PER FLAKSTAD

per.flakstad@fagbladet.no

– Dette er en veldig viktig og prinsipiell dom som understreker at tariffavtalens sykelønnsbestemmelser står på egne bein og ikke begrenses av folketrygdlovens vilkår for sykepenger, sier forbundsadvokat Anne-Gry Rønning-Aaby i Fagforbundet som hadde saken sammen med LO-advokat Imran Haider.

Flertallet ga brannkonstabelen rett

Brannkonstabelen hadde en stilling på 17,5 prosent i kommunen. Samtidig hadde han full stilling hos en annen arbeidsgiver. Da han brakk foten ble han sykmeldt i stillingen som brannkonstabel. Samtidig kunne han med noe tilrettelegging fortsette å jobbe hos sin andre arbeidsgiver.

For å ha rett til sykepenger etter folketrygden er det et vilkår at evnen til å utføre inntektsgivende arbeid er nedsatt med minst 20 prosent. Spørsmålet som Arbeidsretten måtte ta stilling til, var om dette også er et vilkår for retten til sykelønn etter hovedtariffavtalen mellom LO og KS som ikke har en slik begrensning.

Arbeidsretten delte seg i et flertall og et mindretall. Flertallet la til grunn at folketrygdlovens bestemmelser om at arbeidsevnen må være nedsatt med minst 20 prosent for rett til sykepenger ikke gjelder etter tariffavtalens rett til full lønn under sykdom, og at dette gjelder uavhengig av stillingsprosent og om de har et ansettelsesforhold også utenfor kommunen.

Brannkonstabelen får dermed etterbetalt sykepenger.

Gjennombrudd for brannmenn – prostatakreft er nå godkjent som yrkesskade

– Ikke stor nok stilling til sykepenger

Arbeidsgiver mente brannkonstabelen ikke hadde krav på sykepenger for brannstillingen, og kommunenes interesseorganisasjon KS støttet dette synet.

Kommunen og KS mente at det var samlet inntekt som var utgangspunktet. Å miste inntekten fra en 17,5 prosent stilling var dermed ikke nok til å få sykepenger når brannkonstabelen jobbet full stilling et annet sted. Det ble også påpekt at det samme vilkåret om minst 20 prosent inntektsnedgang gjelder for alle ansatte i kommunen, også de som kun arbeider i kommunen uten annet tilsettingsforhold.

Når brannalarmen går, rykker gartneren ut

– Tariffavtalen står på egne bein

Fagforbundet og LO var av en helt annen oppfatning. De mente tariffavtalens bestemmelser sto helt på egne bein, og at de ikke ble begrenset av folketrygdloven. Ifølge LO og Fagforbundet hadde brannkonstabelen krav på full sykelønn ut fra den stillingen han hadde som brannkonstabel.

– Det er tredje gang KS utfordrer oss på dette, i litt ulike saker. Og det var viktig for oss nok en gang å få medhold i Arbeidsretten om at tariffavtalens bestemmelser gjelder fullt ut, og at den ikke begrenses av trygdeloven, sier Anne-Gry Rønning-Aaby.

– Dommen vil ha betydning for ansatte i kommunesektoren som har lave deltidsstillinger kombinert med annen stilling, og for ansatte som har vært delvis sykemeldt i lav stillingsbrøk. Rønning-Aaby oppfordrer arbeidstakere som har fått avslag på sykelønn om å fremme krav om tilbakebetaling. Etter hovedtariffavtalens paragraf 8 har de rett til lønn under sykdom, svangerskap, fødsel og adopsjon i tråd med den stillingsstørrelsen de har.

– I de få tilfellene der folketrygdlovens vilkår begrenser rettighetene deres etter tariffavtalen, er dette uttrykkelig uttalt, slik som for arbeidstakere som fortsetter i tjenesten etter 67 år eller for fedrekvoten, sier hun.

Arbeidsretten ga barnehagetillitsvalgt rett til permisjon med lønn

Samarbeid med Unio og YS

KS har også ved tidligere tariffoppgjør forsøkt å få inn trygdelovens begrensning i tariffavtalen, senest ved hovedoppgjøret i 2014. Men dette er avvist av samtlige på arbeidstakersiden.

– Siden sykelønnsbestemmelsene i tariffavtalen ser ut til å være under press, har Fagforbundet/LO, Unio, YS og Akademikerne bestemt seg for å samarbeide for å sikre at sykelønnsbestemmelsene blir praktisert og fulgt opp i samsvar med tariffavtalen, sier Rønning-Aaby.