PER FLAKSTAD

per.flakstad@fagbladet.no

KATHRINE GEARD

kathrine.geard@fagbladet.no

De er unge, og de er usikre på hva slags pensjon de kommer til å få om 30-40 år. Derfor har Marthe Myhr (35) og Erik Jørgensen (25) allerede begynt å spare.

Fagbladet treffer dem på konferansen til organisasjonen «Forsvar offentlig pensjon» som nylig ble arrangert i Oslo. Både Marthe Myhr og Erik Jørgensen mener det er viktig å vise LOs forhandlere og arbeidsgiverne at de ansatte i offentlig sektor bryr seg om ha som skjer i forhandlingene om ny offentlig tjenestepensjon som nå pågår.

Myhr er kommunalt ansatt og jobber ved Nav Sagene i Oslo. Jørgensen er barnehageassistent, men for tiden frikjøpt som leder i Fagforbundet Tromsø.

– Pensjonen for offentlig ansatte har alltid vært sett på som solid og trygg, men det har vært så mye diskusjon rundt ordningen de siste åra at det er lett å bli utrygg på framtida. Derfor har vi begynt å spare, forteller de.

Ti ting du må vite om offentlig tjenestepensjon

– Skal ikke trenge å spare

– Det er selvsagt aldri dumt å spare, enten til bolig eller annet. Men vår ambisjon og klare målsetting er å få på plass en ny offentlig tjenestepensjon der det ikke skal være nødvendig for dagens unge å starte med individuell pensjonssparing dersom de har en normalt yrkeskarriere i det offentlige, sier spesialrådgiver og pensjonsekspert i Fagforbundet, Steinar Fuglevaag.

Han er en av dem som er involvert i forhandlingene om en ny offentlig tjenestepensjon.

– Ut fra noen hovedprinsipper som partene allerede er enige om, mener jeg det ikke er noen grunn til å skape så stor usikkerhet rundt framtidas ordninger at de unge skremmes inn i bankenes pensjonssparing, sier han.

Samtidig understreker Fuglevaag at det fortsatt gjenstår mange tøffe diskusjoner før en ny avtale er i havn.

– Arbeidsgiverne må komme oss i møte på en rekke punkter, sier sjefen i LO Kommune

– Forhandlerne trenger press nedenfra

– Vi heier på forhandlerne fra arbeidstakersida, men samtidig vil vi også legge press på dem slik at de skal vite at vi ikke kommer til å godta en pensjonsløsning for offentlig ansatte som er vesentlig dårligere og mindre solidarisk enn den vi har i dag, sier Jørgensen og Myhr.

– Forhandlerne trenger press nedenfra. Det er ubehagelig når du forhandler, men helt nødvendig, sier rådgiver i De Facto, Stein Stugu, som var en av innlederne under pensjonskonferansen.

– Avhenger av forhandlerne og grasrotas styrke

- Den offentlig tjenestepensjon er så hardt rammet av levealdersjustering at noen endringer må skje. Men jeg savner et tydelig svar på hva fagbevegelsen egentlig ønsker, sier Stugu.

«Står Norges mest solidariske pensjonsordning for fall?» spurte rådgiveren, som har bakgrunn som tillitsvalgt i Ringnes og Orkla. Stugus korte svar er at dette er opp til fagbevegelsen. Hvor bra resultatet blir er avhengig av hva forhandlerne gjør og grasrotas engasjement og styrke, sier han.

Artikkelen fortsetter under bildet:

TRENGER PRESS NEDENFRA: Hvor bra resultatet i en evemntuell avtale om ny tjenestepensjon blir er avhengig av hva forhandlerne gjør og grasrotas engasjement og styrke, sier rådgiver i De Facto, Stein Stugu.

Per Flakstad

– Fagbevegelsen må være tydelig

Stugu anbefaler også sterkt at Fagforbundet flagger sitt alternativ i pensjonsforhandlingene.

– Fagforbundet burde ha laget en AFP-ordning sånn som de ønsker den, sånn at de ivaretar muligheten for alle til å gå av på en anstendig alderspensjon allerede fra 62 år, hvis det er det de har behov for. Og det er fullt mulig å lage, og fullt mulig å kombinere med aldersopptjening i folketrygden.

– Men det tror du ikke de har gjort?

– Jeg har ikke sett de har gjort det, det har de i tilfelle brukt som forhandlingsinnspill i prosessforhandlingene. Men det burde vært kjent også for medlemmene for det øker trykket på motparten i den prosessen vi er inne i. Det er heller ikke for seint å gjøre det nå. Da får de en mal de kan vurdere resultatet i forhold til, og det øker presset på regjeringa.

– Hva bør være det aller viktigste elementet i den malen?

– At AFP er en tidligpensjon som gjør at du ikke taper enormt i alderspensjon resten av livet selv om du går av ved 62-63-64 år. Og at det skal være en tidligpensjon som i hovedsak bygger på den AFP-ordningen vi har i dag og ikke på en påslagsmodell som du har i privat sektor.

– Men den offentlige tjenestepensjonen kommer til å bli dårligere med aldersjusteringene, så den må gjøres noe med?

- Offentlig tjenestepensjon må det gjøres noe med. Men veldig mye av dette går det an å gjøre innenfor rammene av en videreført solidarisk pensjon med en fornuftig fordeling mellom folk. Det er et spørsmål om vilje. Det gjør man når det gjelder privat ytelsespensjon. Det kan godt gjøres med offentlig tjenestepensjon også. Men nå er premissene, sånn som jeg leser det, for mye på regjeringens side.

Unngå inkassofella: Slik lever du godt som pensjonist

Solidarisk pensjonsordning

– Vi er krystallklare på at AFP-ordningen ikke bør legges om fra en solidarisk tidligpensjon til en tilleggspensjon, slik det nå forhandles om, sier Stein Asthøy. Han er mangeårig tillitsvalgt og foreningsleder i Fagforbundet Oslo og nå styremedlem i organisasjonen «Forsvar offentlig pensjon».

Artikkelen fortsetter under bildet:

SOLIDARISK PENSJON: Stein Asthøy er styremeldem i organisasjonen "Forsvar offentlig pensjon". - Selv om vi får en ny ordening må vi gå vekk fra de solidariske prinsippene som ligger til grunn for dagens ordning, mener han.

Per Flakstad

– AFP var i utgangspunktet en ordning som ble etablert for at sliterne, de med tunge fysiske og psykiske jobber, skulle kunne gå ut av arbeidslivet på en verdig måte, i stedet for å ende som uførepensjonister, sier han.

I stedet er det blitt en tilleggsytelse i privat sektor som er gunstig for dem som kan fortsette å jobbe etter 62, mens de som av ulike årsaker må gå av blir straffet med lavere utbetalinger. Dette er ikke en solidarisk ordning, og slik vil vi ikke ha det, sier Stein Asthøy.

– I tillegg har noen yrker mye lavere gjennomsnittsalder enn andre. Er du kokk, lever du statistisk sett til du du er mellom 72 og 75 år, mens du lever atskillig lenger i andre yrker. En solidarisk pensjonsordning gjør at du kan gå av tidlig og ha noenlunde like mange år som pensjonist selv om du har et yrke med kort levealder, mener han.

– Viktig med god informasjon

Marthe Myhr og Erik Jørgensen er på pensjonskonferansen fordi de mener det er viktig å vite mest mulig om framtidas pensjoner.

– Mange engasjerer seg ikke og regner med at dette kommer til å ordne seg på et aller annet vis. Vi er ikke skråsikre på det. Derfor er det viktig å skaffe seg så mye kunnskap som mulig, mener de.

Dersom forhandlingene om ny offentlig tjenestepensjon skulle ende med en anbefalt avtale, mener de også at det blir viktig å informere om både fordelene og ulempene som avtalen vil inneholde.

– Vi må drive et aktivt opplysningsarbeid ute i foreningene, slik at medlemmene er godt informert om alle sider ved en ny pensjonsordninger før de stemmer over resultatet, mener Myhr og Jørgensen.

Dette mener medlemmene i Norges største fagforbund er de viktigste kravene i årets tariffoppgjør

– Klare og tydelige krav

Flere av dem som deltok på pensjonskonferansen var opptatt av at arbeidstakerorganisasjonene må være tydeligere og legger fram konkrete forslag til løsninger i forhandlingene med arbeidsgivere og regjeringen. «Folk må vite hva vi slåss for. Det er også viktig når medlemmene skal stemme over forhandlingsresultatet», lød budskapet.

Helge Galtrud i Fagforbundet Lillehammer sier de har etterlyst klare og tydelige krav fra Fagforbundets side, uten å nå fram.

– Jeg er trygg på at holdningen hos det jamne medlem i Fagforbundet er at vi skal ha en levelig pensjon som er god for alle. Det er vi villige til å slåss for. Jeg er skuffet over ledelsens manglende vilje til klare tale, sier Galtrud.