Kommersielle som driver eldreomsorg, har omsatt for ti milliarder kroner på ti år

Norsk eldreomsorg er god butikk. En gjennomgang Fagbladet og FriFagbevegelse har gjort, viser at selskapene som driver kommersiell eldreomsorg, omsatte for 1,7 milliarder i fjor, og nesten 10 milliarder de siste ti årene.

Inntektene er nesten utelukkende skattepenger. Flere av konsernene er, eller har vært, eid av internasjonale selskaper registrert i skatteparadiser som Guernsey. Spørsmålet er hvor mye av de offentlige pengene som disse selskapene får, som går til eldreomsorg og hvor mye ender opp hos eierne?

• SV vil ha slutt på velferdsprofitt

– Et system rigget for å stikke av med skattepenger

Svaret er ikke enkelt å finne. Om du vil vite hvordan ditt nærmeste kommunale sykehjem bruker pengene sine, finner du lett ut av det ved å be om innsyn hos kommunen.

Vil du derimot vite hvordan et kommersielt sykehjem bruker pengene sine, er svaret at det er en forretningshemmelighet.

I regnskapene kommer det fram hva selskapene som driver mange institusjoner samlet sett, har tjent og brukt på lønn og andre kostnader. Du får ikke innsyn i hva som skjuler seg bak posten «andre kostnader». Linn Herning er daglig leder av organisasjonen For velferdsstaten. Hun mener at dagens system er rigget for å sluse norske skattepenger inn i lommer på private eiere:

– Det finnes ingen regulering av hvor mye penger som kan hentes ut i privat profitt. Det er heller ikke sikret offentlig innsyn i eller kontroll med pengestrømmene. Da kan selskapene både hente ut store summer og samtidig skjule det for offentligheten, sier Herning.

Mens det er forbud mot utbytte fra private skoler, er det ikke forbud på utbytte fra barnevern og eldreomsorg.

• SIV JENSEN: – Politikere på venstresiden hundser private velferdsaktører

– Pengestrømmer ute av kontroll

– Hva konkret er det med dagens system som gjør at du mener det legges til rette for å sluse offentlige penger i private lommer?

– Fordi vi overfører enorme summer uten å kontrollere hvordan de brukes. Selskapene gjemmer pengestrømmene ved kompliserte interne pengeforflytninger. Og de få gangene journalister eller andre pirker i pengestrømmene eller noe ved driften i de kommersielle velferdstjenestene, så gjemmer selskapene seg bak «forretningshemmeligheter» eller de nekter å svare. Det er ikke mulig å finne ut hvor penger går og ender opp.

– Hva er konsekvensene av at det er svært begrenset innsyn i regnskapene?

– At vi ikke får vite hvordan velferdskronene brukes. Da er det også vanskelig å ha en reell debatt om hvor mange velferdskroner som går til privat profitt, sier Herning.

På grunn av en endring i loven i 2005 slipper de kommersielle blant annet å fortelle hva «andre kostnader» betyr. I 2016 hadde eksempelvis velferdsselskapet Norlandia en omsetning på 593 millioner og gikk med et driftsoverskudd på 20 millioner kroner. Samtidig var posten «andre kostnader» på 117 millioner kroner.

Klassekampen avdekket at eierne av Unicare tjente 618 millioner kroner da de solgte to tredeler av aksjene til det britiske oppkjøpsfondet G Square.

• Åge hadde levende larver i såret før han døde

Finner kreative løsninger

Fanny Voldnes er leder av Fagforbundets samfunnsøkonomiske avdeling og har bakgrunn som revisor. Hun har studert selskapsstrukturene til de kommersielle som driver med velferdstjenester. Hun mener politikerne som har vedtatt dagens system, har vært naive:

– Norske og utenlandske eiere har så mange muligheter til å sluse offentlige penger i private lommer gjennom kompliserte selskapsstrukturer. Og informasjonskravene er dårlige. Det beste vi kan få til ut fra offentlig tilgjengelig informasjon, er å sannsynliggjøre at eiere beriker seg.

I Norge kan vi gjøre det gjennom å vise at det kuttes i ansattes lønn og pensjon, at høye kostnader til husleie, IKT og forretningsførsel kan bety at penger flyttes til andre selskaper i konsernet. Skattepenger kan også sluses ut ved konsernbidrag til andre selskaper i konsernet når selskaper slås sammen eller skilles ut. Dette er en indikasjoner på profittuttak til eierne. Eierne får også tak i offentlige penger når selskapene selges. Det er fortsatt mulig å sjekke ligningsformuen til privatpersoner som eier norske selskaper. Også det kan være et tegn på at private eiere beriker seg på offentlige midler. Utenfor landets grenser er det langt mer komplisert og i noen tilfeller ingen informasjon, forteller Voldnes og legger til:

– Dagens system gjør det åpenbart mulig å sluse ut skattepenger som privat profitt. Selskapene har så mange muligheter at det eneste som vil nytte er et krav om at selskapene må vise hvordan offentlige penger blir brukt. Dette har Fagforbundet krevd at blir utredet, forteller Voldnes.

Blant andre Terje Hansen, professor ved Norges Handelshøyskole, har uttalt seg om vanlige måter for kommersielle selskaper å ta ut offentlige penger. Han fortalte til Dagbladet at en vanlig metode er at selskaper leier ut bygninger til seg selv med skyhøy leie eller at lederne gir seg selv svært høy lønn og frynsegoder.

LES OGSÅ: Helsefagarbeider får dårligere lønn hos private

LES OGSÅ: Privat sykehjem kutta lønna til pleiere med 50.000 kroner

LES OGSÅ: Fylkesmannen åpner tilsysnssak etter Norlandia-skandalen