– Demensomsorg handler om gode verdier og holdninger

colourbox


2016111510260020161115103733

Den viktigste behandlingen vi kan gi personer med demens er det vi kaller miljøbehandling

Mens vi venter på at «demensgåten» skal løses, er det mye vi kan gjøre for at personer med demens og pårørende kan få et godt liv.

Demensboka. Lærebok for helse- og omsorgspersonalet inneholder mange gode tiltak som kan bedre livskvaliteten og mestringen til personer med demens. Det handler om å møte personen med kunnskap og respekt, og gi omsorg og støtte ut fra hva den enkelte trenger. Demens er i de aller fleste tilfeller en progredierende tilstand der behovene endrer seg ut fra hvor i sykdomsforløpet personen er. Personer med demens og pårørende er mennesker med ulike historier, interesser og personlighet. Dette skal tas hensyn til i den individuelle tilretteleggingen. Vi kan derfor ikke behandler alle likt.

Demens gjør oss sårbare. Etter vært som sykdommen utvikler seg trenger den syke mye hjelp og støtte fra de som står rundt. Det er også en utfordrende sykdom for pårørende. Å ha gode fagkunnskaper om sykdommer, tilstander og skader som kan føre til demens er viktig for å forstå symptomene og tolke atferden rett. Denne kunnskapen er helt grunnleggende for å møte personen med demens med adekvat behandling, både når det gjelder psykologisk støtte, medisiner og miljøbehandling. Demensboka har derfor utfyllende fagstoff om sykdomslære, tilstander som kan forveksles med demens og utredning.

Enkelte grupper kan trenge en ekstra tilrettelegging fra helsepersonell, både i forhold til utredning, behandling og tilrettelegging. Eksempler på dette er yngre personer som får demens, personer med utviklingshemning og personer med samisk bakgrunn. I møte med disse gruppene trenger vi særskilt kunnskap om deres behov. Vi har derfor i boka skrevet spesielt om dette.

Demensomsorg handler om gode verdier og holdninger. Boka bygger på verdigrunnlaget eller omsorgsfilosofien «personsentrert omsorg». Slik boka er bygd opp går dette verdigrunnlaget som en råd tråd gjennom kapitlene. Det handler om å se personen bak sykdommen; det vil si hvordan sykdommen innvirker på akkurat denne personen i hans eller hennes liv. Hvilket nettverk personen har innvirker i stor grad på situasjonen. Noen har en støttende familie og et stort nettverk, andre står mer helt alene. Både pårørende og personen med demens treger informasjon og støtte, sammen og hver for seg. Hvordan helsepersonell konkret kan gjøre dette blir beskrevet i boka.

Den viktigste behandlingen vi kan gi personer med demens er det vi kaller miljøbehandling. Det handler om å tilrettelegge de fysiske rammene (omgivelsene), de psykososiale rammene (menneskene) og aktiviteter. God ledelse og god organisering spiller her en avgjørende rolle for å dette til, det vil si å skape en kultur der personsentrert omsorg og miljøbehandling verdsettes. Demensboka inneholder fagstoff om miljøbehandlingsformer og tiltak som alle har som mål å styrke mestringsevne og livskvaliteten hos den som har fått demens. Hvilke tiltak som passer den enkelte må sees i forhold til hvilke behov som skal dekkes eller hvilken atferd som skal behandles. Er personen for eksempel vandrende og urolig, kan rolig, dempet musikk som personen liker være et godt tiltak. Mens for en som er apatisk og trenger stimuli, kan taktfaste musikkrytmer eller en tur ut i sansehagen være mer hensiktsmessig. Her må helsearbeideren bruke fagkunnskap og kjennskap til den enkelte for å finne den beste behandlingen.

Det å snakke med personer med demens og pårørende om døden og hvilke ønsker de har for den siste tiden, er viktig for å tilrettelegge for en best mulig avslutning på livet. God demensomsorg handler om å ha kunnskap til å vurdere når den lindrende fasen starter, hvilke observasjoner en skal gjøre og hvordan behov skal møtes helt frem til døden inntrer. Smerteobservasjon og lindring er her helt sentralt. Boka har derfor et eget kapittel om lindrende demensomsorg som er et viktig satsingsområdet i tiden fremover.

Demensomsorg i heldøgnstilbud har kommet langt selv om det fortsatt er forbedringspotensialer. Hjemmetjenesten henger litt igjen på demensfeltet, derfor ønsker vi å løfte frem dette området i Demensboka ved å gi det et eget kapittel. Det handler både om samarbeid med pårørende, organisering og om hvordan den enkelte helsearbeider kan gi god omsorg hjemmet hos personen med demens. Å bygge tillit er sentralt både i situasjonen og i samarbeidet rundt pasienten. Gode modeller kan hjelpe oss å ivareta ulike behov i ulike faser. Så god organisering er også her et viktig stikkord.

Fagstoff skal ikke være vanskelig tilgengelig uansett om en er student, helsearbeider, pårørende eller frivillig. Derfor har Demensboka et lettfattelig språk og bilder som understreker innholdet og som er gode å hvile øynene på. Boka løfter frem stikkord i margen som hjelp for leseren til å trekke ut viktige poenger underveis. Hvert kapittel avsluttes med spørsmål til refleksjon eller som kan brukes som oppgaver i studiesammenheng. Boka har kildehenvisninger underveis og hvert kapittel har egen referanseliste. Det gjør det lett å finne kildene boka bygger på og det er enkelt å finne ut hvor enn kan fordype seg enda mer i stoffet.

Signe Tretteteig

Sykepleier MSc

Kompetanseområde/arbeidsområde: Geriatrisk sykepleie, demensomsorg, alderspsykiatri

MEST LEST:
RO: Kos med Pus roer når det trykker innvendig.  – Spesialisthelsetjenesten er så neddynga at de ikke klarer å møte fristene til Nav, sier Helene Spro, helsefagarbeider og mor til to døtre med spesielle behov. Hun har permisjon uten lønn for å ta vare på barnet sitt på skolen og sliter økonomisk. Spro får ikke engang søkt om pleiepenger grunnet lang ventetid i spesialisthelsetjenesten.

RO: Kos med Pus roer når det trykker innvendig. – Spesialisthelsetjenesten er så neddynga at de ikke klarer å møte fristene til Nav, sier Helene Spro, helsefagarbeider og mor til to døtre med spesielle behov. Hun har permisjon uten lønn for å ta vare på barnet sitt på skolen og sliter økonomisk. Spro får ikke engang søkt om pleiepenger grunnet lang ventetid i spesialisthelsetjenesten.

Yngvil Mortensen

Alenemor Helene (46) får ikke pleiepenger: – Faen ta dere hele gjengen!

BEDRE FØR: Før Eli Kristine Ekeren fikk jobb som nattevakt på sykehjemmet i 1989, hadde moren hennes den samme jobben. Den gang var tillegget en prosent av lønna, slik at tillegget økte i takt med lønnsutviklingen. Slik er det ikke nå lenger.

BEDRE FØR: Før Eli Kristine Ekeren fikk jobb som nattevakt på sykehjemmet i 1989, hadde moren hennes den samme jobben. Den gang var tillegget en prosent av lønna, slik at tillegget økte i takt med lønnsutviklingen. Slik er det ikke nå lenger.

Frøydis Falch Urbye

Jobben kan påføre Eli både kreft og depresjoner

DÅRLIG SIGNAL: – Dette er nesten litt komisk. Praktisk sett er det en tullesak. Det er også et jævlig dårlig signal å sende til sine ansatte som har jobbet i vinkel, dag, kveld, helg og natt i tre år for å få til sammenslåingen, sier Anders Fosen, leder i Fagforbundet i Asker kommune.

DÅRLIG SIGNAL: – Dette er nesten litt komisk. Praktisk sett er det en tullesak. Det er også et jævlig dårlig signal å sende til sine ansatte som har jobbet i vinkel, dag, kveld, helg og natt i tre år for å få til sammenslåingen, sier Anders Fosen, leder i Fagforbundet i Asker kommune.

Bjørn A. Grimstad

Skal lunsjpausen vare i 20 eller 30 minutter? Nå havner saken i retten

Mette Nord, Fagforbundet og Jørn Eggum, Fellesforbundet på LOs representantskapsmøte.

Mette Nord, Fagforbundet og Jørn Eggum, Fellesforbundet på LOs representantskapsmøte.

Alf Ragnar Olsen

Dette er de ni viktigste kravene til lønnsoppgjøret

NÆR RELASJON: John Helge Engan og Anne Grethe har kjent hverandre i mange år. Den nære relasjonen er viktig hvis Anne Grethe en dag skulle bli syk og ikke klarer å fortelle hva som er i veien.

NÆR RELASJON: John Helge Engan og Anne Grethe har kjent hverandre i mange år. Den nære relasjonen er viktig hvis Anne Grethe en dag skulle bli syk og ikke klarer å fortelle hva som er i veien.

Frøydis Falch Urbye

Her er alle beboerne over 50 år. Hva skjer når de blir syke og skal dø?

FACEBOOK-ALARM: Anders Strand skal bli helsefagarbeider, og ringte 113 da han så Facebook-meldingen fra en mann med ekstremt høyt blodsukker.

FACEBOOK-ALARM: Anders Strand skal bli helsefagarbeider, og ringte 113 da han så Facebook-meldingen fra en mann med ekstremt høyt blodsukker.

Therese Alice Sanne

Helselærling reddet livet til en fremmed via Facebook

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Michael Brøndbo

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Telefon:
23 06 40 00
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Besøksadresse:
Keysers gate 15 (4. etasje), Oslo
Postadresse:
Postboks 7003, St. Olavs plass, 0130 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy