Barnehager: Mannebein i dameland

«Vi skal bli best.» Det var det første de sa, de tre mennene som ble satt til å drive sin egen avdeling i Bjerkealléen barnehage i Oslo.

2006021813441120131216041350

Provoserende lærdom

Husmorkulturen

Gardinfritt land

Mannegreier

Samspill

Damegreier

Barnehager i tall

Akkurat dét utsagnet provoserte daglig leder Pia Friis, selv om det var nettopp hun – som tross stor motstand – dro i gang prosjekt manneavdeling.

Mange mannlige ansatte i barnehager jobber annerledes enn mange kvinner – og menns måte å jobbe på utfyller og beriker barnehagene. Det ble konklusjonen på prosjektet som ble avsluttet for noen år siden. Kunnskapene og erfaringene ble derimot tatt med videre. Med det resultat at Bjerkealléen barnehage er en av de få i Norge som har 50 prosent mannlige ansatte.

Undersøkelsen fra manneavdelingen på slutten av 1990-tallet viser noen klare forskjeller på kvinners og menns måte å tenke og handle på. Ikke bare at gutta øyeblikkelig ville lage den beste avdelingen og til og med sa det høyt. Mennene satte også klarere grenser. Hvis Friis som leder for alle avdelingene ba gutta om å gjøre en oppgave, hendte det rett som det var at de sa nei.

– Hvis de var opptatt, så sa de nei, ikke i dag. Og de kunne godt si at nei, vi er opptatt med å leke. Fordelen var at de som oftest ga et annet tidspunkt de kunne rekke det. Og da ble det gjort. Kvinner vil ofte si ja, selv om de vet at de ikke rekker det. Og så blir det ikke gjort. Det kan jo irritere, innrømmer hun.

Bjerkealléen barnehage er en Kanvasbarnehage. De har jobbet systematisk både med å rekruttere og beholde de mannlige ansatte. De har grepet fatt i både den synlige og den usynlige kulturen på arbeidsplassen. Både interiør, pausepraten, møtestrukturen, rutiner og pedagogiske tiltak er satt under lupen, og endret – til det gode.

– Bare tenk på pausepraten. Hvordan skal menn delta i rene kvinnesamtaler, dag etter dag? Hvilke blader ligger på bordet. For ikke å snakke om alle gardinene, som alltid skal henges opp over alt. Husmorkulturen er tatt med inn i barnehagene. Fokuset er ofte praktisk og hygienisk; mat, plaster og håndvask. Mens barnehagen egentlig er en pedagogisk læringsarena, påpeker Friis.

– Dette er en pedagogisk arbeidsplass, vi ønsker at barnehagen er en del av et læringsløp. Da trenger vi trygge, aktive voksne som målbevisst fyller dagen med kreativ og utviklende lek og latter. Da er ikke stuekoselige gardiner og små brikker på bordene viktig, mener hun.

I et hjørne av barnehagen står et akvarium med levende fisk, over henger et nett med fargerike fisker og andre fasonger som kunne/burde levd i sjøen. I gulvet er det limt fast foto av barna i lek. Speil henger i halvmeters høyder over bakken. Noen av dem er med vreng slik at øynene blir laaange og nesa stooor. En av tegnebenkene er satt foran et speil så det er lett å se seg selv. Barnehagen er gardinfri. Rene, hvite veggflater blir bare avbrudt av dokumentasjon av barnas arbeider. Rommene er en ryddig og oversiktlig leke- og læringsarena for barna.

Det viste seg også at møtene i manneavdelingen hadde klarere dagsorden, holdt tiden og høyt faglig fokus og lite utenomsnakk. Dessuten var forskjellen på leder og de andre tydeligere. I tillegg utfordret den mannlige lederen oftere assistentene; nå tar du og leder det møtet, det kan du. Mens kvinnelige ledere oftere foreslo, men «forstår dersom du ikke tør eller vil».

I tillegg er det enda en iøynefallende forskjell som gjør at menn og kvinner utfyller hverandre.

– Mange menn er for eksempel mer nedpå gulvet med barna. Kvinner har mer en tendens til å stå oppreist og se til at alle barna har det bra, roper Friis gjennom lyden av hammer og sag.

Rundt høvelbordet i verkstedet arbeider konsentrerte barn og voksne. Båter, fly og roboter snekres sammen. I naborommet foregår en deilig ekkel slimete seanse som skal ende i gipsfigurer fylt med lyd. I morgen skal de males, så er de klare til rytmisk bruk. Barna beveger seg mellom verkstedene akkurat som de vil. Bak dører og gjennom kikkevinduer i barnevennlig høyde, kan de tilfredsstille nysgjerrigheten og følge med på hva de andre barna gjør.

– Menn føler det ofte for snevert inni barnehagen, den er så feminint forankret. Hvis vi skal få flere menn i barnehagene, må vi gjøre noe med det settet av forventninger som vi kvinner møter menn med, mener Friis. Med tradisjonelle forventninger tenker hun på at mennene skal være vaktmestere og klatrestativ, sparke fotball og drive uteavdelingen.

– Mennene er ikke nødvendigvis sånn lenger.

I dag er det omkring ni prosent mannlige ansatte i barnehagene. Barne- og likestillingsdepartementet har som mål at innen 2007 skal andelen menn ha økt til 20 prosent. Friis har sine tvil om det lar seg realisere uten kvotering.

Ja takk, begge deler

– Menn kan godt sosialisere seg inn i kvinnekulturen. Men er det det vi vil? I så fall blir det sannsynligvis ikke noe særlig annet enn en turistreise i barnehageland, sier Friis.

Hun insisterer på at mennene må få større maskulint handlingsrom i barnehagene.

– En stor fordel er at det også fører til at pappaene kommer lenger inn. Noen barnehager opplever at pappa leverer toåringen på strak arm gjennom døren, fordi barnehagen oppleves som en fremmed arena.

Også beriker mennene arbeidsplassen med latter og flørt. Og det er jo sunt, mener Friis.

Stillingsannonse

Høyt faglig nivå og flørt

Muligheter og ansvarsområde:

Jobbe i et faglig, dyktig team

Gi barn fra 0–6 år en kreativ og utviklende hverdag.

Jobbe i et miljø der barnehagens fysiske miljø er en tydelig og estetisk læringsarena.

Delta i et personalmiljø med klar ledelse, et høyt faglig nivå, mye humor og flørt og 50 prosent mannlige ansatte.

Obligatorisk kompetanseutvikling.

Våre forventninger:

Utadvendt og gode kommunikasjons- og samarbeidsevner.

Jobbe selvstendig, men er samtidig en viktig bidragsyter i teamet.

Trives i et hektisk miljø der mye skjer samtidig.

Faglig engasjert.

Menn oppfordres til å søke

(Utdrag fra stillingsannonse for Bjerkealléen og Myrer barnehager)

Kanvas:

config.properties config.properties~ dump-articles.sh modules README.md test2.txt test.txt het tidligere Barnehageforbundet.

config.properties config.properties~ dump-articles.sh modules README.md test2.txt test.txt ble etablert som medlemsorganisasjon i 1986, og omdannet til en ideell stiftelse i 1992.

config.properties config.properties~ dump-articles.sh modules README.md test2.txt test.txt organisasjonene bygger, eier og driver 33 barnehager i fem kommuner.

config.properties config.properties~ dump-articles.sh modules README.md test2.txt test.txt har ansatt 430 medarbeidere som har ansvaret for 2000 barn.

config.properties config.properties~ dump-articles.sh modules README.md test2.txt test.txt den sentrale administrasjonen holder til i Oslo.

config.properties config.properties~ dump-articles.sh modules README.md test2.txt test.txt kanvas er lerretet kunstnerne maler på og er et bilde på organisasjonenes mål for kreativitet, lekenhet, læring, opplevelser og nye tanker.

Drøyt 220.000 barn gikk i barnehage per desember 2004. Det er en økning på 4,1 prosent fra året før, viser tall fra Statisk sentralbyrå.

Drøyt halvdelen, 57 prosent, av barna går i offentlige og 43 prosent i private barnehager.

Det har også vært en økning i antall heltidsplasser. I 2004 var 74 prosent av plassene heltids. Oslo, Akershus og Finnmark har høyest andel heltidsplasser, henholdsvis 84, 88 og 92 prosent. Lavest andel har Oppland med 52 prosent.

Dekningsgraden viser en økning i alle aldersgrupper. For 4–5 åringer er den nå på omkring 90 prosent.

I 2004 var det 60.500 ansatte som til sammen utførte 46.500 årsverk. Prosentandelen ansatte med førskolelærerutdanning har holdt seg stabilt i overkant av 33 prosent.

KVALITETSARKIVET - KVALITETSKKO

Ansvarlig redaktør:
Hege Breen Bakken
Redaksjonssjef:
Simen Aker Grimsrud (konst.)

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt:
Redaksjonen
Telefon:
23 06 40 00
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Besøksadresse:
Keysers gate 15 (4. etasje), Oslo
Postadresse:
Postboks 7003, St. Olavs plass, 0130 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy