Monica Schanche, Fagbladet

monica.schanche@fagforbundet.no

Vegard Velle, Fagbladet

vegard.velle@fagforbundet.no

Da Biermannsgate akuttinstitusjon på Torshov i 2008 ble stengt på grunn av budsjettkutt, sendte de fire tillitsvalgte et brev til bystyrets helse- og sosialkomité og uttrykte sin bekymring over at akuttilbudet i hovedstaden dermed ble halvert.

Dette skulle ikke de fire tillitsvalgte ha gjort, mente barne- og familieetaten, og ga dem tjenestepåtale, det vil si en advarsel som betyr at de lettere kan miste jobben ved en eventuell ny påtale. Barne- og familieetaten begrunnet advarselen med brudd på taushetsplikten.

Anket saken

Varslerne nektet å akseptere denne begrunnelsen. De anket saken inn til Klagenemnda i Oslo, som opprettholdt vedtaket. De fire sendte deretter saken videre til Sivilombudsmannen.

– Vi mente at en by med en halv million innbyggere trenger mer enn sju akuttplasser for barn og ungdom. Jeg var både skuffet og forbannet over vedtaket, forteller en av varslerne.

Sivilombudsmannen konkluderte med at klagenemndas begrunnelse ikke holdt mål, og ba om en ny behandling.

Opprettholder vedtak

Oslo kommunes klagenemnd opprettholdt 16. oktober i år sitt vedtak om tjenestepåtale. Sivilombudsmannen hadde denne gangen ingen flere innvendinger.

I et brev til Byrådsavdeling for eldre og sosiale tjenester, framholder sivilombudsmannen at: «Vedtaket (fra klagenemnda) er blant annet begrunnet med at innholdet i brevet til helse- og sosialkomiteen ’indikerer at det har vært aktiv informasjonshenting’. Videre er redegjort for hvordan ansatte har blitt informert om og kurset i reglene om taushetsplikt. Jeg finner etter dette å kunne la saken bero,» skriver sivilombudsmann Arne Fliflet.

Skam for Oslo kommune

Aina Larssen er leder av Barne- og familieetatens fagforening, der to av de fire varslerne er medlemmer. Hun mener samfunnet har et demokratisk problem dersom arbeidstakere i offentlig sektor ikke kan varsle om kritikkverdige forhold uten å bli straffet.

– Jeg synes det er en skam for Oslo kommune at ansatte kan risikere å få tjenestepåtale for å varsle om kritikkverdige forhold på egen arbeidsplass, sier hun.

– Jeg sier «kan risikere å få tjenestepåtale», for i denne saken har de involverte vært utsatt for grov forskjellsbehandling. Brevet som ble sendt til byrådets helse- og sosialkomité ble mottatt av en jurist som også er å anse som ansatt i Oslo kommune. Han vurderte innholdet i brevet som godt nok anonymisert, og la det ut på nett. Juristen har ikke fått tjenestepåtale, ei heller tilsnakk for uaktsomhet.

Stemmen til sårbare ungdommer

Larssen er ikke i tvil om at de tillitsvalgte sendte varslingsbrevet i beste mening.

– Våre tillitsvalgte hadde kun én intensjon, og det var å varsle om kritikkverdige forhold i barnevernet. Det er med andre ord ikke snakk om en direkte henvendelse til allmennheten eller en utenforstående.

– De var i dette tilfellet stemmen til de sårbare ungdommene som var plassert hos oss med hjemmel i barnevernsloven. De forholdene som ble kritisert kunne ha fått store og alvorlige følger for disse ungdommene. Jeg mener at vår etatsledelse har misbrukt sin makt på det aller groveste i dette tilfellet.

Vanskelig å varsle

– Det ser ut til å være et vanskelig varslingsmiljø i Oslo kommune, sier Fagforbundets advokat Kjetil Edvardsen

– Ting tas i verste mening, i stedet for å se det som en omsorg for brukerne og tjenesten. Det er problematisk, sier Edvardsen, og føyer til:

– Men vi skal heller ikke glemme hensynet til brukere, som må være trygge på at hvis de i en periode blir tatt hånd om av barnevernet, så skal det ikke offentliggjøres.