LO lager strategi for lønnsoppgjøret: – Kvinners lønn nærmer seg menns, men det går altfor seint, mener Mette Nord
OPPTATT AV KVINNELØNN: Mette Nord mener det går for sakte å utjevne lønnsforskjellene mellom kvinner og menn.
Martin Guttormsen Slørdal
Fagforbundets leder Mette Nord er ikke fornøyd med at kvinner fortsatt tjener mindre enn menn. Selv om kvinnene har nærmet seg litt, går dette alt for seint, sa hun på LOs representantskapsmøte i formiddag.
per.flakstad@fagbladet.no
sym@lomedia.no
I dag vedtar LO de overordnede linjene for vårens lønnsoppgjør. Også i årets mellomoppgjør blir det et samordnet oppgjør. Hovedkravene vil være å sikre medlemmene økt kjøpekraft, utjevne forskjeller og en lønnsutvikling som gjør at kvinner og menn nærmer seg hverandre.
• Her er LOs tariffpolitiske uttalelse
Nettopp kvinnelønn var noe som Mette Nord var opptatt av da hun gikk på talerstolen.
– Tallene fra Teknisk beregningsutvalg som ble lagt fram i går, viser at kvinner har nærmet seg menn, men det går fortsatt altfor seint, mente hun.
Selv der tallene kunne tyde på framgang, var hun ikke fornøyd.
• Kommuneansatte var blant lønnsvinnerne i 2018, men nesten alt ble spist opp av høy prisvekst
Deltid
– I Spekter helse kan det se ut som om kvinners lønn har økt. Men det er viktig å se bak tallene. Årsaken er at det blir flere kvinnelige leger og færre kvinnelige helsefagarbeidere. Dermed skyldes det som ser ut som en god økning en strukturendring mellom de ulike yrkesgruppene. Lønnsforskjellene mellom vkinner og menn er fortsatt kraftfullt til stede, sa hun.
Nord pekte også på en av Fagforbundets kjepphester, nemlig problematikken rundt kvinner og deltidsjobbing som en viktig årsak til at kvinners lønn ikke i større grad nærmer seg menns. Hun var svært skuffet over at Arbeiderpartiets forslag om at det er arbeidsgiver som må dokumentere at det er behov for deltidsstillinger ble stemt ned i Stortinget.
– Det ville ha gjort noe med deltidsbruken, og dermed også gjort noe med forskjellen på kvinner og menns lønn, sa Mette Nord.
Hun fulgte også opp med å si at med en forventet prisvekst på rundt 2,2 prosent, må resultatet av årets mellomoppgjør ligge høyere enn det. Vesentlig høyere, understreket hun.
• Bussjåførene har fått 553 kroner mindre å rutte med – hver måned
– Kapitaleierne har tatt ut for mye verdiskaping
Frontfaget virker, men kapitaleierne har de siste årene tatt ut altfor mye av verdiskapningen, påpeker LO-leder Hans-Christian Gabrielsen.
– Arbeidstakerne skal ha sin del av kaka, var hovedbudskapet til LO-leder Hans-Christian Gabrielsen da LOs representantskap behandlet grunnlaget for vårens tariffoppgjør.
Artikkelen fortsetter under bildet:
Hans-Christian Gabrielsen innledet på dagens representantskapsmøte i LO.
Sissel M. Rasmussen
I sin innledning viste LO-lederen til statistikkene som viser at kapitaleierne har stukket av med mer av verdiskapningen enn tidligere. Han viste til frontfagets hovedprinsipp som er en jevn fordeling av verdiskapningen.
– Men, de siste årene har andelen til bedriftseierne økt mer enn andelen som går til arbeidstakerne, sa Gabrielsen.
Mellom 1970 og 1990 var lønnskostnadenes andel av verdiskapningen i hele privat sektor 85,7 prosent.
– Siden 2004 har den i gjennomsnitt ligget på 74,2 prosent, konstaterte LO-lederen.
I industrien har fordelingen vært jevn, og Gabrielsen mente derfor at frontfagsmodellen slikk sett virket. Det er de som kommer etter frontfaget som ikke er solidariske og som tar ut en altfor stor del av verdiskapningen. Han trekker spesielt fram tjenestenæringene, blant annet dagligvarehandelen og hotell.
– Dette er penger som verken kommer de ansatte – mange av dem uten pensjon fra første krone – eller forbrukerne til gode.
LO-lederen var kritisk til at den samordnete lønnsdannelsen resulterte i at kapitaleierne i store deler av næringslivet hentet ut store gevinster. Penger LO-lederen mente skulle gått til folk flest i form av lavere priser, bedre lønninger og pensjon fra første krone.
• Disse yrkene mistet kjøpekraft i 2018
Viktige prioriteringer
Ikke uventet krever derfor LO økt kjøpekraft for alle ved vårens mellomoppgjør. Tilleggene skal fremme likelønn, bekjempe lavlønn og sikre garantiordningene.
LOs prioriteringer i lønnsoppgjørene bidrar til små lønnsforskjeller i Norge. Gabrielsen erkjente likevel at utviklingen mot likelønn går altfor sakte.
– Men hvordan hadde lønnsforskjellene mellom kvinner og menn vært uten at vi ved hvert eneste oppgjør hadde fokusert på likelønn? Og hvordan hadde lønnsforskjellene mellom bunn og topp sett ut om vi ikke ved hvert eneste lønnsoppgjør hadde insistert på en solidarisk profil på lønnstilleggene?
Skattekuttene skaper forskjeller
Men LO-lederen understreker at rettferdig fordeling handler om mer enn bare lønnsdannelse. Skatt er et av de viktigste verktøyene for omfordeling. Og Gabrielsen mente det var forstemmende å høre at finansminister Siv Jensen sier at «debatten om ulikhet ikke kan reduseres til bare et spørsmål om omfordeling gjennom skatter og overføringer.»
– Dette kommer ikke som noen overraskelse fra en finansminister som har kuttet skatt på formue og arv med over åtte milliarder kroner. Og som vanlig går det meste til de som har de høyeste formuene. De samme som de siste årene har stukket av med den største andelen av verdiskapningen, sa LO-lederen.
Han mente utviklingen var alvorlig fordi det svekker bærekraften til velferdsstaten.
– Lav ulikhet og sterk velferdsstat henger tett sammen.
Vil skifte regjering
LO-lederen benyttet også innledningen til å understreke betydningen av det kommet kommunevalget. Ikke minst i arbeidet mot sosial dumping og konkurranseutsetting er rødgrønne kommuner viktige. Og i en tid hvor han mener regjeringen politikk fører til økte forskjeller og en skarp høyredreining, er det desto viktigere at «kommunene virker som en brannmur for regjeringens politikk».
Hans-Christian Gabrielsen viste også til en fersk meningsmåling hvor 75 prosent av medlemmene i LO-forbund mener at dagens regjering bør byttes ut.
– Og her er jeg helt enig med medlemmene, sa LO-leder Hans-Christian Gabrielsen til LOs representantskapsmøte.