KATHRINE GEARD

kathrine.geard@rfagbladet.no

• Les utvidet artikkel her

For tre år siden leverte Nova (Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring) en rapport om praktiseringen av taushetsplikt, opplysningsplikt og opplysningsrett mellom samarbeidende offentlige tjenester. Et viktig funn var at selv om opplysningsplikten til barnevernstjenesten er godt kjent blant profesjonsutøvere, kvier mange ansatte seg for å melde fra. De er usikre på hvor mye som skal til.

Vil forenkle regelverket

Forskerne bak Nova-rapporten etterlyste nylig handling fra regjeringens side. De vil forenkle et komplisert og fragmentert lovverk. I et felles innlegg opplyste statsrådene Horne, Røe Isaksen, Høie og Anundsen at arbeidsgrupper er i sving for å følge opp rapporten. De understreket samtidig at de største utfordringene ikke er knyttet til lovverkets innhold, men hvordan regelverket formidles og forstås av dem som bruker det. Vi har spurt både fagfolk og myndigheter om deres syn på regelverk, praksis og systemsvikt.

Varierende kunnskap

Horne opplever at kunnskapen om og praktiseringen av reglene om taushetsplikt og opplysningsplikt varierer på barnevernsområdet.

– Noen vet ikke at opplysningsplikten går foran taushetsplikten, eller hvilke muligheter som fins for å samarbeide og kommunisere innenfor reglene om taushetsplikt.

Hun har satt i gang et arbeid for å se om det er behov for å klargjøre og forenkle spesielt opplysningsplikten. Dessuten lager Justis- og beredskapsdepartementet en praktisk og autoritativ veileder om hvordan reglene om taushetsplikt skal forstås og praktiseres.

– Det lages ikke bare en ny veileder, det kan også komme lovendringer?

– Ja, nå har Justisdepartementet allerede satt i gang sitt arbeid, og vi ser på reglene i opplysningsplikten. Det er utrolig viktig at loven er tilgjengelig og blir forstått av dem som faktisk skal praktisere den, sier Horne.

Nytt utvalg

Regjeringen har også nedsatt et utvalg som skal gjennomgå alvorlige saker der barn og ungdom har blitt utsatt for grov vold, seksuelle overgrep, alvorlig omsorgssvikt og vold med døden til følge.

– Vi har hatt mange alvorlige tilfeller der barn og ungdom har vært utsatt for grov vold, overgrep og alvorlig omsorgssvikt. Spørsmålet for utvalget er om det offentlige kunne forebygget og forhindret disse.

– Systemsvikt kan bunne i mye forskjellig. Hvor tror du skoen trykker mest?

– Vi har mye å hente på bedre samhandling mellom tjenestene i kommunene. De kommunene som har tatt et godt ledelsesansvar, har også et barnevern som fungerer i større grad, sier Horne, som opplyser at ett av de tiltakene de arbeider med for å heve kvaliteten er en kvalitets- og strukturreform i barnevernet.

Fagbladet har intervuet flere med bred erfaring fra området. Om du klikker på denne lenken, kan du se lese blant annet dette:

• Sosionom Torill Sakken Olsen mener barnevernet først og fremst mangler ressurser og kompetanse.

• For advokat Cecilia Dinardis klienter er taushetsplikten avgjørende for tilliten til hjelpeapparatet.

• Noen ganger venter barnehager eller skoler for lenge med å melde fra, mener saksbehandler og tillitsvalgt i Fagforbundet, Stein-Roger Olsen.

• – Det er ikke alltid vi klarer å avdekke grov omsorgssvikt, selv om vi får melding, siervirksomhetsleder i Fredrikstad, Anne-Beth Brekke Tvedt.

• Pedagogene i Leie barnehage i Fredrikstad kvier seg ikke for å ta opp bekymringer.