Syv økonomer: Så stor lønnsøkning får du i år
Ola og Kari Nordmann får litt mer å rutte med i 2018, men kan ikke vente seg noen lønnsfest, spår økonomene.
Denne artikkelen er over fem år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Et nytt år har begynt, og fagforeninger og forbund har for lengst begynt å forberede seg på årets lønnsoppgjør. Siden 2014 har lønnsveksten vært svak.
Lønnsutviklingen i 2016 var den svakeste på mer enn 70 år, ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB). Fordi prisene økte mer enn lønningene og pensjonene, fikk alle typer husholdninger nedgang i realinntektene dette året.
«Fasiten» for hvordan det gikk med lønnsutviklingen i 2017 er ennå ikke klar. Den får vi når Teknisk beregningsutvalg (TBU) legger frem sine tall i slutten av februar 2018. Men skal vi tro økonomene, kan Ola Nordmann vente seg litt mer å rutte med i året som kommer.
For den som tjener 500.000 kroner kan det bli 14.000 kroner mer å rutte med i år. Men dette er altså bare spådommer. Selve lønnsoppgjøret begynner ikke før i mars.
Dette er snittlønna i over 300 yrker
Mindre enn 3 prosent
Finansminister Siv Jensen anslo en lønnsvekst på 3,0 prosent i snitt da hun la fram statsbudsjettet i 2018.
Det kan være i overkant optimistisk. LO-Aktuelt har spurt sju økonomer om hvilke forventninger de har til lønnsutviklingen i 2018. Seks av sju sier de forventer en gjennomsnittlig lønnsvekst i 2018 på mellom 2,7 og 2,9 prosent. Sjeføkonom i KS, Torbjørn Eika, vil ikke gi noe eksakt tall, men også han venter en lavere lønnvekst enn anslått i Statsbudsjettet.
I kroner og øre innebærer det 14.000 mer i året for en arbeidstaker som tjener 500.000, og 8.400 kroner mer for en som tjener 300.000 – dersom vi legger til grunn en lønnsvekst på 2,8 prosent. På toppen av dette kan det komme lavlønnstillegg til dem som tjener minst fra før.
Sprikende anslag om prisutviklingen
Men hvor mye hver og en av oss får i økt kjøpekraft, avhenger ikke bare av lønnsoppgjøret, men også av prisutviklingen. Og her er økonomene ikke like samstemte. Erik Bruce, sjefanalytiker i Nordea Markets, og Kari Due-Andresen, sjeføkonom i Handelsbanken, spår en prisstigning i 2018 på 1,3 prosent. Sjeføkonom Jan Ludvig Andreassen i Eika Gruppen har et langt høyere anslag – på 2,4 prosent.
Den store x-faktoren her er kronekursen. Den norske krona har svekket seg betydelig gjennom 2017, og i skrivende stund koster en euro 9,68 kroner. Vedvarer den svake kronekursen, vil importvarer bli dyrere og en rekke butikker vil etter hvert se seg nødt til å øke prisene.
Flertallet av økonomene LO-Aktuelt har vært i kontakt med, venter en styrking av krona. Men dersom dette ikke slår til, vil det gi høyere inflasjon og dermed en svakere reallønnsutvikling enn prognosene tilsier.
Torbjørn Eika i KS spår en prisstigning på 2,0 prosent, men legger da til grunn av krona styrker seg i tiden framover.
– Skulle dagens svake krone fortsette tror jeg prisveksten kan komme opp i 2,4 prosent, skriver han.
Så mye høyere lønn har fagorganiserte
Andreassen spår reallønnsnedgang
Blir prisutviklingen slik de fleste økonomene forventer, vil det altså være rom for reallønnsøkning til nordmenn flest. Verken Torbjørn Eika i KS, Elisabeth Holvik i Sparebank1, Kari Due-Andresen i Handelsbanken eller Erik Bruce i Nordea Markets venter reallønnsnedgang for store grupper.
Jan Ludvig Andreassen i Eika Gruppen tror imidlertid de bommer.
– Store grupper vil dessverre får reallønnsnedgang, gitt at den svake kronekurs kommer litt uventet på folk flest, hvis den da slår til.
Han tror særlig ufaglærte og uorganiserte arbeidstakere innen byggfagene kan få det vanskelig i året som kommer.
Også butikkansatte vil trolig komme dårlig ut, spår flere av økonomene.
– Detaljhandelen vil lide neste år som følge av svak kjøpekraftsutvikling i husholdningene og fallende boligpriser/boliginvesteringer. Det vil gå utover de butikkansatte, skriver Jan Ludvig Andreassen i Eika Gruppen til LO-Aktuelt.
Disse kommer best ut
Og hvilke grupper får den største lønnsøkningen?
Ingeniører med kompetanse på digitalisering og roboter, mener Elisabeth Holvik. Finanssektoren, spår Jan Ludvig Andreassen og Kari Due-Andresen, mens SSB peker på oljenæringen:
– Aktiviteten innen oljenæringen ventes å ta seg opp. Det kan innebære et press på lønningene i denne næringen, skriver Thomas von Brasch, forsker i SSB.
Dei rike og utdanna ser lyst på eigen økonomi og jobbsituasjon i 2018. Dei lågtløna er meir redde
