Hanna Skotheim

hanna.skotheim@fagbladet.no

Små barneføtter flokker seg rundt barne- og ungdomsarbeider Monica Hammernes (39). Etter å ha telt alle de ni barnehagebarna ved å si navnet deres, legger hun den ene hånda over gitarhalsen og blar strengene ned med den andre. De unge stemmene brer seg utover rommet og små kropper vrikker fram og tilbake.

Det er tid for dagens samlingsstund i Festningsåsen barnehage på Bjørkelangen. En halvtime spekket med pedagogiske baktanker. For Hammernes gjør ikke noe uten å ha en tanke om hvorfor hun gjør det.

– Jeg teller alle barna og sier navnet deres for å gi dem bekreftelse. Det fremmer blant annet empati. Og så bruker jeg sang og musikk fordi det fremmer språk, motorikk og glede. Det er teorien vi fagarbeidere har i bunn, som skiller oss fra assistenter, sier Hammernes.

Må gjøre litt av alt

Selv om Hammernes er en stolt barne- og ungdomsarbeider, forstår hun at ikke alle fagarbeidere har samme yrkesstolthet. I en fersk masteroppgave kommer det nemlig fram at enkelte fagarbeidere vurderer seg på lik linje som assistenter, de opplever at arbeidsoppgavene deres er like, og de erfarer at utdanningen deres ikke blir sett på som viktig.

– Fagarbeiderne jeg har snakket med, mener ikke det er utdanningen som har gjort dem til en god barnehageansatt, men personlige egenskaper og arbeids- og livserfaring, sier barnehagelærer Lena Sawe (29) som har foretatt studien.

Sawe tror den kollektive yrkesidentitet blant fagarbeidere er svak blant annet fordi de ikke nevnes i styringsdokumentene. De inkluderes bare i betegnelsen «personale» sammen med de andre yrkesgruppene i barnehagen.

Hva som er fagarbeideres mandat i barnehagen er derfor uklart, sier Sawe.

Måten barnehagen er organisert på, gjør det vanskeligere å gjøre yrkesgruppene synlige. Det kan også ha innvirkning på fagarbeidernes identitet, mener Sawe.

– I barnehagen skal mye gjøres og med et begrenset antall mennesker. De ansatte er nødt til å gjøre litt av alt for å få tiden til å gå opp, sier hun.

• Snart slutt med å være ringevikar: Prabina er først ute med å ta fagbrev på jobb

– Avleggs

For å øke statusen til fagarbeidere må de slutte å bli omtalt som assistenter, mener Hammernes.

– I stillingsutlysninger søkes det ofte etter «fagarbeidere/assistenter». Det er avleggs. Enten søker du etter en assistent eller så søker du etter en fagarbeider, legger Hammernes til.

ENGASJERT: Barne- og ungdomsarbeider Monica Hammernes engasjerer seg for sin yrkesgruppe både på og utenfor jobb. Ved siden av jobben er hun sensor for kandidater som skal ta fagprøven. Hun skal også være dommer i neste NM for barne- og ungdomsarbeidere.

Adrian Nielsen

Enda verre synes hun det er at fagarbeidere blir ansatt i assistentstillinger og får lønn som assistenter. Som sensor for kandidater som skal ta fagprøven, har hun vært i kontakt med de som har fullført og som har blitt møtt med slike utlysninger.

Hvor godt man kjenner til fagarbeideres kompetanse, har også en betydning, ifølge Hammernes.

– Jeg tror mange rekrutterer fagarbeidere fordi det står «fagarbeider» på papiret og ikke nødvendigvis fordi de vet hvilken kompetanse vi sitter med. Jeg tror ikke engang de som ønsker å bli fagarbeidere, vet nok. Flere sier for eksempel «eksamen» og ikke «fagprøve». Når vi snakker om å ha yrkesstolthet, må vi i hvert fall bruke terminologien riktig.

1. august i fjor ble det innført en bemanningsnorm i barnehagen. På spørsmål om det også bør innføres en fagarbeidernorm, svarer Hammernes kontant «ja». Bemanningsnormen går ikke inn for å lovfeste at barnehagene i tillegg må ansette barne- og ungdomsarbeidere, noe Fagforbundet synes er synd.

• Endelig kan du søke om å ta fagbrev på jobb med full lønn

Like kompetente

Universitetslektor på barnehagelærerutdanningen ved OsloMet, Lise Hannevig, er ikke overrasket over at noen fagarbeidere har lav yrkesidentitet, men hun synes det er synd.

– For å løfte identiteten deres må barnehagelærere og fagarbeidere vite mer om hverandres utdanning slik at de større grad kan dra nytte av hverandres kompetanse, sier Hannevig.

I en rapport om barnehagelærerrollen fra 2018 kom det fram at yrkesgruppen til fagarbeiderne er lite tematisert og at det mellom yrkesgruppene, ikke er godt nok avklart hvilke oppgaver og områder fagarbeideren skal ha ansvar for i kraft av sin utdanning og kompetanse.

– Det vil påvirke fagarbeiderens opplevelse av egen yrkesidentitet, sier forsker Marit Bøe, som var leder for sekretariatet i ekspertutvalget om barnehagelærerrollen. Rapporten er basert på forskningslitteratur.

Identifiserer seg sterkere

Lite forskning på fagarbeidere var grunnen til at Lena Sawe ønsket å se nærmere på yrkesgruppen. Skulle hun forsket videre, hadde hun sett mer på praksiskandidatordningen.

– Det hadde vært spennende å se om de som tar fagbrev etter å ha arbeidet i barnehage en stund, vil identifisere seg sterkere med yrkesrollen enn de som tar utdanningen gjennom videregående opplæring.

Sawe synes også det hadde vært interessant å bruke observasjon til å studere om det kan være forskjeller mellom fagarbeidere og assistenter som ikke uttrykkes verbalt.

– Er det for eksempel noe som tyder på dette når de ansatte er med barna? Noen av informantene mine antyder at det de gjør sammen med barna kan være noe som skiller dem fra assistentene, sier Sawe.

• Førstelektor: – Barnehageansatte må bli flinkere til å bruke digitale verktøy på en pedagogisk måte

Mer pedagogisk ansvar

I 2014 gjorde også universitetslektor ved OsloMet, Alona Laski, en studie på fagarbeidere. Hun fikk en annen oppfatning om fagarbeiderens yrkesstatus enn Sawe. Laski undersøkte blant annet i hvilken grad pedagogiske ledere i en spesifikk barnehage delegerte arbeid til fagarbeidere og assistenter.

– Fagarbeiderne fikk delegert flere pedagogiske oppgaver enn ufaglærte assistenter. De fikk for eksempel mulighet til å utforme noen planer og de deltok mer aktivt i faglige refleksjonsmøter. Fagarbeiderens formelle kvalifikasjon gjorde at de ikke identifiserte seg med assistenten, sier Laski.

Hvordan arbeidsdelingen er og hvorvidt fagarbeidernes kompetanse blir anerkjent i barnehagen, kommer helt an på den enkelte kulturen i barnehagen, understreker Laski. Også størrelsen på barnehagen vil ha innvirkning på arbeidsfordelingen, ifølge universitetslektoren. I en større barnehage vil organisasjonen gjerne bli mer hierarkisk og hvilken stilling du har vil i større grad virke som et prinsipp for fordelingen av arbeidsoppgaver.

TA ANSVAR: Monica Hammernes organiserer samlingsstund med de minste barna på avdelingen hver dag. Det har hun selv tatt initiativ til. - Vi fagarbeidee må bli flinkere til å ta ansvar, mener hun. På bilde ser du også Cesar (1).

Adrian Nielsen

Status varierer

Det er fornøyde barn som setter seg til lunsjbordet etter dagens samlingsstund i Festningsåsen barnehage. Rundt seg har de to ringevikarer, en barnehagelærer og barne- og ungdomsarbeider Hammernes. Hun er fornøyd med hvordan arbeidsoppgavene delegeres i barnehagen, og at det er lav terskel for å få mer ansvar hvis man ønsker det.

– Statusen som fagarbeider varierer nok ut fra hvordan du er som person. Hvis du er trygg i deg selv og i jobben din, og du tror på det du gjør, tror jeg ikke du vil føle at du blir sett ned på. Vi fagarbeidere må også bli flinkere til å ta ansvar i stedet for å snakke om at vi ikke får nok ansvar.

FOR MYE: - Litt for mye i barne og ungdomsarbeiderutdanningen retter seg mot barnehagen, mener Monica Hammernes. Hun la spesielt merke til det fordi hun visste at hun skulle søke seg til en spesialskole før hun eventuelt begynte å jobbe i barnehage. Ved siden av Hammernes ser du ansiktet til Oda (2).

Adrian Nielsen

Hvordan står det til med identiteten til fagarbeiderne i helsesektoren?

Også helsefagarbeidere har lav yrkesidentitet, i hvert fall sammenlignet med Danmark. I disse dager er forskere i gang med et samarbeidsprosjekt mellom Norge og Danmark. De følger arbeidshverdagen til helsefagarbeidere i begge landene tett.

– Mitt foreløpige inntrykk er at yrkesidentiteten til helsefagarbeidere i Danmark er sterkere enn i Norge, sier eMia Vabø ved OsloMet, en av forskerne som er med på prosjektet.

Ifølge Vabø har social- og sunhedsassistenten (helsefagarbeider i Norge) i hjemmepleien i Danmark mer selvstendige stillinger. De har også større stillinger.

– Mitt inntrykk er at danskene synes det er rart at Norge opererer med så mange sykepleiere i helse- og omsorgssektoren. I Norge «ruler» sykepleierne i større grad, mens helsefagarbeiderne er en mye mer marginalisert gruppe.