Advokat: Mulig menneskerettsbrudd å nekte uvaklarte AAP-mottakere støtte i ett år

Elisabeth Thoresen i AAP-aksjonen

Elisabeth Thoresen i AAP-aksjonen

Nanna Aanes Wolden

Å sette mottakere av arbeidsavklaringspenger (AAP) på vent og uten støtte i 52 uker kan bryte med menneskerettighetene, mener advokat.

2020020410130020200206124504

Etter at den såkalte karenstidordningen ble innført i 2018, har det vært flere saker i mediene om fortvilte personer som plutselig står uten noen form for trygdeytelser og må selge hus og hjem for å klare seg. Internasjonal rettsak fra 90-tallet kan vise at ventetiden er ulovlig.

Tyrker til menneskerettsdomstolen

I 1996 stevnet nemlig en tyrkisk statsborger staten Østerrike for ikke å ha blitt innvilget økonomisk rettshjelp når han ikke lenger hadde rett til arbeidsavklaringspenger. Saken gikk helt til Menneskerettsdomstolen (EMD) som ga mannen medhold. Årsaken var enkel: EMD mente mente retten til økonomisk nødhjelp var knyttet til om man hadde bidratt til innbetalinger i et trygdefond, slik at det ville krenke mannens eiendomsrett til fondet å nekte ham hjelp.

Dette skjer når det blir gratis å ta bussen

– I strid med menneskerettighetene

Den norske regjeringen innførte 1. januar 2018 flere omstridte endringer i arbeidsavklaringspenge-ordningen (AAP), blant annet ble det innført en ventetid på ett år uten støtte for mottakere som innen tre år ikke var ferdig utredet til enten jobb eller uføretrygd.

– Vi mener karenstiden kan være i strid med menneskerettighetene, sier Sondre A. Sandal, advokatfullmektig i Advokatconsult til NTB. Sandal har fordypning i EØS-rett og menneskerettigheter.

• Her kan du lese flere saker om Nav-ofre som har krevd Hauglies avgang, har fått tilbakembetalt ytelser de har hatt krav på og om hvor vanskelig det kan bli å finne alle ofrene i trygdeskandalen.

Inngrep i fondsrettigheter

På vegne av foreningen AAP-aksjonen, som lenge har bestridt lovligheten av karenstiden, har Sandal skrevet en juridisk betenkning som nylig er sendt Riksadvokaten.

Der vises det til EMDs dom i 1996.

– Dette er overførbart til den norske folketrygden. Den er jo heller ikke frivillig, det trekkes automatisk fra lønn. Medlemmene opparbeider seg rettigheter gjennom innbetalinger til den. Dermed er karenstiden et inngrep i medlemmenes eiendomsrett til fondet, sier Sandal.

Sjef fikk ansvar for at ansatt døde. Mann ble tatt for tjuvjakt på elg. Hvem fikk strengest straff?

– Fortvilelse

Sandal mener det ikke hjelper å vise til at de som blir rammet av karenstiden, kan få sosialhjelp.

– Retten til sosialhjelp gjelder alle som oppholder seg i Norge. Arbeidsavklaringspenger er derimot ikke en stønad som gis alle, den er betinget av medlemskap i folketrygden, og at man oppfyller de vilkår som stilles for AAP, påpeker han.

– Mange blir i praksis også stående fullstendig uten trygdeytelser, fordi sosialhjelp ikke gis hvis man har noen form for økonomiske verdier som arv eller bankinnskudd, eller hvis man har en ektefelle som er i jobb, sier Sandal.

Han sier hans advokatkontor har blitt kontaktet av mange fortvilte mennesker etter at ordningen ble innført.

– De føler seg nærmest rettsløse. Flere må selge huset rett og slett for å livnære seg.

Flere enn helsefagarbeidere er utålmodige – Coop ventet 17 år med å gi Bettina full stilling

– Syke blir sykere

Nav opplyser til NTB at de ikke har tall på hvor mange som har kommet i en situasjon med karenstid etter at ordningen ble innført i 2018.

– Basert på tall vi tidligere har fått oppgitt fra Nav, antar vi at det bare i 2018 var langt over 10.000 personer som mistet AAP og ble rammet av karenstiden, sier leder for AAP-aksjonen, Elisabeth Thoresen.

– I tillegg var det 6.346 som i 2018 fikk avslag på sin uføresøknad, og veldig mange av disse blir også stående helt uten en inntektssikring på grunn av karenstiden. Tall for 2019 har vi ikke ennå, sier leder Elisabeth Thoresen.

– Karenstiden rammer hardt og brutalt. Kronisk syke mennesker blir ofte fratatt sin inntektssikring over natten. Konsekvensene vi ser, er at syke blir enda sykere, og flere får også psykiske problemer med for eksempel angst på grunn av økonomiske bekymringer, sier hun.

AAP-aksjonen varslet Arbeids- og sosialdepartementet om saken i november i fjor, men har ennå ikke fått svar. Til NTB opplyser departementet at de jobber med saken. Riksadvokaten, som ble varslet om saken for en drøy uke siden, sier det for tidlig å si når varselet vil være ferdigbehandlet.

• Hold deg oppdatert, følg Fagbladet på Facebook!

Arbeidsavklaringspenger (AAP)

* AAP er en ytelse man kan få etter ett år på sykepenger hvis man fremdeles har mindre enn 50 prosent arbeidsevne på grunn av sykdom eller skade.

* I løpet av AAP-tiden skal man bli avklart til enten å komme ut i arbeidslivet igjen eller komme over på uføretrygd.

*Tidligere kunne man få AAP i fire år og deretter søke om forlengelse til man var ferdig avklart.

* I 2017 vedtok Stortinget å kutte perioden med AAP fra fire til tre år, samt å stramme inn på vilkårene for å få utvidet perioden. Endringene trådte i kraft 1. januar 2018.

* Det ble samtidig innført en såkalt karenstid på 52 uker før man igjen kunne søke AAP. I den perioden har man ikke rett til andre ytelser enn eventuelt sosialhjelp.

* Sosialhjelp får man som regel bare hvis man ikke har en formue, eier ting av stor verdi eller kan forsørges av en ektefelle.

* Ved utgangen av 1. kvartal 2019 mottok 122.800 personer arbeidsavklaringspenger.

* Ifølge Nav ble antallet personer på AAP redusert med nesten 17.000 personer i fjor. Nav har ikke oversikt over hvor mange av disse som var ferdig avklart før de falt ut.

* Rundt 5,9 prosent av dem som ikke lenger får AAP, var verken registrert med jobb, ytelse eller annen oppfølging fra Nav.

(Kilder: Nav, AAP-undersøkelsen 2019, faktisk.no )

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Michael Brøndbo

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Telefon:
23 06 40 00
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Besøksadresse:
Keysers gate 15 (4. etasje), Oslo
Postadresse:
Postboks 7003, St. Olavs plass, 0130 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy