Frode Rønning

Aslak Bodahl

Tormod Ytrehus

Anders Hauge-Eltvik

Roy Ervin Solstad

Knut Viggen

frode.ronning@lomedia.no

Alle får 2,50 kroner mer per time. Det er 4875 kroner mer i året.

Lavtlønte får ytterligere to kroner per time. Det gir 3900 kroner ekstra på årsbasis.

Lavtlønte får dermed en lønnsøkning på 4,50 kroner per time. Det betyr at lavtlønte totalt får 8775 kroner mer i året.

Oppgjøret omfatter 165.000 LO-medlemmer.

• Frisørene snytt for lavtlønnstillegg igjen. – Det er mye skuffelse i salongene nå, sier frisørlederen

LO og NHO lettet:

– Vi har sikret arbeidstakerne økt kjøpekraft og et ekstra lønnstillegg til de lavest lønte. Oppgjøret bidrar til utjevning og har klar likelønnsprofil, sier LO-leder Hans-Christian Gabrielsen.

– En streik hadde vært et nederlag for alle berørte, og jeg er lettet over at vi klarte å finne en løsning. Begge parter har måttet gi for å komme til enighet. Utgangspunktet før meklingen var svært vanskelig, sier NHO-sjef Ole Erik Almlid.

Oppgjøret gjelder i første omgang 165.000 ansatte i privat sektor. Men dette tillegget vil danne en økonomisk ramme for nesten alle andre ansatte i norsk arbeidsliv.

Disse får lavlønnstillegget:

Lavtlønnstillegget er altså på 2 kroner timen, som utgjør 3900 kroner i året. Dette gjelder de som har et nivå på under 90 prosent av gjennomsnittlig industriarbeiderlønn.

• Dette er snittlønna i over 300 yrker

Ansatte på følgende tariffavtaler får lavlønnstillegget:

• Renholdsoverenskomsten

• Renhold på land i egen regi

• Vektere

• Bokbindere

• Butikkoverenskomsten - HK

• Riksavtalen (hotell og restaurant)

• Vaskerier og renserier

• Egg- og fjørfeoverenskomsten

• Baker- og konditoroverenskomsten

• Landforpleiningsoverenskomsten

• Tekstil – Industrioverenskomsten Teko

• Parkeringsselskaper

• Bensinstasjoner

• Glass- og keramisk industri

• Skianlegg

• Bilutleie

• Transportselskaper

• Service- og vedlikeholdsoverenskomsten

• Fritids- og aktivitetsavtalen

• AMB-overenskomsten

• Dyrepleiere og klinikkassistenter

• Jordbruk og gartnerier

Lavlønnstillegget går til 22 prosent av de 165.000 som omfattes av dette lønnsoppgjøret. Halvparten av dem som får lavlønnstillegg er kvinner.

Både lavlønnstillegg og utjevning av lønnsforskjellene mellom kvinner og menn var blant LOs tre hovedkrav.

• Følg oss på Facebook

NHO fornøyd

LO-lederen mener det var riktig å dra opp lønnsveksten litt ekstra i år:

– Det er viktig at frontfaget, som dette oppgjøret representerer, også evner å levere i tider som er bedre enn det vi har hatt bak oss. Medlemmene i LO har vist ansvar i mange år, og denne gangen skulle vi ha en real kjøpekraftforbedring. Det har vi fått til med dette oppgjøret, sier Hans-Christian Gabrielsen.

NHO-leder Ole Erik Almlid var sliten, men fornøyd da det ble en framforhandlet løsning.

– Vi har fått et oppgjør som vi opplever som godt, uttaler Almlid til pressen.

– Tror dere at dette er et oppgjør NHO-bedriftene vil være fornøyd med?

– Ja, vi har landa et oppgjør som vil styrke konkurransekraften til norske bedrifter. Det har vært en veldig viktig premiss inn i dette, det har vi lyktes med og det er vi veldig, veldig glad for. Og så har vi fått en reallønnsvekst også. Dette resultatet er et godt eksempel på at begge parter har fått til ganske mye og vi er i alle fall veldig fornøyd med at vi har fått et oppgjør av en sånn karakter at vi kan si til våre bedrifter at nå styrker vi konkurransekraften, sier Almlid i et intervju med FriFagbevegelse.

– Og de nærmeste handelspartnerne har en lønnsvekst på 3,5 prosent?

– Ja, og denne differansen gjør at vi greier å styrke konkurransekraften. Det er ikke ofte vi får til det og det må vi være fornøyd med, sier Almlid videre.

Økonomisk ramme: 3,2 prosent

Den økonomiske ramma er på totalt 3,2 prosent. Tillegget gjelder fra 1. april 2019.

Forventa prisstigning er 2,4 prosent, og reallønna kommer dermed til å øke 0,8 prosent om prognosene slår til. Dermed har både LO og YS fått gjennomslag for hovedkravet sitt om økt kjøpekraft.

YS skriver at det i de 3,2 prosentene ligger 1,1 prosent i overheng fra i fjor, 1,3 prosent i lønnsglidning og 0,8 prosent i «datotillegg» fra 1. april (klikk på ordene for forklaring).

Truet med storstreik

Dette er det første lønnsoppgjøret for den nye riksmekleren Mats Ruland, og det er første gang den nye NHO-direktøren Ole Erik Almlid leder arbeidsgivernes delegasjon.

LO varslet streik for 23.000 medlemmer fra mandag 1. april. Dette for å sette makt bak lønnskravene. YS varslet streik for 1600 medlemmer.

NHO: – Må konkurrere med utlandet

Arbeidsgiverne i NHO mener bedriftene vil klare å styrke sin konkurranseevne mot utlandet også etter lønnsoppgjøret:

– Vi har strukket oss langt, men vi endte på et resultat som vi i fellesskap kan akseptere. For oss var det avgjørende å sikre konkurransekraften til norske bedrifter, og det har vi klart i årets oppgjør, sier Almlid til NHOs nettsider.

– Reallønnen vil øke, samtidig som det er mulig for våre bedrifter å konkurrere med utlandet. Bedriftene er avhengige av å selge det de produserer. Dette gir grunnlag for tusenvis av arbeidsplasser i bygd og by og har store ringvirkninger som tjener samfunnet, uttaler Almlid videre til nho.no.

Transport: Ganske fornøyd

– Jeg er jo aldri helt fornøyd når jeg går ut av en mekling, men jeg hadde tippet på tre pluss to kroner, så jeg var ikke så langt unna, sier Lars Johnsen, leder i Norsk Transportarbeiderforbund.

Både å få dratt NHO over tre-prosent-streken og å få til et ordentlig lavtlønnsoppgjør, var det Johnsen oppfattet som mest vanskelig.

– Beregningene viser en lønnsøkning på litt over 3,2 prosent totalt, men når vi ser på de økende lønnsforskjellene og grupper som er blitt hengende etter, var det utrolig viktig å få på plass en god lavtlønnsprofil, understreker han.

I Transportarbeiderforbundet er det kun godssjåførene som vil få lavlønnstillegget. Det betyr totalt 4,50 kroner mer hver time. Bussjåførene får nesten like mye.

– Bussjåførene får 2,50 kroner i generelt tillegg, pluss kroner 2,25 per time i reguleringstillegg avtalt i fjor, minner Johnsen om.

• Meld deg på nyhetsbrevet vårt

HK: Dette er bra

– LO-lederen har rett i at dette er bra. Det er lenge siden det generelle tillegget har vært så høyt. Vi er godt fornøyd med resultatet, sier Handel og Kontor-leder Trine Lise Sundnes til HK-Nytt.

To av HKs tariffavtaler med NHO ligger imidlertid under 90 prosent av gjennomsnittlig industriarbeiderlønn, og kvalifiserer dermed til lavlønnstillegget på 2 kroner i timen. Det gjelder bensinoverenskomsten og butikkoverenskomsten.

HK-leder Sundnes minner om at det er mer å hente på arbeidsplassen, i forhandlinger med sjefen.

– De tillitsvalgte må finne ut hvor mye de kan hente ut lokalt. Det generelle tillegget utgjør 0,76 prosentpoeng av ramma på 3,2. De lokale oppgjørene er beregnet til 1,2 prosentpoeng, opplyser Sundnes.

LO og Virke starter forhandlingene på onsdag. Det er her HK har flest medlemmer. Det er vanlig at disse partene blir enige om det samme generelle tillegget som LO og NHO.

YS fornøyd

– Igjen ser vi verdien av kollektiv lønnsdannelse. Gjennom ansvarlige parter ble det både reallønnsøkning til arbeidstakerne og styrket konkurransekraft til næringslivet. Gitt de fortsatt usikre økonomiske omgivelsene både i Norge og internasjonalt, er dette et oppgjør begge parter kan være sånn passe fornøyd med. Kanskje slik man skal når alternativet i meklingen er en stor streik, skriver leder i YS Privat, Vegard Einan, til FriFagbevegelse.

Det var viktig å komme over tre prosent i lønnstillegg, understreker leder i EL og IT Forbundet, Jan Olav Andersen.

– Vi hadde gjerne sett en noe høyere ramme, og dermed også et høyere generelt tillegg, men det var altså ikke mulig å få til denne gangen, sier Andersen.

LO Stat: – Godt utgangspunkt

Leder Kjersti Barsok i LO-forbundet NTL er tilfreds med resultatet av meklinga. Forbundet organiserer i hovedsak statsansatte.

– Vi er fornøyd med at vi har sikret arbeidstakerne økt kjøpekraft, samtidig som oppgjøret har en god lavtlønns- og likelønnsprofil, sier Barsok.

Forhandlingene for NTLs største medlemsgrupper står for døra, og Barsok mener frontfaget har lagt et godt grunnlag.

– Dette er godt utgangspunkt for våre forhandlinger videre i de andre tariffområdene, i Spekter, i Virke og i staten, sier Barsok.

Gjør seg klar for statsoppgjøret

LO Stat-leder Egil André Aas fulgte meklingsinnspurten i LOs delegasjon, og han er enig med Barsok i at dette er et godt grunnlag.

– Resultatet er den siste brikken vi måtte ha på plass før vi kan vedta endelige krav før forhandlingene i staten starter den 23. april, sier han.

Han poengterer likevel at en meklingsløsning i LO/NHO-oppgjøret ikke nødvendigvis gjør oppgjøret i staten noe enklere.

– Det handler ikke bare om en ramme på 3,2 prosent, men like mye om hvordan pengene fordeles. Vi mener at et stort generelt kronetillegg, som alle får, er den riktige veien å gå. Blant annet for å sikre likelønn. Mens vår arbeidsgiver helst vil ha det meste til lokal fordeling. I år har vi også utfordringer på hvor mye av lønna til medlemmene som skal gi pensjonsopptjening. Så det blir nok tøffe tak også i årets oppgjør, sier han.

FO: – Utenkelig for arbeidsgiversiden

– Det er et godt arbeid som er gjort i meklinga for NHO-området. Vi ønsker oss alltid størst mulig ramme. Nå ser vi over tretallet, som arbeidsgiversiden anså som utenkelig da de startet, sier leder i Fellesorganisasjonen (FO), Mimmi Kvisvik, til medlemsbladet Fontene.

Også Kvisvik har medlemmene sine i offentlig sektor og ser fram til et komplisert lønnsoppgjør.

– Likelønn og lavlønn sammenfaller mer i privat sektor enn i offentlig. Skal vi klare en likelønnsutjevning i offentlig sektor, må vi utforme krav annerledes, sier Kvisvik.