Eksotisk helsepraksis

Matforgiftning, fire ukers hard jobbing, opp klokka 05.00, litt hjemlengsel og språkproblemer. Men både elever og lærere er kjempefornøyde og ville ikke vært opplevelsen foruten.

2008090114192020131216063108

Det er mange mil fra Karmøy i Rogaland til øygruppen Malta i Middelhavet. Store forskjeller på opplæringen av helsepersonell er det også. Men de norske elevene og lærerne fikk stort utbytte av å bruke det nye faget i skolen, Prosjekt til fordypning, til å ta deler av praksisen nettopp på Malta.

Rekruttere helsefagarbeidere

Benedicte Kristoffersen og Julie R. Thomsen, begge 17 år, sitter og stråler. De har fri i dag, men kommer gjerne på skolen for å fortelle om praksisen de har hatt.

– De åtte vi valgte ut, skal være ambassadører for skolen, og ikke minst for helsefagarbeiderlinja, forteller lærer Jorunn Emberland. Åkrehamn vidaregåande skole bruker Malta-reisen til å markedsføre studieretningen for å rekruttere elever.

– Jeg vil jo beholde jobben min, smiler læreren.

De åtte elevene fikk ekstra engelskundervisning på kveldstid før de dro. De holdt også foredrag om Malta for foresatte og elever en kveld, supplert med litt maltesisk mat. Nå etter hjemkomst har de innlevert rapport.

– Og til høsten stiller de opp når vi skal fortelle om helsearbeiderfaget til elever som skal velge linje, forklarer Emberland.

Annerledes holdning

Elevene hadde åtte kompetansemål de skulle nå i følge læreplanen i utdanningsprogrammet helse- og sosialfag. Julie hadde tatt fire av dem det første halve året på skolen, de andre fire skulle hun oppnå på Malta.

– Vi tok kompetansemålene, gjorde dem om til læremål, utførte dem i praksis og så skrev vi rapport, forteller Julie.

Ett av læringsmålene til Benedicte handlet om kosthold, og gikk blant annet ut på å servere mat til brukerne på det offentlige kombinerte sykehuset/sykehjemmet, og å kunne hjelpe pasienten/brukeren under måltidene.

– De har en litt dårlig holdning til pasientene, mener jentene.

– Mens elevene våre har fire års utdanning, hadde mange av de ansatte kun ni måneder, sier Jorunn Emberland. Hun mener den kortere utdanningen forklarer hvorfor elevene syns de ansatte oppførte seg litt «lumpent» overfor pasientene noen ganger, rett og slett at holdninger til pasient ikke blir vektlagt under opplæring på Malta.

I Benedictes rapport står det: «Mating: Jeg observerte hvordan de andre pleierne gjorde det, men jeg holdt meg til den måten vi mater på. Jeg syns ikke at de matet på en god måte, og brukeren fikk ikke svelget unna det han allerede hadde i munnen før neste skje kom brasende gjennom tennene. Det var rett og slett fælt å se på hvordan de gjorde det.»

Mamma er ikke med

Turen til Malta ga jentene praksis, og også annen nyttig lærdom. De lærte om språkproblemer, at utdanning ikke er lik i alle land, historie og kultur, om religion som gjør at det bare er kvinner som behandler kvinnelige pasienter i det katolske landet, og at de pårørende virkelig stiller opp og besøker pasientene. Større selvstendighet fikk de også ved å bo i studentleiligheter sammen med 12 engelske studenter. 16 jenter og to baderom krever tilpasningsevne.

Lærere og elever var sammen på kulturelle begivenheter av og til, ellers hadde elevene selv ansvaret for fritiden. De fire lærerne var på Malta to uker hver, og besøkte alle elevene på arbeidsplassen minst tre ganger.

Lærerne bodde utenfor selve studentområdet.

– Vi er ikke der for å leke mamma, sier Emberland – selv om en lærer alltid var tilgjengelig for elevene.

Men morsfølelsen slo nok noe inn den helgen de åtte elevene, som ikke har nådd myndighetsalderen, ville ta dykkerkurs og dykke sju meter. En hastesamtale til rektor hjemme i Norge, tekstmeldinger til foresatte, godkjenning fra de foresatte og elevene fikk lov.

– Vi satt hjemme og holdt pusten, ler Jorunn Emberland.

Verdt ekstra innsats

Det er stor pågang fra mange land om å få elever i praksis i England, Skottland og Irland.

– Det er en av grunnene til at vi søkte samarbeid med Malta. Vi har hatt elever der i tre år nå, i år tilpasset vi praksisen til Prosjekt til fordypning. Vi håper på utvekslingselever fra Malta, men så langt i samarbeidet har vi ikke kommet. Forskjellene i utdanningen er også en utfordring, sier Emberland.

Åkrehamn vidaregåande skole samarbeider med to andre skoler i området om å utvikle faget Prosjekt til fordypning, noe Emberland ser på som en stor styrke.

Hun og lærer Gunn Tove Jøssang er de to på skolen som jobber for å få til turen til Malta. Som lærer er det en kjempejobb å få det til, men verdt det.

– Elever og en lærer blir finansiert av Leonardo da Vinci-midler, resten dekker skolen. Søknaden er omfattende, det samme er regnskapet og evalueringen i etterkant. Læreplanen måtte oversettes til engelsk, billetter og husly må skaffes, forteller hun.

Men hun smiler, papirarbeidet er unnagjort denne gangen, også.

Prosjekt til fordypning (PTF) er et nytt fag i den videregående skole. Formålet med PTF er å gi eleven mulighet til å prøve ut enkelte eller flere sider av aktuelle lærefag innen relevante utdanningsprogram. Det skal utarbeides lokale læreplaner med utgangspunkt i de nasjonale kompetansemålene.

Skolene innhenter informasjon fra og søker samarbeid med andre videregående skoler, lokalt arbeidsliv og lokale utviklingsmiljøer.

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Simen Aker Grimsrud (konst.)

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Telefon:
23 06 40 00
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Besøksadresse:
Keysers gate 15 (4. etasje), Oslo
Postadresse:
Postboks 7003, St. Olavs plass, 0130 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy