Anne-Cecilie Kaltenborn

administrerende direktør i NHO Service og Handel

tips@fagbladet.no

Linn Herning, daglig leder i For Velferdsstaten, skriver i Fagbladet 13. august at Aleris-saken ikke er en enkeltsak, men en systemfeil. Hun reagerer på at jeg offentlig uttalte på samme tid, at man ikke kan stemple en hel bransje basert på en enkeltstående sak hos en bedrift.

Fagforbundet anmelder Aleris for grov arbeidslivskriminalitet

Herning mener at Aleris-saken er en systemfeil i den kommersielle delen av velferden, ikke en enkeltsak. Hun trekker frem eksempler fra eldreomsorg, men brudd på arbeidsmiljøloven skjer i både privat og offentlig sektor. Konsekvensene når de skjer i privat sektor er store. Det kan medføre at selskaper mister kontrakter og legges ned, slik vi så med Adecco.

Herning ramser opp en smørbrødliste av bedrifter og navn, som et slags belegg for at det forekommer lovbrudd over en lav sko blant våre bedrifter i privat sektor. Sakene og hendelsene hun lister opp er svært forskjellige hva gjelder omfang, alvorlighet, type sak, og noen er direkte feil.

Med noe bedre kildekritikk ville hun unngått å bruke for eksempel en hendelse i Attendo Hjemmetjeneste fra 2015 som et eksempel. Et eksempel som også har blitt trukket frem av Arbeiderpartiets Hadia Tajik i debatter i Arendalsuka og i Dagsnytt 18, og som er grovt feil.

Hadia Tajik (Ap) om Aleris-saken: – Det er nok nå, nok kommersialisering og råkjør mot arbeidsfolk

Faktum er at saken om Attendo Hjemmetjeneste i 2015 startet med fire påståtte pålegg knyttet til arbeidsmiljøloven, og endte med et pålegg som ble rettet og dermed funnet i orden av Arbeidstilsynet. Saken fremstår på ingen måte som spesiell, men et forhold som kan oppstå både i offentlige og private virksomheter, og hvor Arbeidstilsynet går inn og sørger for pålegg, retting av feil og kontrollerer at ting er brakt i orden.

Attendo hadde også i 2016 en sak i hjemmetjenesten med påstått brudd på forsvarlighetskravet i helse og omsorgstjenesteloven. Etter gjennomgang var Fylkesmannens konklusjon at forsvarlighetskravet i Helse og omsorgstjenesteloven ikke var brutt.

Dette eksemplet illustrerer godt hvorfor man skal være forsiktig med å forhåndskonkludere i mediesaker der noen blir anklaget for å ha gjort noe galt. Og den illustrerer hvor viktig det er å forholde seg til mer enn googlesøk i jakten på feil hos private leverandører.

Da Roger skulle tilbake til Aleris etter pappapermisjonen, var jobben borte: – Dette har blitt en skitten bransje

Adecco-saken fra 2011 ga berettiget kritikk av sykehjemsdrift som brøt med arbeidsmiljøloven og ledet til at Adecco avviklet alle sykehjemskontrakter i Norge. I kjølvannet av denne saken opplevde alle private som leverte velferdstjenester til kommunene økt kontroll. Det Herning ikke nevner, er at saken også ledet til betydelig kritikk av brudd på arbeidsmiljøloven i kommunalt drevne sykehjem. Blant dem som fikk mest oppmerksomhet var et kommunalt sykehjem med nær identiske synder som Adecco.

I et Fafo-notat fra 2011 holder Hanne Bogen disse to eksemplene frem og konkluderer med at disse to tilfellene «viser at det kan være problematisk å konkludere om arbeidsforhold mellom offentlig og privat virksomhet på bakgrunn av enkeltstående eller få tilfeller». Et annet eksempel er Helse- og velferdstjenesten i Trondheim, der det ble avdekket 26.000 brudd på arbeidstidsbestemmelsene i 2010.

Aleris-direktøren vil ansatte flere fast: – Kostnadene vil øke

Flere kontrakter mellom private og kommuner om drift av sykehjem inneholder krav til sammensetning av bemanning. Fagtettheten i sykehjemmene organisert i NHO Service og Handel var i 2017 på 86 prosent fagutdannede. Det er høyere enn i mange kommuner. De private får anmeldte og uanmeldte tilsyn der det sjekkes om fagsammensetningen på vaktplanen er fulgt opp. Slik kontroll er det lite av i de kommunale sykehjemmene.

Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA) gjorde en undersøkelse om hva som skjedde i kommunene når sykepleier var syk. I de store kommunene i undersøkelsen var det mindre enn ett av fire tilfeller der sykepleier var syk at det var en sykepleier som erstattet denne på vakten. Det vanligste var at en hjelpepleier eller helsefagarbeider tok vakten (36 prosent), eller at vakten gikk ubemannet (22 prosent).

Slik kan ikke de private innen helse og velferd drifte, de kontrolleres på planlagt og utført bemanning, flere sanksjoneres også økonomisk ved avvik fra opprinnelig vaktplan.

SV og Rødt: – Hører et tøffere Ap mot kommersiell velferd

Å hevde at brudd på arbeidsmiljøloven er typisk for de private, kan ikke belegges med fakta. Faktum er at brudd på arbeidsmiljøloven forekommer både i private og offentlige virksomheter, og våre tilsynsmyndigheter skal sørge for at brudd avdekkes og rettes opp, eller at det sanksjoneres.

Det er ingen som konkluderer med at vi skal avvikle offentlige drevet virksomhet og tjenester innenfor helse og omsorg, fordi det forekommer feil og mangler nå og da. Det ville da også være en absurd konklusjon, - men skulle man følge logikken til Linn Herning og motstandere av private supplementer i den offentlige helse og velferdstjenesteeproduksjonen, er det jo dette som er den logiske slutningen.

Avslutningsvis er det følgende å si om Aleris-saken per i dag, som altså omhandler en avgrenset del av virksomheten deres (tjenester innen bo/omsorgstilbud innen psykiatri) – at den omhandler bruk av konsulenter og om bedriften har forvaltet dette korrekt. Det er Aleris som må stå ansvarlig for sin sak, og vi ønsker ikke å forhåndsdømme eller forhåndskonkludere i en sak som domstolene våre skal avgjøre.