Baos. Her fra rettssaken i Drammen tingrett, sammen med advokatene Marianne Kartum og Ragnhild K. Berdal fra Simonsen Vogt Wiig og Lasse Svendsen, daglig leder og medeier i Baos AS.

Bjørn A. Grimstad

Dømt til å betale millioner etter søksmål - fredag slo velferdsselskapet seg konkurs

Private barnehager for dekket alt, mens over 200 kommuner går i minus etter at barnehagene måtte stengte 12. mars. (Illustrasjonsfoto)

Private barnehager for dekket alt, mens over 200 kommuner går i minus etter at barnehagene måtte stengte 12. mars. (Illustrasjonsfoto)

Tormod Ytrehus

Private barnehager får dekket alt de tapte da de måtte stenge, mens over 200 kommuner går i minus

SUPERBUD: – Når Amanda Dahlgren slutter, mister vi ett av våre superbud. Det er synd at man ikke har tatt seg råd til bedre seniortiltak i nedbemanninga, slik at vi kunne beholde flere av de yngre, mener plasstillitsvalgt Werner Lorentsen.

SUPERBUD: – Når Amanda Dahlgren slutter, mister vi ett av våre superbud. Det er synd at man ikke har tatt seg råd til bedre seniortiltak i nedbemanninga, slik at vi kunne beholde flere av de yngre, mener plasstillitsvalgt Werner Lorentsen.

Alf Ragnar Olsen

Nå kommer post-kuttene: «Superbud» Amanda og 956 andre mister jobben

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Michael Brøndbo

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utviklingsredaktør:
Vidar Eriksen
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Telefon:
23 06 40 00
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Besøksadresse:
Keysers gate 15 (4. etasje), Oslo
Postadresse:
Postboks 7003, St. Olavs plass, 0130 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy