Da regjeringen for ganske nøyaktig to år siden la fram et forslag til kommunereform, ble den presentert som en velferdsreform som skal sikre gode tjenester til alle. I tillegg skal den styrke lokaldemokratiet ved å gi kommunene nye og viktige oppgaver.

Diskusjonen har gått høyt. I skrivende stund har 14 kommuner vedtatt sammenslåing, 142 forhandler eller utreder, og 67 har vedtatt å fortsette som egen kommune. Et nittitalls kommuner skal ha folkeavstemning i slutten av mai. Fristen for å komme til en avgjørelse er 1. juli.

Det er bra å ha gode intensjoner, men det er ikke alltid det er nok. Særlig ikke når det gjelder store og gjennomgripende reformer som vil ha mye å si for det store flertallet av befolkningen.

I januar la Riksrevisjonen fram en undersøkelse om Samhandlingsreformen, som ble innført i 2012 for å gi bedre helsetjenester. Resultatet er ikke oppløftende. Selv om kommunene nå mottar sykere pasienter enn tidligere, har de i liten grad fått økt kapasiteten eller styrket kompetansen, kommer det fram i rapporten. Helsepersonell og fastleger i kommunene mener at mange blir skrevet ut for tidlig. Undersøkelsen viser også at en stor andel av kommunene ikke har styrket tilbudet til rus- og psykiatripasienter. Og klager over manglende pasientopplysninger kommer fra både sykehus og kommuner. Slikt blir det ikke bedre helsetjenester av.

Ett av argumentene for kommunereformen er at den vil gi større og dermed bedre fagmiljøer. Det er ikke alltid tilfelle. Evalueringen av Nav-reformen viste at det er langt igjen til det opprinnelige målet – å få flere i arbeid og færre på trygd. Faktisk er resultatet omvendt. De store Nav-kontorene, som bruker mer tid og ressurser på administrasjon enn små kontorer, kom dårligst ut.

Det er mulig at mange kommuner vil tjene på å slå seg sammen med naboen, men det er lov å bruke vett og forstand i prosessen. Det er lov å bruke god tid, og la kommunene få samhandle seg fram til best mulig ordning for sine innbyggere. Å innføre en ny inntektsfordeling som tvinger små kommuner til en rask sammenslåing for ikke å gå konkurs, er ikke en metode som borger for en lykkelig slutt.