Dette mener medlemmene i Norges største fagforbund er de viktigste kravene i årets tariffoppgjør

HELTID: Innspillene fra alle tariffkonferansene i Fagforbundets fylkeskretser viser at retten til fulle stillinger er et viktig krav i vårens tariffoppgjør.

HELTID: Innspillene fra alle tariffkonferansene i Fagforbundets fylkeskretser viser at retten til fulle stillinger er et viktig krav i vårens tariffoppgjør.

Fotomontasje: Vidar Eriksen

Noen krav går igjen når tillitsvalgte på Fagforbundets tariffkonferanser har meldt inn hva som er det viktigste foran årets tariffoppgjør.

2018012611560020180126142837

per.flakstad@fagbladet.no

Selv om det er flere måneder til innspurten i lønnsforhandlingene, har arbeidet med vårens tariffoppgjør pågått lenge. Det startet for alvor allerede tidlig i fjor.

Først ble oppgjøret diskutert det i de enkelte fagforeningene, før de tillitsvalgte tok med seg medlemmenes synspunkter inn i tariffkonferansene som arrangeres i hvert fylke. Der samlet de tillitsvalgte seg om noen krav som de mener er de aller viktigste. Dette danner grunnlaget for hva Fagforbundet kommer til å kreve i forhandlingene med ulike arbeidsgiverorganisasjoner.

Onsdag og torsdag satt LOs inntektspolitiske utvalg sammen for å bli enige om hvordan lønnsoppgjøret skal gjennomføres.

27. februar blir opplegget spikret i LOs representantskapsmøte.

En gjennomgang av innspillene fra tariffkonferansene i fjor høst viser at Fagforbundets medlemmer er mest opptatt av økt kjøpekraft, pensjon og retten til hel stilling.

Syv økonomer: Så stor lønnsøkning får du i år

• Kronetillegg gir sosial profil

De økonomiske kravene er ikke tallfestet. Men det som vil ligge i bunnen, er lønnstillegg som skal gi medlemmene økt kjøpekraft.

Et stort flertall av fylkene mener at forbundet må kreve et generelt kronetillegg og økte minstelønnssatser i stedet for et prosenttillegg.

Grunnen er at når de som tjener lite og de som tjener mye får det samme tillegget, vil de som ligger lavest få størst lønnstillegg i forhold til hva de i utgangspunktet tjener. Dermed får lønnsoppgjøret en sosial profil.

De siste tolv årene har ledere og akademikere i kommunesektoren hatt en lønnsvekst som er rundt 15 prosentpoeng bedre enn øvrige ansatte, ifølge tall som avisa Klassekampen har hentet fra KS, kommunenes arbeidsgiverorganisasjon.

– Vi svekker hele grunnlaget for det solidariske systemet når noen stikker fra på denne måten, sier Fagforbundets leder, Mette Nord til avisa.

En av grunnene til økende lønnsforskjeller er at noen grupper i 2002 ble trukket ut av det sentrale oppgjøret. Ledere og akademikere fikk i stedet lønnsøkning gjennom lokale forhandlinger.

Et stort flertall av fylkene ønsker mest mulig sentrale tillegg og minst mulig rom for lokale tillegg.

Mette Nord ser ut til å være enig i dette: – Jeg vil ikke forskuttere det kommende oppgjøret, men vi er opptatt av at lønnsforskjellene ikke skal bli for store, og da må vi ha bedre styring med de lokale forhandlingene, sier hun til Klassekampen.

Ifølge Teknisk beregningsutvalg fungerer også kronetillegg lønnsutjevnende mellom kvinner og menn, siden kvinner tjener mellom ca. 80 og 90 prosent av menn. (Se faktaboks).

Mange fylker ønsker at økt ubekvemstillegg for å jobbe kvelder, netter og helger må settes høyt på kravlista. Flere tar også til orde for at ubekvemstillegget bør være et fast kronetillegg uavhengig av den ansattes timelønn.

• Full stilling

Det er nærmest unison enighet blant de tillitsvalgte i fylkene at retten til hel stilling enten må tariffestes eller lovfestes. 6-timersdagen blir av noen trukket fram som et virkemiddel for å få flere i fulle stillinger. De som mener dette, understreker imidlertid at det ikke kan gjennomføres uten samtidig å styrke grunnbemanningen.

Det er delte meninger om 6-timersdagen. Flere påpeker at et slikt krav vil få konsekvenser for andre krav, for eksempel at det kan føre til at lønnskravene blir lavere.

Debatt: - På tide å legge vekk diskusjonen om 6-timersdag, mener Spekter-sjefen

• Pensjon

Pensjon har vært det største og viktigste temaet på fylkenes tariffkonferanser. I tillegg til heltid blir pensjon sett på som det viktigste kravet i det kommende oppgjøret.

Et viktig krav er at pensjonsrettigheter må tariffestes i alle avtaleområdene. I dag er det kollektive avtaler i kommunesektoren og for arbeidsgivere som er organisert i Virke og Spekter og for private barnehager som er organisert i PBL, Private Barnehagers Landsforbund.

NHO har som overordnet prinsipp at pensjonsavtaler skal være mellom de enkelte bedriftene og de ansatte. Blant arbeidsgivere i NHO er det i dag bare bussbransjeavtalen som har en kollektiv pensjonsordning som en del av avtalen.

Det har også vært en del støy rundt pensjonsavtalene i Spekter på grunn av uenighet om avtalene. Men Spekter har ikke den samme prinsipielle motstanden mot kollektive ordninger som NHO.

Mange mener at ansatte i helsesektoren må jobbe enda mer helg

• Tariffhopping

De siste åra har det blitt en merkbar tendens at private selskaper hopper fra én arbeidsgiverorganisasjon til en annen for å spare utgifter til blant annet pensjonsforpliktelser. Dette gjelder for eksempel flere barnehager som har hoppet fra PBL til arbeidsgiverforeningen Spekter som har andre pensjonsordninger i sine avtaler. Ordningene gir lavere utgifter for arbeidsgiverne og ifølge Fagforbundet mer usikker og dårligere pensjon for de ansatte.

Samtidig er fagforeningene blitt mer bevisst på tariffhopping. Mange fylker framhever at det er viktig både sentralt og lokalt å være oppmerksom hvis arbeidsgivere signaliserer at de ønsker å skifte tariffområde, og at medlemmene må informeres om konsekvensene av tariffhopping.

For å demme opp for tariffhopping er innspillene fra flere av tariffkonferansene at Fagforbundet må jobbe for mest mulig like tariffavtaler i privat sektor, slik at arbeidsgivere ikke sparer penger på å hoppe fra en arbeidsgiverforening til en annen.

• Tariffestet sykelønnsordning?

I tillegg til kravene om økt kjøpekraft, pensjon og fulle stillinger, er det også kommet innspill til forbundet om at dagens sykelønnsordning bør inn i tariffavtalene.

Mange av de tillitsvalgte på fylkenes tariffkonferanser mener den politiske situasjonen med dagens regjering er så usikker at de ønsker å sikre sykelønnsordningen gjennom å få bestemmelsene inn i tariffavtalene. Det samme gjelder de bestemmelsene i arbeidsmiljøloven om midlertidighet og arbeidstid som ble endret i 2015.

Teknisk beregningsutvalg

• Teknisk beregningsutvalg gir ut rapporter før lønnsoppgjørene som gir oversikt over lønns- og prisutviklingen. Kortversjonen av rapporten kommer i slutten av februar, og den endelige versjonen i slutten av mars.

•I tillegg gir utvalget ut en rapport i juni som summerer opp lønnsoppgjørene.

• I juni-rapporten i fjor framkommer det at gjennomsnittslønn for kvinner ansatt i kommunene var 93,1 prosent av gjennomsnittslønna for menn i 2016.

• I statlige helseforetak med Spekter-avtale var kvinnenes gjennomsnittslønn 81,9 prosent av menns.

• Tabellen over lønnsforskjeller basert på utdanning, viser at forskjellen på gjennomsnittslønna for kvinner og menn er størst for dem som har 0 til 4 års høyskole- eller universitetsutdanning.

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Simen Aker Grimsrud (konst.)

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Telefon:
23 06 40 00
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Besøksadresse:
Keysers gate 15 (4. etasje), Oslo
Postadresse:
Postboks 7003, St. Olavs plass, 0130 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy