Hanna Skotheim

hanna.skotheim@fagbladet.no

– Hva vil dere gjøre? Kode, edderkopp eller tegne i 3D?

– Edderkopp, sier tre barn i kor.

Femåringene Noah, Miriam og Nila henger over et bord i Nordre Ås barnehage på Oslo Øst. Foran dem ligger et nettbrett og to eggformede digitale mikroskop. Barnehagepedagog og styreassistent Malin Lifvergren (31) putter en edderkopp i en plastbeholder under mikroskopet, kobler på nettbrettet og finner frem til en app som gjør at edderkoppen vises på projektoren.

– Hvor mange øyne har den? spør Nila.

Én etter én kikker de inn i mikroskopet og teller øynene til edderkoppen.

– Etter at vi begynte med digitale mikroskop i vår, har barna tegnet dyrene annerledes. De har fått øye på detaljer de ikke har lagt merke til før, sier barnehagepedagogen.

Må prioritere

Lifvergren har alltid interessert seg for digitale duppeditter og har vært en primus motor for de teknologiske framskrittene i Nordre Ås barnehage. I fjor fikk hver avdeling sitt eget nettbrett. De har også skaffet mikroskop og museroboter, figurer som kan bevege seg i den retningen barna ønsker ved at de trykker på ulike knapper. Å åpne en app er i seg selv ikke vanskelig, men de ansatte må vite hvordan verktøyet skal brukes på en fornuftig måte.

– Du kan ikke bare gå inn på en app og gi iPaden til to barn. Du må som voksen sitte sammen med dem og du må vite hva hensikten skal være med appen, sier Lifvergren.

Heldigvis har hun kollegaer som også har engasjert seg i digitaliseringen. Men det er ikke alle barnehager som har kommet like langt.

PODKAST: I Nordre Ås barnehage er det mange barn som har foreldre som ikke forstår så godt norsk. For at foreldrene bedre skal forstå hva barna gjør i løpet av en dag og hva de eventuelt trenger å ha med neste dag, lager barnehagepedagog Malin Lifvergren (31) en podkast sammen med barna. – Flere av foreldrene sier at de alltid gleder seg til neste episode.

Werner Juvik

– Flere ansatte i barnehagen er usikre på hvordan digitale medier virker inn på barna og hvordan skjermene påvirker dem. De er usikre på hva barna egentlig kan få ut av det. Samtidig vokser barn i dag opp i et samfunn spekket av teknologi. Barnehagefolk må derfor forholde seg til hvordan barn møter teknologi. Vi kommer ikke unna digitaliseringen, sier Tove Lafton, førsteamanuensis ved OsloMet.

I sin doktorgrad om barnehagens møte med teknologi fant hun ut at mange barnehager har langt igjen når det kommer til digital kompetanse.

Fireåringer med mattedilla

Skeptisk til passiv bruk

Oslo kommune har nå tatt grep om å bedre den digitale kompetansen til barnehageansatte. I disse dager reiser prosjektlederne Are Sellevoll-Klubbenes og Benjamin Pham til oslobarnehager i regi av prosjektet «Digital didaktikk i barnehage». Det er byrådsavdelingen for oppvekst og kunnskap som har satt i gang prosjektet. Digital praksis er også tatt inn i barnehagenes rammeplan.

– Jeg kan være skeptisk til bruk av digitale verktøy, men bare hvis det brukes passivt, sier Are Sellevoll-Klubbenes.

Og det er mange som tror at disse verktøyene nettopp virker passiverende på barn. Det viser den siste Barnehagemonitoren som ble gjennomført i 2015. Noe av hensikten med prosjektet er å få barnehagene til å se gevinstene av digitalt utstyr. Å få dem til å forstå at dette er teknologi som kan brukes til mange andre formål enn bare underholdning.

Her er ti myter om kommuneansatte – se hva som stemmer

– Sorgens kapittel

Det er ikke bare barnehagene som har en vei å gå. En rapport fra 2016 bekrefter at barnehagelærerutdanningene er for dårlige på å øke den digitale kompetansen til studentene.

Tidligere førstelektor ved OsloMet, Nina Bauer Bølgan, kaller utdanningen for et sorgens kapittel. I dag er hun pensjonert, men engasjerer seg fortsatt i digitalisering i barnehagen og har nettopp skrevet boka «Digital praksis i barnehagen».

Samtidig informerer hun om at det gjøres tiltak for å bedre utdanningen. På OsloMet har de for eksempel ansatt to digitalsterke barnehagelærere i delt stilling. Disse skal få studentene til å forstå hva som skjer når teknologien brukes sammen med barna. Uten digital dømmekraft kan den nemlig misbrukes, ifølge Bølgan.

– Vi må lære oss å håndtere teknologien slik at vi verken krenker andre eller blir krenket selv. Den digitale dømmekraften må bli en naturlig del av oss voksne, ungdom og barn. Det må bli like naturlig som å vite at man ikke skal mobbe andre.

Mette Tollefsrud, instituttleder for barnehageutdannningen ved OsloMet, erkjenner at de fortsatt har en vei å gå, men understreker at de har tatt grep.

– Vi har utviklet et masteremne med en studieretning hvor digital kompetanse står sentralt. Vi har knyttet til oss fagfolk fra praksisfeltet som skal bistå oss i arbeidet med å styrke den digitale kompetansen på instituttet, sier Tollefsrud.

LÆRING: I stedet for å se på menneskekroppen i en bok, får Noah, Nila og Miriam trykke på de ulike kroppsdelene på en iPad. På den måten forstår de bedre hvilke prosesser som settes i gang når vi spiser mat.

Werner Juvik

– Uten teknologien ville mange vært på sykehjem

Levende tegning

Tilbake i Nordre Ås barnehage har de tre femåringene fargelagt hver sin figur som nå danser rundt på bordet. Det er appen Quiver som har gjort det som først var figurer på et flatt papir, levende. Etter at barnehagen begynte med 3D skanning, er det ikke lenger flest jenter som samler seg rundt bordet for å tegne.

– Guttene får mer lyst til å tegne når de ser at det de fargelegger blir til noe mer enn bare en figur på et ark. Mange gutter sliter med finmotorikken, men tegning vil gi dem bedre motorikk, forteller Malin Lifvergren.

MIKROSKOP: Barnehagepedagog Malin Lifvergren (31) kom over de digitale mikroskopene på en inspirasjonskonferanse. – Heldigvis er styreren av barnehagen like interessert i digitale verktøy som meg, så jeg fikk lov til å kjøpe dem, sier hun.

Werner Juvik