– Føles som et regelrett ran

RAMMES HARDT: Randi Rød fikk revet vekk all økonomisk trygghet. En femdel av netto inntekt forsvinner med nye regler i uførereformen.

RAMMES HARDT: Randi Rød fikk revet vekk all økonomisk trygghet. En femdel av netto inntekt forsvinner med nye regler i uførereformen.

Ola Tømmerås

– Jeg har ikke lyst til å flytte fra leiligheten min, sier Randi Rød. Men det kan bli resultatet. Hun mister mer enn 20 prosent av inntekta si på uførereformen.

2015060412000020150609191846

Jeg tror jeg skal klare å beholde leiligheten, men jeg ville jo gjerne også levd disse to åra fram til alderspensjonen.

Randi Rød, uførepensjonist

ola.tommeras@fagbladet.no

I forrige uke fylte uførepensjonist Randi Rød 65 år. Da fikk hun et sjokkbrev fra KLP i postkassa. Tjenestepensjonen hennes blir nærmest radert vekk: Det vil være 213 kroner igjen av pensjonen som hittil har vært på 5780 kroner i måneden.

Bakgrunnen er nye samordningsregler som slår brutalt ut for uførepensjonister fra yrker med særaldersgrense. Med nye skatteregler, trygderegler og samordninger, så vil Rød kort fortalt sitte igjen med 4162 kroner mindre utbetalt etter skatt – hver eneste måned fram til hun fyller 67 år og får ordinær alderspensjon.

Trodde hun var trygg

– Jeg var sikker på at jeg hadde en trygg og god pensjon. Alt jeg har fått vite om uførereformen tilsa at jeg ikke ville bli rammet, forteller Rød. Hun er spesielt forundret over at det aldri kom noen melding om endringen før den ble iverksatt.

Allerede denne måneden er pensjonen redusert. Ferieplaner er avlyst. Hun er bekymret for framtida, husleia og andre utgifter.

– Det blir i hvert fall ikke noe nytt her i huset. Jeg tror jeg skal klare å beholde leiligheten, men jeg ville jo gjerne også levd disse to åra fram til alderspensjonen, kunnet kjøpe ting til barnebarna og slikt, sier Rød.

– Føles som et ran

Randi Rød er hjelpepleier med lang fartstid fra ulike institusjoner i Skien i Telemark, helt siden første jobb på Porsgrunn Lutherske sykehus i 1969. I 1999 ble hun utsatt for en ulykke. Ni år senere var meldingen fra legene klar; hun måtte oppgi arbeidslivet. Nakkeskaden etter ulykken var permanent og ville ikke bli bedre.

– Jeg ville så gjerne jobbet. Å være hjelpepleier er spennende, men lønna er lav. Hjelpepleiere har ikke ekstra penger å spare til pensjon, eller rom for å investere i private pensjonsløsninger, poengterer Rød.

Isteden satte hun sin lit til at den lange fartstida skulle gi en akseptabel pensjon.

– Nå føles det rett og slett som å bli utsatt for et ran.

– Mye penger for oss

– Beløp på mer enn fire tusen kroner i måneden er mye penger for oss, trolig for de aller fleste, påpeker Rød. Allerede nå i juni, som er måneden etter at hun fylte 65 år, inntrer samordningen og nær utradering av tjenestepensjonen.

– Jeg synes det rett og slett er rart at det er mulig, uten noen beskjed på forhånd, sier Rød.

Teori og praksis kolliderte

Uføre med særaldersgrense var en av flere konkrete tilfeller som Fagforbundet ba om avklaring på, under høring om virkningene av uførereformen tidligere i år.

– Arbeids- og sosialdepartementet la fram regnestykker som viste liten eller ingen endring. Realiteten ser vi nå. Det er store utslag i visse tilfeller. Det avhenger av størrelse på tjenestepensjon, opptjeningstid og hvordan den nye skatteleggingen av pensjonen slår ut for den enkelte, forklarer Fagforbundets pensjonsekspert, Steinar Fuglevaag. På vegne av Fagforbundet har han fulgt uførereformen siden starten.

– Fagforbundet har bedt om individuell garanti for at ingen skal komme dårligere ut etter reformen, opplyser Fuglevaag.

Konkret har Fagforbundet bedt departementet om å vurdere:

- Kommunikasjon fra NAV, departementet og andre involverte.

- Om det er samsvar mellom de skattemessige effektene i departementets utredning og nettonivå etter skatt for de som mottar ytelser fra NAV, og størrelsen og omfang på eventuelle avvik.

- Konsekvensen av nedtrapping av skjermingsordningen for uføre med høye gjeldsfradrag.

- Uføre med særaldersgrenser, og forhold knyttet til dem som har alderspensjon fra tjenestepensjon og uføretrygd fra folketrygden.

- Utvikling i samlet nivå for de som har uførepensjon fra tjenestepensjonsordningen, da disse ikke har blitt justert for ny beskatning.

- Om andre støtteordninger, for eksempel bostøtte, er godt nok tilpasset.

- Skjermingen av uføres alderspensjon.

– Som en fase to, forventer vi at det gjøres en grundigere undersøkelse om endringene i uføreytelsen har påvirket uføres yrkesaktivitet, og eventuell tilbakeføring helt eller delvis til yrkeslivet, skriver Fagforbundet i sitt innspill til høring om virkningene av uførereformen.

Les også: Etterlyser sterkere lut mot uførereformen

Ny uføretrygd

• Uførereformen trådte i kraft 1. januar i år. Den ble vedtatt av Stortinget i desember 2011, men med en forutsetning om at ingen skulle tape på omleggingen.

• Uførepensjon skattlegges nå som vanlig arbeidsinntekt. Samtidig er reglene for å jobbe ved siden av uførepensjon blitt forenklet.

• Beregninger fra Skattedirektoratet viser at fire av ti (127.000) av landets uførepensjonister taper på endringene.

• Andelen uføre er på 9,3 prosent, etter en nedgang i første kvartal i år.

• Fagforbundet har 18.000 uførepensjonister blant sine medlemmer.

Disse taper på uførereformen

Når trygd skattlegges som inntekt, kan det sammen med nye samordningsregler og trygdeutregninger, slå veldig forskjellig ut for den enkelte. Opptjeningstid, størrelse på eventuell tjenestepensjon og personlige skatteforhold som gjeld, spiller inn. Dette er Skattedirektoratets beregninger:

• 49.462 uføre vil få inntil 2000 kroner mindre i året etter skatt.

• 18.932 uføre får mellom 2000 og 4000 kroner mindre i året.

• 14.468 uføre får mellom 4000 og 6000 kroner mindre i året.

• 44.342 taper fra 6000 til 24.000 kroner i året. Nesten 30.000 av disse får delvis kompensasjon ved en overgangsordning.

Ansvarlig redaktør:
Hege Breen Bakken
Redaksjonssjef:
Simen Aker Grimsrud (konst.)

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Telefon:
23 06 40 00
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Besøksadresse:
Keysers gate 15 (4. etasje), Oslo
Postadresse:
Postboks 7003, St. Olavs plass, 0130 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy