Hanna Skotheim

hanna.skotheim@fagbladet.no

Da bussbransjeavtalen (BBA) ble etablert i 2007, ble arbeidsgiverne og arbeidstakerne enige om at bussjåførene skal ha lønn på nivå med gjennomsnittlig industriarbeiderlønn. I stedet har det de siste to årene vært en reallønnsnedgang, ifølge Ole Roger Berg, bussjåfør og leder i Fagforbundet buss– og sporveisarbeidernes forening (BSF) .

– Vi har aldri kommet oss i nærheten av industriarbeiderlønna som vi egentlig skulle være på. Nå må vi kjempe for å komme oss dit vi skal være, sier Berg til Fagbladet og legger til:

– Vi krever at lønna vår øker med minst 40.000 kroner per år.

Ole Roger Berg.

Werner Juvik

Nå vil BSF få med flest mulige lokale fagforeninger til å vedta kravene slik at de står sammen om dem. Deretter skal de i september ha et møte med faggruppen, hvor Berg også er leder. Der vil de komme med en endelig anbefaling til Fagforbundet sentralt.

– Etter det håper vi at også LO vil akseptere kravene våre.

• Bussjåførene ble lovet samme lønn som industriarbeidere. 12 år senere har de fortsatt 24 kroner mindre i timelønn

Stor streikevilje

Ut fra dagens nivå på gjennomsnittlig industriarbeiderlønn, ligger bussjåførene minst 20 kroner i timen under dette. Dårlige lønnsvilkår og tidligere dårlige tariffoppgjør har gjort at det har opparbeidet seg en misnøye i bussbransjen over lang tid, ifølge Berg.

– Vi har mye å ta igjen. Det er mange som nå har lyst til å kjempe for å få løftet lønnsnivået skikkelig, sier Berg.

Han mener det er stor streikevilje for å få opp lønna i Trøndelag og i resten av landet.

– Når lønnsutviklingen stopper opp slik den har gjort, blir det vanskelig både å rekruttere og å beholde folk.

• Her er resultatet etter lønnsforhandlingene: LO og NHO er enige om årets lønnstillegg

Må diskutere

Stein Guldrbrandsen, leder for Seksjon samferdsel og teknisk i Fagforbundet, sier at utgangspunktet for Fagforbundet og LO hele tiden har vært at de er enige om at bussjåførene skal ha lønn på nivå med gjennomsnittlig industriarbeiderlønn.

– Aksepten ligger der. Spørsmålet er bare hvordan vi skal gjøre det, og de diskusjonene må vi ta utover høsten, sier Guldbrandsen til Fagbladet og legger til:

– Jeg vet ikke om 40.000 er et riktig tall, men målet er at vi skal være på linje med gjennomsnittlig industriarbeiderlønn.

Stein Guldbrandsen, leder i Seksjon samferdsel og teknisk i Fagforbundet.

Ingunn Eriksen

Guldbrandsen legger derimot ikke skjul på at det er mange utfordringer foran dem i hovedoppgjøret i 2020.

Realistisk og urealistisk

Etter meklingene i 2018 var Guldbrandsen, som representerte Fagforbundets bussansatte, delvis fornøyd. Han var fornøyd med at de fikk på plass dekning av reise, kost og losji, og han var fornøyd med AFP og slitertillegget.

Når det gjelder økt kjøpekraft for alle, var derimot ikke Guldbrandsen like fornøyd med resultatet for bussansatte.

Normallønnssatsene i BBA ble økt med kroner 2 535,- (kroner 1,30 per time). BBA er en normallønnsavtale, hvor de kun får det generelle tillegget. Det er ikke lokale forhandlinger der for eksempel industriansatte får en del av lønnstilleggene sine etter at de har fått det sentrale tillegget, ifølge Guldbrandsen.

Han mener kravet fra BSF i Trøndelag er urealistisk med frontfaget som tvangsramme.

Frontfaget er modellen som blir brukt ved lønnsforhandlinger i Norge. Den går ut på at det er industrien som først forhandler om lønn. Dette er bedriftene som er avhengig av lønnsomhet i et internasjonalt marked. Deretter kan alle de andre, blant andre offentlig sektor, gjennomføre sine forhandlinger i tråd med industriens lønnsvekst. Det blir ofte omtalt som rammen.

– Vi har en klar mindrelønnsutvikling. LO må prioritere at områder med mindrelønnsutvikling, må få kompensert for det i hovedoppgjøret i 2020. Hvis arbeidsgiverne står ved den samme forutsetningen som da vi etablerte bussbransjeavtalen slik at de fortsatt kan rekruttere og beholde folk i bransjen, bør det være et høyst realistisk krav, sier Guldbrandsen.

Uten lønn

BSF har også et annet krav til arbeidsgivere i forbindelse med neste lønnsoppgjør i 2020.

• Full lønn under sykdom og at arbeidsgiver må forskuttere sykelønna i minst et år.

– Mange medlemmer opplever at de blir stående uten lønn i peioder når de blir sykemeldt. Dette skjer ofte på grunn av dårlig kommunikasjon mellom Nav og arbeidsgiver eller hos begge, sier Berg.

– Vi kan ikke akseptere at medlemmene blir stående uten inntekt i perioder. Derfor må dette bli en tariff sak, legger Berg til og understreker at dagens system fungerer for dårlig.

Stein Guldbransen i Fagforbundet sier at det i flere oppgjør tidligere er blitt krevd bedre vilkår for sykelønn, og mener det samme vil bli krevd under neste hovedoppgjør også.

Irriterte på ordning

I tillegg til kravet om høyere lønn og bedre sykelønn, har BSF to tekniske krav:

• De vil at bestemmelsen om at forsinkelser på inntil 10 minutter som er innbakt i timelønna, skal fjernes. Kommer du forsinket fra en rute på inntil 10 minutter i dag, skal du ikke ha kompensasjon for det med mindre det er en regelmessig forsinkelse som går igjen flere ganger.

– Denne bestemmelsen er flere bussansatte irriterte på, sier Ole Roger Berg i BSF.

Foreningen i Trøndelag krever også at:

• De skal få 15 minutter betalt tid per uke for å holde seg oppdatert på all informasjonen arbeidsgiver sender til dem.

– I dag kommer det hele tiden ny informasjon på e-post eller på SMS som vi må holde oss oppdaterte på for å gjøre jobben vår, og dette regner arbeidsgiver med at vi skal gjøre før vi starter på jobb.

Ingen kommentar

Jon H. Stordrange, administrerende direktør i NHO Transport, ønsker ikke å ta en diskusjon om tariffoppgjøret i 2020.

– Fram til hovedoppgjøret i 2020 er det fredstid og fredsplikt. Vi kommenterer ikke noe før den tid, sier Stordrange til Fagbladet.