PER FLAKSTAD

per.flakstad@fagbladet.no

Dette er den fjerde lagmannsrettsdommen i løpet av noen måneder der ansatte med helseplager er blitt sagt opp.

Alle dommene har gått i de ansattes favør, og en av dem er anket til Høyesterett.

Ankefristen på denne fjerde dommen er ennå ikke gått ut.

• Disse dommene kan gjøre det vanskeligere å si opp ansatte på grunn av sykdom og dårlig helse

– Rettsutvikling i ønsket retning

Agder lagmannsrett stadfestet nylig dommen i Vestfold tingrett der oppsigelsen av en kvinnelig omsorgsarbeider ble kjent ugyldig. Kvinnen er i tillegg tilkjent 495.000 kroner i erstatning for økonomiske tap og 50.000 kroner i erstatning for ikke-økonomiske tap.

– Dette er en usedvanlig klar og tydelig dom som illustrerer den omfattende plikten som arbeidsgiver har når det gjelder tilrettelegging og mulig omplassering, mener Fagforbundets forbundsadvokat Børge Benum som prosederte saken.

– Det er fristende å tenke at det kan ha skjedd en rettsutvikling i ønsket retning, skriver han i et notat.

– Ikke vanskeligere å si opp ansatte

I forbindelse med de tre forrige dommene spurte Fagbladet om de ville gjøre det vanskeligere å si opp ansatte på grunn av helseutfordringer og redusert arbeidsevne. Områdedirektør og KS-advokat Tor Allstrin svarte slik:

– Nei. Det er velkjent juss at det skal gode grunner til for å si opp en ansatt og at en oppsigelse må bygge på riktig faktisk grunnlag. KS Advokatene mener det er forskjell på plikten til tilrettelegging i den opprinnelige stillingen og i den omplasserte stillingen. Det er uansett ikke mulig å trekke for mange slutninger av lagmannsrettsdommer.

– Generelt er det mitt inntrykk at det jobbes meget godt i kommunesektoren med tilrettelegging og oppfølging av personer med redusert arbeidsevne. Dette gjelder også forsøk på å omplassere ansatte til annet arbeid, sa Allstrin.

• Helsefagarbeideren Åse var på jobb da hun falt på isen: Se hva forsikringsselskapet oppgir som grunn for å nekte henne erstatning

Tilnærmet full arbeidsevne – likevel sagt opp

Saken i Vestfold gjaldt en omsorgsarbeider som var ansatt i en 87-prosent stilling i sykehjemsetaten. På grunn av redusert helse kunne hun ikke fortsette i stillingen. Mens hun var sykmeldt fikk hun prøve seg i ulike stillinger i kommunen i regi av Nav. Konklusjonen var at hun hadde tilnærmet full arbeidsevne i mindre krevende fysiske stillinger i sykehjemsetaten, i barnehage og ved SFO.

Da maksimaltiden for sykepenger løp ut sommeren 2017, mente kommunen at den ikke hadde ledige stillinger som var forenlig med hennes helsesituasjon, og hun fikk tre måneders permisjon. I denne perioden søkte hun flere ledige stillinger i kommunale barnehager, men fikk ingen av dem. I januar 2018 ble hun oppsagt.

• Brannmann brakk foten – måtte til Arbeidsretten for å få etterbetalt sykepenger

Vant både i tingretten og lagmannsretten

I januar ble oppsigelsen kjent ugyldig av Vestfold tingrett, og kvinnen ble tilkjent erstatning for økonomisk og ikke-økonomisk tap. Kommunen anket dommen, men også Agder lagmannsrett ga kvinnen medhold.

Lagmannsretten var enig med tingretten i at kommunens ikke hadde oppfylt tilretteleggingsplikten etter arbeidsmiljølovens bestemmelser. Kommunen er en stor arbeidsgiver med mange ansatte, og retten mener det må stilles strenge krav når det gjelder å følge opp ansvaret for tilrettelegging om omplassering.

Ifølge dommen burde kommunen jobbet mer aktivt med å finne lettere fysisk arbeid i sykehjemsetaten eller andre passende stillinger i kommunen.