PER FLAKSTAD

per.flakstad@fagbladet.no

– Vi har ikke hatt noen lønnsfest i offentlig sektor, i alle fall ikke i kommunene, sier forhandlingsleder i KS, Tor Arne Gangsø til Fagbladet.no.

KS er kommunenes interesseorganisasjon og forhandler om blant annet lønn og andre arbeidsbetingelser med de kommuneansattes organisasjoner når det er tariffoppgjør.

• Fellesforbundet setter lavtlønte kvinner opp mot industriarbeiderne, sier rystet leder av Norges største fagforbund

Mer kunnskap

– Etter min mening kan det se ut som om Jørn Eggum har oversett eller ikke tatt inn over seg den kunnskaps- og kompetanseutviklingen som har skjedd i kommunene bare de siste ti årene, sier han til Fagbladet.no.

Som dokumentasjon viser han to statistikker som etter hans mening illustrerer hvordan kommunene er blitt kompetansebedrifter i langt større grad enn før.

I 2007 var 41 prosent av de ansatte i barnehagene uten formell utdanning. Ti år senere var det tilsvarende tallet 29 prosent.

Antall stillinger som krevde minst høyskoleutdanning utgjorde 29 prosent i 2007. I 2017 utgjorde stillinger med krav om høyskoleutdanning eller tilsvarende 40,1 prosent.

– Dette viser hvordan kunnskapsbehovet og kompetansen ute i kommunene har økt, sier Gangsø.

Artikkelen fortsetter under bildet:

Tor Arne Gangsø, forhandlingsleder i KS.

Leif Martin Kirknes

– Offentlige ledere har stort ansvar

– Når det gjelder lederlønninger, har kommunale ledere ofte ansvar for at viktige samfunnsoppgaver blir utført, og de har ofte flere folk å lede enn direktører og andre ledere i private bedrifter. Slik sett synes jeg ikke det er grunn til å si at lønnsnivået deres er urimelig høyt.

– Kommunene konkurrerer også med det private næringslivet om å rekruttere dyktige ledere, og da er lønn et like relevant virkemiddel der som i privat sektor.

– I tillegg har vi en situasjon der mange kommuner skal slås sammen, og ledere på ulike nivåer har fått og kommer til å få større ansvarsområder og flere mennesker de skal lede.

Summen av dette skulle tilsi at det kunne ha blitt en lønnsutvikling i kommunene som er høyere enn den vi faktisk har fått, sier Gangsø.

• Unio gir Mette Nord støtte mot Fellesforbundet: – Dette er noe vi er vant til å høre fra arbeidsgiversiden

– Ingen lønnsfest

– Men sammen med ansvarlige arbeidstakerorganisasjoner har vi klart å holde den under kontroll og innenfor rammen av det LO og NHO er blitt enige om i den konkurranseutsatte industrien, de såkalte frontfagene.

– På bakgrunn av dette mener jeg det blir feil å karakterisere lønnsutviklingen i kommunene som en «lønnsfest», sier forhandlingslederen i KS.

• Dette svarer forbundsledere og tillitsvalgte i offentlig sektor på Eggums utspill

– Se på finansbransjen og ikke kvinner i offentlig sektor

Det var i slutten av februar at Jørn Eggum gikk ut i VG og ba de ansatte i offentlig sektor modere seg i årets oppgjør.

– Når konkurranseutsatt industri ikke har vært lønnsledende de siste fire årene, må kursen justeres, sa han og viste til tall som fortalte at offentlig ansatte har fått en høyere lønnsøkning enn i industrien de siste fire årene enn.

Samtidig viste tallene at lønnsoppgjørene i både stat og kommuner har holdt seg innenfor rammen av de såkalte frontfagene som ble avtalt mellom LO og NHO.

Forbundsleder i Fagforbundet, Mette Nord, reagerte kraftig på dette: – Han kan umulig mene at kvinner i offentlig sektor skal «betale» for feil anslag på lønnsveksten i frontfagene. Offentlig sektor er kvinnedominert, og det er viktig å få oppgjør som gjør noe med likelønnsproblematikken siden kvinner fortsatt tjener mindre enn menn. Eggum bør heller rette kanonene sine mot finansbransjen og lederlønninger, i stedet for mot kvinner i offentlig sektor som på ingen måte er høytlønte lønnsvinnere, sa hun til VG.

Eggum: Lavlønnede i kommuner og stat fortjener hver krone de har fått

Fagbladet har bedt Fellesforbundet om en kommentar til at forhandlingslederen i KS mener Jørn Eggum tar feil når han karakteriserer tariffoppgjørene i offentlig sektor som en «lønnsfest» de siste årene.

Vi har foreløpig ikke fått noe svar. Men i en kronikk skriver Jørn Eggum følgende:

Vi blir beskyldt for å representere «den svake forståelsen for realiteten av kvinners vilkår i det norske arbeidslivet.» Jeg kjenner meg ikke igjen i denne kritikken.

Artikkelen fortsetter under bildet:

Tvert imot – jeg mener de lavlønnede i kommuner og stat fortjener hver krone de har fått i tillegg. Min bekymring er knyttet til den generelle lønnsutviklingen hvor vi ser at offentlig sektor i stort løper ifra lønnsutviklingen i konkurranseutsatt industri. Det er min plikt å påpeke dette, uten å bli beskyldt for å være kvinnefiendtlig.

En viktig årsak til denne utviklingen er lønnsfesten vi har sett eksempler på blant toppledere og toppbyråkrater innen stat, kommune og ikke minst i helseforetakene. Den må stoppes. Vi som ønsker en sterk oppslutning om offentlig sektor, og at velferdsoppgavene skal løses i fellesskap, må også ta et ansvar for at lønnsutviklingen i stat og kommune har legitimitet i befolkningen, skriver Eggum.