per.flakstad@fagforbundet.no
– Dette kunne våre medlemmer og tillitsvalgte fortalt norske politikere – både lokalt og sentral – for 20 år siden. Men de ble ikke hørt. I stedet har våre beslutningstakere lytter mer til mulitnasjonale selskaper og internasjonale konsulentbyråer. Tror dere disse selskapene er opptatt av vanlige folks hverdag, eller tror dere de er opptatt av å tjene penger, fortsatte forbundslederen.
– Det blir ingen verdiskaping av at privat sektor går inn i offentlig sektor og overtar oppgavene. Nå har vi fått dokumentasjon på at konkurranse og markedstenkning er medisinen som ikke virker. Om politikerne ikke hørte godt nok etter for 20 år siden, så håper jeg de lytter nå, sa Davidsen.
Fikk munnkurv
Den svenske forskningen han viser til er rapporten «Konkurrensens konsekvenser» fra det næringslivstilknyttede forskningsstiftelsen Studieförbundet näringsliv og samhelle (SNF).
Ansvarlig for rapporten var Laura Hartman. Da den ble publisert i september i fjor, fikk forskningssjefen nærmest forbud mot å presentere innholdet i rapporten eller å debattere den offentlig.
Konklusjonen var nemlig at den sterke økningen av private selskaper og firmaer som hadde overtatt mange offentlige tjenester ikke hadde vært den mirakelmedisinen som spesielt den politiske høyresiden i Sverige spådde på slutten av 80- og begynnelsen av 90-tallet.
Konflikten endte med at hun sluttet i stillingen, og begynte i en ny forskerjobb ved universitetet i Uppsala.
– Jeg kunne ikke drive forskningen min og delta i samfunnsdebatten på den måten jeg ønsket, sa hun til Dagens Arena som forklaring på at hun sluttet.
Ikke bedre med konkurranse
Torsdag deltok hun på Fagforbundets minikonferanse om konkurransens konsekvenser i offentlig sektor.
– Oppdraget var å se på de store samfunnslinjene og finne ut om mer konkurranse på offentlige tjenester hadde hatt den effekten som mange forventet, nemlig billigere tjenester, mer valgfrihet og større effektivitet, sa hun før hun presenterte konklusjonen:
– Vi fant ut at det ikke er mulig å påvise noe av dette. Derimot fant vi at det fortsatt er et forbedringspotensial i offentlig sektor, sa hun.
På spørsmål fra Fagbladet om hun ble overrasket over disse funnene, svarte hun:
– Jeg startet arbeidet uten å ha noen egentlig formening om hva vi kom til å finne ut, så jeg hadde ikke blitt overrasket uansett hvilke funn vi gjorde og hvilke konklusjoner vi kunne trekke ut av materialet vårt.
– Derimot ble jeg negativt overrasket over hvor lite dokumentasjon som egentlig finnes om disse problemstillingene. Jeg hadde trodd vi skulle finne mer, sa hun.
Stadig mer privat
I løpet av de siste 20 årene har privat sektor overtatt en stadig større andel av offentlige oppgaver i Sverige. Fra 2002 til 2010 steg prosentandelen ansatte i private velferdsselskaper fra 11 til 17, ifølge rapporten som Hartman og hennes forskerteam sto bak.
Ifrølge ombudsmann i svenske Kommunal, Yvonne Chevallerau, finnes det i Stockholms län 2700 selskaper og firmaer i 13 ulike bransjer som selger tjenester til det offentlige. Ti av disse bransjene dreier seg om velferdstjenester.
– Min gamle mor som bor i Stockholm by kan velge mellom 500 aktører innen hjemmebasert omsorg. Men hun kan ikke velge hvem som skal komme og når de skal komme i forhold til hennes ønsker og behov.
– Da må vi jo spørre oss hva som menes med valgfrihet, sa Chevallerau.
– På begynnelsen av 90-tallet uttalte myndighetene at 80 prosent av offentlige tjenster burde utføres av det offentlige mens 20 prosent burde gjøres av private. Vi i Kommunal tok ikke det som en alvorlig trussel. Dere i Norge kan godt si at vi sov litt i timen. Og derfor advarer vi dere nå om at dere må være våkne, fortsatte hun.
Menneskesyn
– Velferdstjenester og konkurranse handler slik jeg ser det om menneskesyn. Det virker som om NHO og høyresiden i norsk politikk tror at ansatte ikke ønsker å yte noe i jobben sin hvis de ikke trues med lavere lønn eller at andre kan kommer til å overta jobbene deres. Jeg tror ikke det er slik, sa SV-politiker Inga Marte Torkildsen.
– Jeg tror de fleste offentlig ansatte ønsker å bety noe for andre og er opptatt av faget sitt, sa hun.
– Jeg kjenner flere barnepleiere som har lyst til å gå veien videre for å bli sykepleier. La oss få lov. Samfunnet vil ikke angre, sier Henrikke Tresselt.
Jan-Erik Østlie
Marte Bjerke
GIR IKKE OPP: – Norge er ikke vaksinert mot splittelse. Vi kan ikke ta demokratiet og våre verdier for gitt, sier Ina Libak. Terroristen på Utøya skjøt Libak i hendene, i kjeven og i brystet.
Hanna Skotheim
SKUFFET: Anne Kallset er svært skuffet over at arbeids- og inkluderingsdepartementet har brukt så lang tid på å følge opp stortingets vedtak om å gjennomgå regelverket som fører til at folk havner i uførefella.
Ole Martin Wold