ØYSTEIN WINDSTAD

oystein.windstad@fagbladet.no

Hvem fikk strengest straff: Sjefen som sendte livredd kranfører i døden for et lukrativt oppdrag eller en jeger som dro på elgjakt uten lisens?

Rune Bård Hansen jobber som lagdommer, var tidligere politimester i Vestfold og avdelingsleder i Økokrim. I Økokrim var han leder for Miljøavdelingen, som også jobber med kriminalitet i arbeidslivet:

– Det er en viss form for klassejuss rundt hvilke grupper som blir anmeldt og straffeforfulgt for økonomiske overtredelser. Det mener jeg vi kan se tegn på, sier dommeren til Fagbladet.

I 2010 gav han ut boka Arbeidsmiljøkriminalitet. Han peker også på at det er få arbeidsgivere som har blitt dømt til personlig straff for brudd på arbeidsmiljøloven. Selv når arbeidsgiver har tatt en bevisst kalkulert risiko som setter arbeidstakere liv og helse i alvorlig fare.

DOMMER: Rune Bård Hansen er lagdommer i Agder lagmannsrett og tidligere politimester i Vestfold.

Agathe Duun Grande

• – Det er ikke underbetaling, det er lønnstyveri

Brøt bevisst reglene for lukrativt oppdrag

Dommer Hansen gir et eksempel:

– Det har skjedd mange dødsulykker. Der er den strengeste dommen på 60 dagers ubetinget fengsel. Det var en bedriftsleder som tok sjansen på å opp-sertifisere en kran til mange tonn over hva den egentlig kunne løfte, for å ta et lukrativt oppdrag. Kranføreren var livredd, men turte ikke å nekte. Kranen veltet. Kranføreren druknet i vannet. En sjømann ble handikappet for livet, sier dommer Hansen til Fagbladet. Denne dommen kom i 2001 i Høyesterett og var første gangen en arbeidsgiver måtte i fengsel for brudd på arbeidsmiljøloven. Det er få sammenlignbare dommer fra nyere dato.

• Kriminelle tjener stort på utenlandske arbeidere - Setter pengene i eiendom

Tyvjakt på elg

Hansen har publisert flere juridiske fagartikler om kriminalitet og lovbrudd i arbeidslivet. Han kommer med et annet eksempel om en mann som ble tatt for å skyte elg, ulovlig:

– I Norge har ulovlig elgjakt alltid blitt slått hardt ned på. Det er ikke fordi en er redd for å utrydde elg, som ikke er en truet art. Det har vært ansett som grunneiers eiendom. Folk har fått ubetinget fengsel i fire måneder, for ulovlig skyting av fire-fem elg. Det er altså over dobbel så streng straff som for å bruke en kran en egentlig vet er for svak, for å tjene penger, sier den tidligere politimesteren og statsadvokaten og legger til:

– Det er en gammel rettstradisjon i Norge at angrep på private økonomiske interesser straffes langt strengere enn forbrytelser som rammer fellesskapet, typisk brudd på arbeidsmiljøloven og forurensningsloven.

• Rapport: Obs-listede selskap fikk jobbe for norske kommuner

Juksende leger vs juksende arbeidstakere

Hansen trekker frem et annet eksempel på det han mener minner om klassejus. Han viser til at noen leger har jukset til seg penger fra det offentlige. Det har skjedd ved at de har krevd refusjon fra HELFO for arbeid de aldri har gjort:

– Det kan være snakk om betydelige beløp på flere hundre tusen kroner. HELFO er svært forsiktig meg å anmelde leger til politiet for slikt. Men det er politiet, og ikke HELFO, som skal vurdere om mistenkelige refusjonskrav fra leger kan være straffbart bedrageri mot det offentlige. Det bør anmeldes langt flere slike saker. En alminnelig arbeidstaker i butikk eller industri som mistenkes for underslag eller bedrageri har nok langt større mulighet til å bli etterforsket og straffet, sier lagdommeren i Agder lagmannsrett til Fagbladet. Han viser også til at trygdemyndighetene er gjennomgående strenge med folk som mistenkes å ha fått for mye ubetalt i trygd.

• Slik jobber de kriminelle i arbeidslivet

– Svært lave straffer

Fagbladet og andre mediehus har flere ganger avdekket hvordan arbeidstakere har blitt snytt for overtid, feriepenger eller ordinær lønn. Hansen ledet avdelingen i Økokrim som etterforsker kriminalitet i arbeidslivet. Etter at det ble avdekket arbeidere som fikk eksempelvis ned i 20 kroner i timen, kom Allmenngjøringsloven. Den sikrer minstelønn i flere bransjer, som renhold og bygg. Strafferammen ble hevet fra bøter til inntil tre års fengsel i 2015, for brudd på minstelønnen:

– Det er en straffskjerpelse som knapt har sidestykke i norsk strafferett. Likevel er det få saker om brudd på allmenngjøringsloven som blir etterforsket og straffene er fremdeles svært lave, sier Hansen. Han mener arbeidsgivere som ikke passer på sikkerheten til arbeidstakere fremdeles slipper for lett unna:

– Man skal ikke gamble med arbeidstakeres rettigheter og sikkerhet. Derfor mener jeg av allmennpreventive hensyn at det kan straffes strengere på dette området. Det er mye igjen å hente etter mitt syn.

• Fagforbundet kritisk til kontrollen med kriminelle i arbeidslivet

SPESIALRÅDGIVER: Anne-Grethe Krogh er spesialrådgiver i Fagforbundet og vil ha en debatt om straff for lønnstyveri: Når en arbeidsgiver ikke betaler lønn, overtid, minstelønn, feriepenger eller bruker innleide der folk skal ansettes fast.

Øystein Windstad

– Underbetaling er tyveri

Anne-Grethe Krogh jobber som spesialrådgiver i Fagforbundet. Hun har gått igjennom over 50 Høyesterettsdommer som handler om underslag, tilbake til 1994. Hun fant at ingen arbeidsgivere er dømt for å ha tatt penger fra ansatte:

– I disse dommene er det ikke snakk om lønnstyveri fra arbeidsgivernes side. Jeg fant en forretningspartner som var dømt for å ha stjålet fra en annen medeier. Men ingen arbeidsgiver som er dømt for underslag av penger fra arbeidstakere. Det er paradoksalt og et uttrykk for klassejustis, sier Krogh til Fagbladet. Hun skrev masteroppgave i kriminologi hvor hun analyserte kriminalitet i arbeidsmarkedet. Tirsdag 4. februar arrangerer Fagforbundet og NTL "Svart økonomikonferansen 2020". Der skal blant andre Jonas Gahr Støre (Ap) og statsminister Erna Solberg diskutere hva de vil gjøre for å forhindre kriminalitet i arbeidslivet. Dit kommer også professor Paul Leighton. Han har blant annet skrevet boka «The Rich get Richer and the poor gets Prison» og skal holde foredrag om hvordan stoppe lønnstyveri.

• Hold deg oppdatert, følg Fagbladet på Facebook!