Barnehager: Mannebein i dameland

«Vi skal bli best.» Det var det første de sa, de tre mennene som ble satt til å drive sin egen avdeling i Bjerkealléen barnehage i Oslo.

2006021813441120131216041350

Akkurat dét utsagnet provoserte daglig leder Pia Friis, selv om det var nettopp hun – som tross stor motstand – dro i gang prosjekt manneavdeling.

Mange mannlige ansatte i barnehager jobber annerledes enn mange kvinner – og menns måte å jobbe på utfyller og beriker barnehagene. Det ble konklusjonen på prosjektet som ble avsluttet for noen år siden. Kunnskapene og erfaringene ble derimot tatt med videre. Med det resultat at Bjerkealléen barnehage er en av de få i Norge som har 50 prosent mannlige ansatte.

Provoserende lærdom

Undersøkelsen fra manneavdelingen på slutten av 1990-tallet viser noen klare forskjeller på kvinners og menns måte å tenke og handle på. Ikke bare at gutta øyeblikkelig ville lage den beste avdelingen og til og med sa det høyt. Mennene satte også klarere grenser. Hvis Friis som leder for alle avdelingene ba gutta om å gjøre en oppgave, hendte det rett som det var at de sa nei.

– Hvis de var opptatt, så sa de nei, ikke i dag. Og de kunne godt si at nei, vi er opptatt med å leke. Fordelen var at de som oftest ga et annet tidspunkt de kunne rekke det. Og da ble det gjort. Kvinner vil ofte si ja, selv om de vet at de ikke rekker det. Og så blir det ikke gjort. Det kan jo irritere, innrømmer hun.

Husmorkulturen

Bjerkealléen barnehage er en Kanvasbarnehage. De har jobbet systematisk både med å rekruttere og beholde de mannlige ansatte. De har grepet fatt i både den synlige og den usynlige kulturen på arbeidsplassen. Både interiør, pausepraten, møtestrukturen, rutiner og pedagogiske tiltak er satt under lupen, og endret – til det gode.

– Bare tenk på pausepraten. Hvordan skal menn delta i rene kvinnesamtaler, dag etter dag? Hvilke blader ligger på bordet. For ikke å snakke om alle gardinene, som alltid skal henges opp over alt. Husmorkulturen er tatt med inn i barnehagene. Fokuset er ofte praktisk og hygienisk; mat, plaster og håndvask. Mens barnehagen egentlig er en pedagogisk læringsarena, påpeker Friis.

Gardinfritt land

– Dette er en pedagogisk arbeidsplass, vi ønsker at barnehagen er en del av et læringsløp. Da trenger vi trygge, aktive voksne som målbevisst fyller dagen med kreativ og utviklende lek og latter. Da er ikke stuekoselige gardiner og små brikker på bordene viktig, mener hun.

I et hjørne av barnehagen står et akvarium med levende fisk, over henger et nett med fargerike fisker og andre fasonger som kunne/burde levd i sjøen. I gulvet er det limt fast foto av barna i lek. Speil henger i halvmeters høyder over bakken. Noen av dem er med vreng slik at øynene blir laaange og nesa stooor. En av tegnebenkene er satt foran et speil så det er lett å se seg selv. Barnehagen er gardinfri. Rene, hvite veggflater blir bare avbrudt av dokumentasjon av barnas arbeider. Rommene er en ryddig og oversiktlig leke- og læringsarena for barna.

Mannegreier

Det viste seg også at møtene i manneavdelingen hadde klarere dagsorden, holdt tiden og høyt faglig fokus og lite utenomsnakk. Dessuten var forskjellen på leder og de andre tydeligere. I tillegg utfordret den mannlige lederen oftere assistentene; nå tar du og leder det møtet, det kan du. Mens kvinnelige ledere oftere foreslo, men «forstår dersom du ikke tør eller vil».

I tillegg er det enda en iøynefallende forskjell som gjør at menn og kvinner utfyller hverandre.

– Mange menn er for eksempel mer nedpå gulvet med barna. Kvinner har mer en tendens til å stå oppreist og se til at alle barna har det bra, roper Friis gjennom lyden av hammer og sag.

Samspill

Rundt høvelbordet i verkstedet arbeider konsentrerte barn og voksne. Båter, fly og roboter snekres sammen. I naborommet foregår en deilig ekkel slimete seanse som skal ende i gipsfigurer fylt med lyd. I morgen skal de males, så er de klare til rytmisk bruk. Barna beveger seg mellom verkstedene akkurat som de vil. Bak dører og gjennom kikkevinduer i barnevennlig høyde, kan de tilfredsstille nysgjerrigheten og følge med på hva de andre barna gjør.

Damegreier

– Menn føler det ofte for snevert inni barnehagen, den er så feminint forankret. Hvis vi skal få flere menn i barnehagene, må vi gjøre noe med det settet av forventninger som vi kvinner møter menn med, mener Friis. Med tradisjonelle forventninger tenker hun på at mennene skal være vaktmestere og klatrestativ, sparke fotball og drive uteavdelingen.

– Mennene er ikke nødvendigvis sånn lenger.

I dag er det omkring ni prosent mannlige ansatte i barnehagene. Barne- og likestillingsdepartementet har som mål at innen 2007 skal andelen menn ha økt til 20 prosent. Friis har sine tvil om det lar seg realisere uten kvotering.

Ja takk, begge deler

– Menn kan godt sosialisere seg inn i kvinnekulturen. Men er det det vi vil? I så fall blir det sannsynligvis ikke noe særlig annet enn en turistreise i barnehageland, sier Friis.

Hun insisterer på at mennene må få større maskulint handlingsrom i barnehagene.

– En stor fordel er at det også fører til at pappaene kommer lenger inn. Noen barnehager opplever at pappa leverer toåringen på strak arm gjennom døren, fordi barnehagen oppleves som en fremmed arena.

Også beriker mennene arbeidsplassen med latter og flørt. Og det er jo sunt, mener Friis.

Stillingsannonse

Høyt faglig nivå og flørt

Muligheter og ansvarsområde:

Jobbe i et faglig, dyktig team

Gi barn fra 0–6 år en kreativ og utviklende hverdag.

Jobbe i et miljø der barnehagens fysiske miljø er en tydelig og estetisk læringsarena.

Delta i et personalmiljø med klar ledelse, et høyt faglig nivå, mye humor og flørt og 50 prosent mannlige ansatte.

Obligatorisk kompetanseutvikling.

Våre forventninger:

Utadvendt og gode kommunikasjons- og samarbeidsevner.

Jobbe selvstendig, men er samtidig en viktig bidragsyter i teamet.

Trives i et hektisk miljø der mye skjer samtidig.

Faglig engasjert.

Menn oppfordres til å søke

(Utdrag fra stillingsannonse for Bjerkealléen og Myrer barnehager)

Kanvas:

config.properties config.properties~ dump-articles.sh modules README.md test2.txt test.txt het tidligere Barnehageforbundet.

config.properties config.properties~ dump-articles.sh modules README.md test2.txt test.txt ble etablert som medlemsorganisasjon i 1986, og omdannet til en ideell stiftelse i 1992.

config.properties config.properties~ dump-articles.sh modules README.md test2.txt test.txt organisasjonene bygger, eier og driver 33 barnehager i fem kommuner.

config.properties config.properties~ dump-articles.sh modules README.md test2.txt test.txt har ansatt 430 medarbeidere som har ansvaret for 2000 barn.

config.properties config.properties~ dump-articles.sh modules README.md test2.txt test.txt den sentrale administrasjonen holder til i Oslo.

config.properties config.properties~ dump-articles.sh modules README.md test2.txt test.txt kanvas er lerretet kunstnerne maler på og er et bilde på organisasjonenes mål for kreativitet, lekenhet, læring, opplevelser og nye tanker.

Barnehager i tall

Drøyt 220.000 barn gikk i barnehage per desember 2004. Det er en økning på 4,1 prosent fra året før, viser tall fra Statisk sentralbyrå.

Drøyt halvdelen, 57 prosent, av barna går i offentlige og 43 prosent i private barnehager.

Det har også vært en økning i antall heltidsplasser. I 2004 var 74 prosent av plassene heltids. Oslo, Akershus og Finnmark har høyest andel heltidsplasser, henholdsvis 84, 88 og 92 prosent. Lavest andel har Oppland med 52 prosent.

Dekningsgraden viser en økning i alle aldersgrupper. For 4–5 åringer er den nå på omkring 90 prosent.

I 2004 var det 60.500 ansatte som til sammen utførte 46.500 årsverk. Prosentandelen ansatte med førskolelærerutdanning har holdt seg stabilt i overkant av 33 prosent.

KVALITETSARKIVET - KVALITETSKKO

MEST LEST:
RO: Kos med Pus roer når det trykker innvendig.  – Spesialisthelsetjenesten er så neddynga at de ikke klarer å møte fristene til Nav, sier Helene Spro, helsefagarbeider og mor til to døtre med spesielle behov. Hun har permisjon uten lønn for å ta vare på barnet sitt på skolen og sliter økonomisk. Spro får ikke engang søkt om pleiepenger grunnet lang ventetid i spesialisthelsetjenesten.

RO: Kos med Pus roer når det trykker innvendig. – Spesialisthelsetjenesten er så neddynga at de ikke klarer å møte fristene til Nav, sier Helene Spro, helsefagarbeider og mor til to døtre med spesielle behov. Hun har permisjon uten lønn for å ta vare på barnet sitt på skolen og sliter økonomisk. Spro får ikke engang søkt om pleiepenger grunnet lang ventetid i spesialisthelsetjenesten.

Yngvil Mortensen

Alenemor Helene (46) får ikke pleiepenger: – Faen ta dere hele gjengen!

BEDRE FØR: Før Eli Kristine Ekeren fikk jobb som nattevakt på sykehjemmet i 1989, hadde moren hennes den samme jobben. Den gang var tillegget en prosent av lønna, slik at tillegget økte i takt med lønnsutviklingen. Slik er det ikke nå lenger.

BEDRE FØR: Før Eli Kristine Ekeren fikk jobb som nattevakt på sykehjemmet i 1989, hadde moren hennes den samme jobben. Den gang var tillegget en prosent av lønna, slik at tillegget økte i takt med lønnsutviklingen. Slik er det ikke nå lenger.

Frøydis Falch Urbye

Jobben kan påføre Eli både kreft og depresjoner

DÅRLIG SIGNAL: – Dette er nesten litt komisk. Praktisk sett er det en tullesak. Det er også et jævlig dårlig signal å sende til sine ansatte som har jobbet i vinkel, dag, kveld, helg og natt i tre år for å få til sammenslåingen, sier Anders Fosen, leder i Fagforbundet i Asker kommune.

DÅRLIG SIGNAL: – Dette er nesten litt komisk. Praktisk sett er det en tullesak. Det er også et jævlig dårlig signal å sende til sine ansatte som har jobbet i vinkel, dag, kveld, helg og natt i tre år for å få til sammenslåingen, sier Anders Fosen, leder i Fagforbundet i Asker kommune.

Bjørn A. Grimstad

Skal lunsjpausen vare i 20 eller 30 minutter? Nå havner saken i retten

Mette Nord, Fagforbundet og Jørn Eggum, Fellesforbundet på LOs representantskapsmøte.

Mette Nord, Fagforbundet og Jørn Eggum, Fellesforbundet på LOs representantskapsmøte.

Alf Ragnar Olsen

Dette er de ni viktigste kravene til lønnsoppgjøret

NÆR RELASJON: John Helge Engan og Anne Grethe har kjent hverandre i mange år. Den nære relasjonen er viktig hvis Anne Grethe en dag skulle bli syk og ikke klarer å fortelle hva som er i veien.

NÆR RELASJON: John Helge Engan og Anne Grethe har kjent hverandre i mange år. Den nære relasjonen er viktig hvis Anne Grethe en dag skulle bli syk og ikke klarer å fortelle hva som er i veien.

Frøydis Falch Urbye

Her er alle beboerne over 50 år. Hva skjer når de blir syke og skal dø?

FACEBOOK-ALARM: Anders Strand skal bli helsefagarbeider, og ringte 113 da han så Facebook-meldingen fra en mann med ekstremt høyt blodsukker.

FACEBOOK-ALARM: Anders Strand skal bli helsefagarbeider, og ringte 113 da han så Facebook-meldingen fra en mann med ekstremt høyt blodsukker.

Therese Alice Sanne

Helselærling reddet livet til en fremmed via Facebook

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Michael Brøndbo

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Telefon:
23 06 40 00
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Besøksadresse:
Keysers gate 15 (4. etasje), Oslo
Postadresse:
Postboks 7003, St. Olavs plass, 0130 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy