Lønnsoppgjøret 2018:
Så mye må lønna opp for at du skal få mer å rutte med
LEDER BEREGNINGENE: Ådne Cappelen leder teknisk beregningsutvalg som besdtår av representanter fra både fagbevegelsen og arbeidsgiverne i tillegg representanter fra flere departementer.
Erlend Angelo
Teknisk beregningsutvalg mener prisstigningen i 2018 vil bli på 2 prosent. Dermed må lønningene stige mer enn det i årets oppgjør for at folk skal få bedre råd.
per.flakstad@fagbladet.no
I fjor steg lønningene i gjennomsnitt med 2,5 prosent, mens prisstigningen var 1,8 prosent. Folk fikk dermed en reallønnsvekst på 0,7 prosent i 2017, ifølge den foreløpige rapporten til Teknisk beregningsutvalg som ble lagt fram i formiddag.
Utvalget mener prisstigningen vil være 2 prosent dette året. Det betyr at rammen på årets lønnsoppgjør må være høyere enn det for at folk skal få en reallønnsvekst.
• Dette mener medlemmene i Norges største fagforbund er de viktigste kravene i årets tariffoppgjør
Gjennomsnittslønn på 486.400
Lønningene til de ansatte i kommunene økte i takt med gjennomsnittet. De fikk 2,5 prosent mer i lønn. Men for dem som ikke jobber med undervisning økte lønna faktisk litt mer. Ifølge teknisk beregningsutvalg steg lærernes lønn med 2,3 prosent mens den økte med 2,6 prosent for de øvrige ansatte i kommunene.
Gjennomsnittslønna i 2017 per årsverk for kommuneansatte som ikke er undervisningsansatte var 486.400. For alle kommuneansatte var den 501.800.
• Syv økonomer: Så stor lønnsøkning får du i år
Størst økning i finans
Best ut i fjor kom ansatte innen finans. Der steg lønningene med 3,8 prosent. I helseforetakene steg lønningene med 3,6 prosent, og i varehandelen med 3 prosent.
Undervisningsansatte og statsansatte var de gruppene som kom dårligst ut med 2,3 prosent.
Reduserte kjønnsforskjeller i kommunene
I industrien steg lønningene med 2,5 prosent og gjennomsnittlig industriarbeiderlønn er nå 463.800 kroner.
Fra 2016 til 2017 ble lønnsforskjellene mellom kvinner og menn for de forhandlingsområdene utvalget har tall for, redusert blant ansatte i varehandel og ansatte i kommunene, mens det for andre områder var noe økte lønnsforskjeller.
• Forbundene i offentlig sektor trenger ikke å diskutere samordning av lønnsoppgjør
Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene gir hvert år ut en rapport før lønnsoppgjøret, og legger til rette for at partene i arbeidslivet og myndighetene har en best mulig felles forståelse av situasjonen i norsk økonomi før fagbevegelsen og arbeidsgiverorganisasjonene skal forhandle om lønn og øvrige betingelser i tariffavtalene.
FOREBYGGER: Harald Elgsaas gjør ren en skorstein i Krsitiansund. Fra om med nå heter han og hans kolleger brannforebyggere.
Kathrine Geard
Nå har feierne fått ny yrkestittel. Kan det lokke jenter inn i faget?
Innsatsleder Kenneth Wangen er en av de flere tusen menn og kvinner som har jobbet med søk og redning i Gjerdrum. Bildet er tatt ved en annen anledning.
Werner Juvik
Dette gjorde innsatsleder Kenneth Wangen og flere hundre mannskaper i helga
Lill Sverresdatter Larsen
Nanna Aanes Wolden
Sykepleiere får det samme tillegget som andre kommuneansatte – streik avverget
Renholder Solveig Samulelsen opplevde at butikkunder applauderte da hun vaska i en klesbutikk, som takk for jobben hun gjorde. – Det gjør noe med deg som renholder, sier Samuelsen.
Ida Bing
Forsker: – Forskjellene mellom folk på gulvet og de oppe på kontorene har blitt enda større
Billedtekst: – Jeg er fornøyd med at ambulansearbeidere står på lista over dem som skal prioriteres for å få vaksine. Men renholdere og portører bør nok også i enkelte tilfeller stå i første rekke for å få vaksine, mener Iren Luther.
Birgit Dannenberg
Slik vil hun fordele vaksinene: – De som har mest kontakt med pasientene, må få først
Leder i Norsk Sykepleierforbund, Lill Sverresdatter Larsen, fikk full støtte fra medlemmene til å si nei til oppgjøret i kommunesektoren.
Norsk sykepleierforbund