Tekst: SIMEN AKER GRIMSRUD Foto: WERNER JUVIK

simen.grimsrud@fagbladet.no

Les også: • Slik foregår lønnsoppgjøret

Hun bøyer seg ned og tar brettet med rene glass og kopper ut av oppvaskmaskinen. I bakgrunnen venter et tjuetalls beboere ved dagsenteret på Økernhjemmet i Oslo på det neste tallet fra bingoverten. Mesteparten av arbeidsdagen holder hjelpepleier Katrine Jacobsen til her; i kjøkkenkroken i allrommet.

– Jeg har en viktig jobb som jeg trives godt i, men det har blitt mer hektisk med årene. De eldre er blitt sykere, vi har flere oppgaver og arbeidspresset er blitt større. Jeg har tenkt på hvor lenge jeg kommer til å orke dette. Jeg har 25 år igjen i arbeidslivet, men vil ikke slite meg ut for den lave lønna jeg har, sier Katrine Jacobsen og setter brettet fra seg på benken.

Les også: • LO prioriterer likelønn og kvinnelønn

Werner Juvik

Les også: • Krever 10.400 kroner til alle

24.000 kroner utbetalt i måneden

Det er 21 år siden hun tok fagbrev som hjelpepleier. De siste årene har Jacobsen jobbet på dagsenteret. I tillegg er hun frikjøpt 50 prosent som hovedtillitsvalgt i sykehjemsetaten i Oslo.

Jacobsen jobber kun dagvakter, og med topp ansiennitet har hun en månedslønn på 34.900 kroner før skatt. Det betyr at det tikker inn 24.000 kroner på konto hver måned.

– Som alenemor er ikke det all verden å leve av. Dattera mi har begynt å studere hotell og ledelse i England. Hun sa at hun ikke ville velge samme yrke som meg fordi hun syns vi har vært fattige. Jeg har alltid måttet tenke meg om to ganger før jeg kunne kjøpe ting, sier Jacobsen.

Les også: • Slik følger du med på lønnsoppgjøret

Vil tjene det samme som industriarbeidere

Fagforbundet har i flere tiår kjempet for likelønn, men fortsatt tjener kvinner bare 88 prosent av menns lønn. Ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå tjener en industriarbeider med fagbrev i gjennomsnitt 39.500 kroner i måneden. Da er ikke skifttillegg eller tillegg for helgearbeid tatt med i beregningen. Det er 4600 kroner mer enn Jacobsens månedslønn, til tross for at hun har topp ansiennitet i Oslo kommune.

Les også: • Dette er snittlønna i over 100 yrker

– Burde tjene det samme

– Vi har samme utdanningsnivå som mange industriarbeidere, og da syns jeg også lønna bør være lik, sier Jacobsen.

Grunnen til at lønnsforskjellene mellom kvinner og menn fortsatt er store, er blant annet at kvinner og menn jobber i ulike sektorer. Mens ni av ti industriarbeidere er menn, dominerer kvinnene fullstendig i pleie- og omsorgssektoren hvor lønna er langt lavere. Forsker Kjersti Misje Østbakken ved Institutt for samfunnsforskning sier at dette imidlertid bare forklarer halve lønnsgapet på 12 prosent.

– Resten av lønnsforskjellen kan skyldes ting som er vanskelig å måle. Noen hevder at kvinner i større grad enn menn skyr konkurranse. Hvis det stemmer, vil effekten på lønnsforskjellene være vanskelig for oss å måle. Det samme gjelder hvis kvinner i større grad enn menn utsettes for direkte eller indirekte diskriminering, sier Misje Østbakken.

Vurderer å skifte beite

Det var egentlig tilfeldigheter som førte Katrine Jacobsen til pleie- og omsorgssektoren. Egentlig ville hun bli glassmester, et mannsdominert yrke.

– Jeg hadde til og med fått lærlingplass, men takket nei. Jeg har mange ganger tenkt over hvordan livet ville vært hvis jeg valgte annerledes. Jeg ville i hvert fall tjent mer, tror hun.

Selv vet ikke hjelpepleieren hvor lenge hun holder ut i en hverdag preget av stadig større arbeidspress.

– Jeg liker å jobbe med eldre, men vet ikke hvor lenge jeg orker det. Jeg har tenkt jeg må gjøre noe annet mange ganger, sier hun.

– Menn tenker mer på lønn

Med en varslet eldrebølge på vei, vil norske kommuner trenge tusenvis av nye helsefagarbeidere om noen år. Jacobsen tror det blir vanskelig å rekruttere unge, spesielt menn, til yrket hvis det ikke gjøres noe radikalt med lønnsnivået.

– Jeg tror menn er mer opptatt av lønn, og at de er flinkere til å forhandle. Jeg tror vi damer rett og slett ikke er tøffe nok. Det tror jeg er grunnen til at lønna er lav i de såkalte kvinneyrkene, sier Jacobsen.

– Begynner å haste

LO vil i årets tariffoppgjør prioritere å løfte kvinnedominerte lavlønnsgrupper.

Oslo er et eget tariffområde, og forhandlingene der startet 14. april med overlevering av krav.

Katrine Jacobsen på Økernhjemmet mener det begynner å haste: – Vi trenger flere fagfolk, og for å lokke dem vi trenger, må vi heve lønna, fastslår hun.

Konkrete krav skal sikre likelønn og kjøpekraft

Fagforbundet krever at medlemmenes kjøpekraft skal sikres, økt minstelønn, og at lønnsforskjellene mellom kvinner og menn må reduseres.

Tekst: PER FLAKSTAD

Partene i arbeidslivet har lenge vært enig om at årets oppgjør blir moderat. Men LO har vært tydelig på at medlemmenes kjøpekraft ikke skal reduseres. Fagforbundets landsstyre mener dette best kan sikres i gjennom et generelt kronetillegg, samtidig som minstelønnssatsene heves.

I landsstyrets tariffpolitiske uttalelse heter det også at forbundet er godt fornøyd med at LO i sine retningslinjer har slått fast at det skal stilles særskilte krav for lavlønte som ikke har lokale forhandlinger, eller som tradisjonelt får lite ut av dem.

Forbundsleder Mette Nord har tidligere sagt at dette er noe Fagforbundet kommer til å følge opp i alle tariffområder i årets hovedoppgjør.

Ny stillingsgruppe

I kommuneoppgjøret krever forbundet en ny stillingsgruppe for fagarbeidere med tilleggsutdanning. Bakgrunnen er at det ikke fins noen sentral avtale om å belønne tilleggsutdanning med økt lønn. Men dette kan forhandles lokalt, noe som ofte blir gjort. Forbundets tillitsvalgte opplever imidlertid ofte at det er lettere å få gjennomslag for lønnskompensasjon for videreutdanning for stillinger som krever høgskoleutdanning enn for fagarbeiderstillinger.

Derfor mener forbundet at en ny stillingsgruppe mellom fagarbeidere og høgskoleutdannede vil bidra til å sikre lik verdsetting av alle utdanninger. Dette har vært et gjennomgående krav fra fylkenes tariffkonferanser i flere år, men det har aldri blitt prioritert så høyt og reist så sterkt fra fylkene som foran årets oppgjør.

Vil tariffeste «gammel arbeidsmiljølov»

Et annet gjennomgående krav fra tariffkonferansene sist høst er at de rettighetene som ble svekket i den nye arbeidsmiljøloven må tariffestes i dette oppgjøret. Dette har også fått støtte fra landsstyret og er et krav dette i oppgjøret.

Forbundet vil også kreve at den såkalte «mertidsparagrafen» i den nye arbeidsmiljøloven – det vil si at du har krav på å få en stillingsprosent i tråd med hvor mye du faktisk har arbeidet de siste tolv månedene – tariffestes.

Pensjon

Det er knyttet spenning til hva som kommer til å skje med pensjonsordningene. Fagforbundet krever at den tjenestepensjonen som skal videreføres i offentlig sektor skal være mest mulig forutsigbar og lik for kvinner og menn, og at den skal være livsvarig.

– Hvis vi greier å bli enig med arbeidsgiversiden om disse prinsippene, er vi kommet et godt stykke, selv om det vil stå igjen mange spørsmål som fortsatt må løses, sier Fagforbundets spesialrådgiver Steinar Fuglevaag.

Mange avtaler

Det største oppgjøret for Fagforbundet er i kommunesektoren. Det startet 12. april. I Oslo kommune, som er et eget tariffområde med blant annet egne lønnsbestemmelser, startet oppgjøret 14. april.

Forbundet er eller skal i gang med hovedoppgjør for rundt 30 avtaler i år, og forhandlingene kommer til å foregå til langt over sommeren.