OLA TØMMERÅS

ola.tommeras@fagbladet.no

– Dere har ei snittlønn på 424.476 kroner, fastslår NHO, i henhold til sine beregninger.

– Snittlønna for frisører er 355.200 kroner i året, beregner SSB, i sin lønnsstatistikk over alle yrkesgrupper.

– Mange av våre medlemmer har ofte mindre enn 300.000 kroner, opplyser Frisørenes fagforening.

Mister lavtlønnstillegget

Lønnsnivået som NHO operer med framkommer etter innberetning fra medlemsbedriftene, og ligger til grunn for beregningene til Teknisk beregningsutvalg (TBU). Med ei slik snittlønn får ikke frisørene lavtlønnstillegget på to kroner og femti øre i timen, og mister nesten fem tusen kroner i årets sentrale oppgjør.

Legges gjennomsnittslønna fra Statistisk sentralbyrås (SSB) oversikt til grunn, så er frisørene lavtlønte med stor margin, og skal ha lavtlønnstillegget.

For frisørene betyr det et tap på nesten fem tusen kroner i året. For NHOs medlemsbedrifter, en tilsvarende besparelse per ansatt.

– Helt vill utregning

Frisørene selv mener den beregnede snittlønna er tull. Det finnes flere teorier for hvorfor den blir så høy i NHOs beregning, men uten innsyn i tallgrunnlaget får ikke fagforeningen fastslått hvorfor en slik snittlønn ender som beregningsgrunnlag.

– Knapt noen tjener det som påstås å være gjennomsnittet. Frisører melder seg inn hos oss fordi de vil opp til garantert minstelønn. Den er på 151 kroner timen, mindre enn 300.000 i året, forteller Janne Ottersen Fras og Monica Syvertsen i Frisørenes fagforening.

Debatten har rast mellom frisører etter at oppgjøret kom i havn tidligere denne måneden. Da en frisør spurte på en Facebook-gruppe for frisører i Norge om de virkelig tjener så mye som gjennomsnittet NHO opererer med, svarte 896 personer på kort tid. Kun 11 hadde lønn i nærheten av gjennomsnittet.

Svært få kjenner igjen i et så høyt lønnsnivå, som den angivelige gjennomsnittslønna.

To forskjellige statistikker

Statistisk sentralbyrå opererer med et helt annet tall. Deres lønnsstatistikk viser at frisørene tjener gjennomsnittlig 355.200 kroner i året – så mye som 70.000 kroner mindre enn hva som legges til grunn i lønnsforhandlingene.

Hadde SSB-tallene vært lagt til grunn, ville frisørene hatt full rett på lavtlønnstillegget – med stor margin. Istedenfor et sentralt tillegg på 1,3 kroner mer i timen, ville de endt med 3,8 kroner i timen.

– NHO-statistikken og SSB-statistikken er to forskjellige statistikker. Vi lager statistikk for alle i landet mens NHO lager for ansatte i sine medlemsbedrifter. Da kan det bli forskjeller, forklarer seniorrådgiver, Knut Håkon Grini i SSB.

TRENGER GODE LOKALOPPGJØR: Med den situasjonen frisørene er kommet i, ber jeg NHO om å oppfordre sine medlemsbedrifter å gi reelle og gode lokale oppgjør, sier Ingunn Jacobsen.

Fagforbundet

Diskuterer heftig

For Frisørenes fagforening er SSB-tallene langt nærmere det de mener er reelt enn NHO-tallene.

– Diskusjonen er heftig nå. Frisørene kjenner seg rett og slett ikke igjen i det lønnsnivået som NHO hevder at de har, sier leder av Fagforbundet frisørenes fagforening Ingunn R. Jacobsen.

Hun viser til at minstelønna i tariffen starter på 294.450 kroner i året, mens en frisør med ti års fartstid og svennebrev, kommer opp i 339.300 kroner.

– Da er det uforståelig at det opererer med ei snittlønn på 424.000 kroner. Konsekvensen er at frisørene ikke får rett på lavtlønnstillegget. Vi får høre at alle har fått en reallønnsøkning, men det er ikke sant – ikke for frisørene, sier Jacobsen.

Oppgjøret som var i havn uka før forhandlingene i KS-området startet er til avstemming hos medlemmene, med frist 27. april.

– Mye bra er forhandlet fram, men jeg skjønner godt om medlemmene våre i Fagforbundet Frisørenes fagforening stemmer nei til årets lønnsoppgjør, sier Jacobsen.

– Kjør på lokalt

Skal frisører ha noe håp om reallønnsøkning, må de få gode oppgjør lokalt. Men lokale forhandlinger finnes knapt i bransjen.

– Jeg ber NHO oppfordre sine medlemsbedrifter til å gjennomføre reelle og gode forhandlinger lokalt, med reell lønnsøkning på 2,8 prosent av rammen. Slik at også frisører får reell lønnsøkning. Hvis ikke tror jeg vi kan se langt etter at ungdom søker seg til yrket, sier Jacobsen.

Også leder av Yrkesseksjon samferdsel og teknisk, Stein Guldbrandsen, håper på gode lokale oppgjør nå.

– Nå håper jeg den forbannelsen som er ute blant frisørene får flere til å engasjere seg som tillitsvalgte lokalt, forlange forhandlinger og legge fram krav. Så får vi heller få uenighetsprotokoller som vi kan gå videre med overfor NHO, sier han.

VILL UTREGNING: Vi har krangla om hva som egentlig er lønna til frisørene i flere år, sier AU-medlem Stin Guldbrandsen.

Øystein Windstad

– Uforståelig beregning

Guldbrandsen kan heller ikke forstå hvordan NHO-lønnsnivået stemmer med virkeligheten.

– Vi har krangla om dette i flere år. Ingen har klart å forklare oss hvordan NHO kommer fram til tallene, men TBU-tallene som baserer seg på tallene som NHO legger fram, er det eneste verktøyet vi har, påpeker Guldbrandsen.

Han legger til at når NHO fastholder at tallene er reelle, så er det på tide at NHOs medlemsbedrifter begynner å betale frisørene det som de påstår at dem tjener.

– De er jo selvfølgelig velkommen til å betale ei snittlønn på 424.000 kroner, sier han.

Ingen tvil i NHO

– Det er ingen tvil om at 424.476 kroner korrekt gjennomsnittslønn for frisører, sier seniorrådgiver Anita Heggedal med ansvar for lønn og tariff i NHO.

– Vi baserer oss på innberetning gjennom 12 måneder fra medlemsbedriftene, opplyser hun, og understreker at NHO har stor tillit til tallene fra medlemsbedriftene.

– Vi har vært gjennom en prosess med medlemsbedriftene for å sikre korrekte tall. Det har vært noen feil tidligere, opplyser hun.

Hun avviser også en mistanke i fagforeningene om at NHO har inkludert lønna til salongeiere.

– Ansattlønn og lederlønn rapporteres på forskjellige koder.

Manipulerer med deltid

En av teoriene til Fagforbundet Frisørenes fagforening er at NHO manipulerer med timelønn i deltidsstillinger.

– Vi opplever at frisører blir ansatt i brøkstillinger der de kun jobber på tidspunkt med mye kunder. Vi har eksempler på folk med 80 prosent stilling som jobber seks dager i uka. Det kan se ut som om NHO beregner at en stilling med høy timelønn fordi den ansatte kun er på jobb når trafikken er høy, er den samme for full stilling. Men om den ansatte må jobbe i for eksempel halv stilling, men bare når det er mange kunder, så ville ikke denne hatt dobbelt så høy lønn i full stilling, påpeker Janne Fras.

– I Fagforbundet Frisørenes fagforening håper vi nå at frisørenes frustrasjon blir tatt på alvor, at NHO gir oss mer innsyn i tallmaterialet som ligger til grunn for å beregne gjennomsnittslønn og at de oppfordrer sine medlemsbedrifter til å gjennomføre reelle lokale forhandlinger, sier Ingunn Jacobsen.