KARIN E. SVENDSEN

karin.svendsen@fagbladet.no

Helsefagarbeidere kan velge minst to veier videre. Den ene mer teoretisk enn den andre. De kan ta studiespesialisering på videregående for deretter å ta sykepleiestudiet, eller de kan spesialisere seg på en fagskole. Nå kjører Høgskolen i Oslo Akershus (HiOA) i tillegg et pilotprosjekt for 30 helsefagarbeidere som begynte på sykepleiestudiet etter at et forkurs i norsk og matematikk.

De helsefagarbeiderne som velger sykepleiestudiet, velger en ny og mer teoretisk profesjon, mens de som tar fagskolen, fortsetter i et mer praktisk yrke som fagarbeidere. Behovet for begge yrkesgruppene ventes å vokse i framtida.

Mer ansvar som sykepleier

Helsefagarbeider Tine Melby stortrives på sykepleierstudiet ved HiOA. Det var først og fremst drømmen om å lære mer og få mer ansvar som fikk henne til å studere.

– Men selvfølgelig også for å få høyere lønn og større mulighet til fast stilling, sier hun.

Hun kunne også ha tenkt seg å gå fagskolen i stedet.

– Jeg søkte på Kreftomsorg og lindrende pleie på Fagskolen på Bjørkelangen for fem år siden, men måtte si fra meg plassen da jeg ble gravid. Nå fins ikke det tilbudet lenger, forteller hun.

Tine tror både en spesialisering på fagskole og utdanning som sykepleier åpner flere dører.

Sykepleier vs. helsefagarbeider: – Profesjonskampenes tid er over!Sykepleier vs. helsefagarbeider: – Profesjonskampenes tid er over!

Vil beholde pasientkontakten

– For meg er kontakten med pasientene veldig viktig. På sykehus har sykepleierne gjerne mindre kontakt med pasientene enn helsefagarbeiderne. Jeg ønsker å arbeide på sykehjem, i hjemmetjenesten eller på helsehus, og da vil jeg ha mye kontakt med pasientene uansett om jeg er helsefagarbeider eller sykepleier, sier Tine Melby.

Hun begynte på sykepleierstudiet i august og syns ennå det er for tidlig å si om helsefagarbeiderne skiller seg fra de studentene som kommer rett fra videregående.

– Foreløpig har jeg bare sett at vi har hatt en fordel på øvingspost. Vi har mer erfaring med prosedyrene for blodtrykk og mye av det vi ellers skal øve på der. Jeg regner med at de som ikke bakgrunn som helsefagarbeider, også må lese mer for å forstå grunnleggende sykepleie, sier hun.

FAGBREV ER BRA: – Det er ikke riktig at du må ta høgskoleutdanning for å få full jobb, mener Iren Luther. Foto: Sissel M. Rasmussen

Positiv til nye tilbud fra høgskolen

Fagforbundet har vært den sterkeste pådriveren for Y-veien, det vil si muligheten for fagarbeidere til å studere ved universitet og høgskoler. Iren Luther, nestleder i Fagforbundet Seksjon helse og sosial (SHS), er derfor svært glad for at helsefagarbeidere og barne- og ungdomsarbeidere nå har fått flere muligheter. Selv om fagbrev er en god yrkesutdanning, skjønner hun at noen ønsker å skifte profesjon.

– Det er ofte vanskeligere for helsefagarbeidere enn for sykepleiere å få seg jobb. Jeg tror det er en grunn til at mange helsefagarbeidere ønsker å ta sykepleierutdanning, sier hun.

– Men det skal jo ikke være sånn at du må bli sykepleier for å få full jobb. Fagforbundet mener at fagbrev og fagskole er en god vei inn i arbeidslivet, og at fagarbeidere med og uten spesialisering på fagskolen har god og nyttig kompetanse, legger hun til.

Luther tror fagbrev og fagskole passer bedre enn høgskolen for dem som ønsker å arbeide nær pasienten, selv om mange sykepleiere også gjør det.

– Helsefagarbeidere med bachelor blir like gode sykepleiere, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen

– Vi må anerkjenne fagarbeidernes kompetanse

Nestlederen i SHS mener det ikke bør være en selvfølge at helsefagarbeidere må gjennom alle fag og all undervisning når de tar sykepleien.

– Det innebærer en anerkjennelse av kompetansen til helsefagarbeiderne å vurdere fritak for deler av utdanninga, mener hun.

– Utdanninga, både på fagskolen og på høgskolen, må bygge videre på det hjelpepleierne og helsefagarbeiderne kan fra før. De kan en masse etter flere år i jobb.

Luther anser pilotprosjektet ved HiOA som et skritt på veien mot en reell Y-vei fra fagbrev til høgskole- eller universitetsutdanning.

– Jeg er veldig spent på hvordan det går med studentene og på evalueringen av prosjektet, sier hun.

De fleste fagskolestudentene i helsefag er godt voksne kvinner

Mange ungdommer er uvitende om fagskoletilbudene og muligheten til å ta en videreutdanning på fagskolen. Derfor er de fleste fagskolestudentene i helsefag godt voksne kvinner.

– Vi trenger både sykepleiere og helsefagarbeidere med spesialisering, sier Silje Kjørholt, leder i Organisasjon for norske fagskolestudenter (ONF). Hun sier at det som mest av alt kjennetegner fagskolene, er at tilbudene her blir utviklet sammen med arbeidsgivere og virksomheter som ønsker at deres ansatte skal øke sin kompetanse på ett eller flere områder.

– Derfor blir studiene på fagskolene som regel praksisnære, og de gir økte jobbmuligheter, mener Kjørholt.

– Jeg tror mange elever og fagarbeidere ikke kjenner til at de kan spesialisere seg. Derfor velger de bort fagskolen, sier ONF-lederen.

Hun tror det er grunnen til at de fleste som spesialiserer seg i helsefag, er godt voksne kvinner som arbeidsgiver har oppfordret til å ta en videreutdanning.

– Vi tror særlig ungdommen er uvitende om muligheten til å ta en videreutdanning på fagskolen, sier hun.

Stort behov for spesialisering

Silje Kjørholt mener det er gode jobbmuligheter for helsefagarbeidere som tar en videreutdanning på fagskole.

– Sju av ti kommuner ønsker at helsefagarbeiderne deres skal gå videre på en fagskole for å dekke kompetansebehovet, sier hun og viser til Kommunesektorens arbeidsmonitor 2016.

ONF-lederen mener også at mange sykehus trenger helsefagarbeidere med spesialisering, blant annet i barsel.

Mer lønn og høyere status

Fagarbeidere som arbeider i kommunen, kan få 20.000 kroner ekstra i lønn hvis de har utdanning på fagskolenivå. Det blir avgjort i lokale forhandlinger, og forutsetter at arbeidsgiver er villig til å plassere dem i den nye stillingskoden for fagarbeidere med fagskole.

– Vi jobber for at spesialisering på fagskolenivå skal gi uttelling i hele arbeidslivet, sier Silje Kjørholt.

ONF er fornøyd med lovforslaget om at utdanning på fagskole skal gi studiepoeng i stedet for fagskolepoeng som nå. Studentorganisasjonen håper også at studiepoeng kan tildeles tidligere studenter når ny fagskolelov blir vedtatt. Dermed kan de som allerede har tatt en utdanning på fagskole, få utskrevet nye vitnemål med studiepoeng.

– Både økt lønn og studiepoeng bidrar til økt anerkjennelse av fagskoleutdanningen, mener Silje Kjørholt.

Organisasjonen for Norske Fagskolestudenter (ONF) organiserer 9000 av de 15.000 studentene på fagskolene.