Kan kunstige fargestoffer trigge ADHD?

2016120714583220161212133508

flicr.com

Et barn med ADHD blir gjerne medisinert med sentralstimulerende og entraltvirkende legemidler. Folkehelseinstituttet og ADHD Norge nevner lite om relasjonen mellom mat og spesifikke stoffer i mat.

Helsedirektoratet anerkjenner relasjonen mellom mat, enkelte tilsetningsstoffer og ADHD, men gir ingen anbefalinger på bakgrunn av dette. Likevel hevder enkelte forskere og spesialister at spesifikke stoffer i mat har en innvirkning. Blant annet er kunstige fargestoffer blitt satt i sammenheng med forsterket hyperaktiv atferd hos barn med ADHD.

Fargestoffer inneholder kjemiske substanser som avgir farge på matvarer og drikkevarer. Det fins både naturlige og kunstige fargestoffer.

Kunstige fargestoffer blir framstilt på laboratorium og har flere ulike betegnelser. I EU har kunstige fargestoffer kjennetegnet E 102–143. Allerede på 70-tallet ble enkelte fargestoffer sett i sammenheng med hyperaktivitet og læringsvansker.

Dr. Ben Feingold har ledet flere forskningsprosjekter, og i dag sverger flere til den såkalte Feingold-dietten (se faktaboks). Ifølge litteraturen kan denne og andre elimineringsdietter forbedre ADHDsymptomer hos enkelte barn.

Sett at Feingolds teori stemmer, at hyperaktiv adferd blir forsterket ved inntak av kunstige fargestoffer, hva er det da som skjer i kroppen? Ved bruk av EEG på 80-tallet viste studier at barn med ADHD fikk fysiologiske reaksjoner ved inntak av enkelte kunstige fargestoffer.

Det ble synlige endringer i sentralnervesystemet, og økt hjerterytme. «May have an adverse effect on activity and attention in children.» Dette ble stemplet på flere pastaprodukter, frokostblandinger, yoghurter, sjokolade og leskedrikker i 2007. Felles for disse produktene var at de inneholdt ett eller flere kunstige fargestoffer.

Bakgrunnen for vedtaket var en studie som viste at enkelte fargestoffer og natriumbenzoat påvirket hyperaktivitet hos barn med ADHD.

I 2011 konkluderte European Food Safety Authority (EFSA) at det ikke fantes tilstrekkelig bevis for at disse fargestoffene trigger hyperaktivitet. Dermed ble vedtaket forkastet, og de aktuelle fargestoffene er å finne i matvarer i dag. EFSA holder likevel disse fargestoffene under oppsyn og vurderer grenseverdier kontinuerlig når det gjelder tilsetningsmengde og akseptabelt daglig inntak (ADI).

Selv om enkelte studier har funnet en sammenheng mellom hyperaktivitet og kunstige fargestoffer, er det vanskelig å trekke sikre slutninger. EFSAs vurdering av tilsetningsstoffer tar utgangspunkt i friske barn og voksne. Studiene tyder på at barn med ADHD er mer sensitiv for kunstige fargestoffer enn andre barn. Kunstige fargestoffer vil da ikke framkalle de samme fysiologiske reaksjonene hos friske barn, slik som det er observert hos barn med ADHD.

Selv om stadig flere barn blir diagnostisert med ADHD, vil vi ikke kunne tilpasse grenseverdier og forby at ingredienser basert på en avgrenset/sensitiv gruppe i samfunnet. Dette skaper reaksjoner hos enkelte forskere og spesialister.

«Ønsker du å ta sjansen på at disse innledende studiene er feilaktige og sette barna i fare, eller ønsker du å ta en sjanse på at studiene har rett?» Utsagnet kommer fra professor Joel Nigg ved Oregon Health & Science University. Han hevder at vi må ta utgangs punkt i de studiene som fins, selv om enkelte av dem er svake og viser sprikende resultater, og at det er viktig å være føre var.

En som støtter Joel Nigg er Bernard Weiss, professor ved University of Rochester Medical Center. Han mener at vi skal beskytte alle grupper i samfunnet, og at sårbare grupper bør ha tilstrekkelig informasjon om sammenhengen mellom hyperaktivitet og kunstige fargestoffer. Han mener at kunstige fargestoffer ikke bør bli tatt i bruk før det er grundig dokumentert at de ikke har en skadelig effekt på menneskelig helse og ikke omvendt.

Som nevnt tidligere er forskningen innenfor dette temaet komplisert og komplekst. Det er derfor vanskelig å fastslå en kausalitet (årsak-virkning), og enda vanskeligere er det å bruke disse studiene som grunnlag for ADHD-behandling. Helsedirektoratet er svært forsiktig med å konkludere med en sammenheng mellom ADHD-symptomer og argestoffer, men anerkjenner en mulig positiv effekt ved å eliminere kunstige fargestoffer i kostholdet til barn med ADHD.

Dersom du ønsker å eliminere disse fargestoffene i en prøveperiode, bør du ta kontakt med kyndig ernæringspersonell.

Norsk Ernæringsfaglig Forening

• NEFF er en fagforening som organiserer personer med bachelor og/ellermaster i ernæring.

• Fungerer i dag som en interimgruppe i Fagforbundet.

• Våre prioriteteringer er helsepolitisk arbeid, å skape en faglig arena og bidra til kompetanseheving.

Fargestoffer

Disse fargestoffene er assosiert med økt hyperaktivitet hos barn med ADHD:

• Tartrazine (E102)

• Quinoline Yellow (E 104)

• Sunset Yellow (E110)

• Azorubine (E122)

• Ponceau 4R (E124)

• Allura Red AC (E129)

Dette er ADHD

(Attention Deficit Hyperactivity Disorder)

• Vedvarende mønster med konsentrasjonsvansker og/eller hyperaktivitet/impulsivitet som gir betydelig nedsatt fungering i hverdagen.

Feingold-dietten

Et kosthold som utelukker følgende stoffer:

• Kunstige fargestoffer

• Kunstige lukt- og smaksforsterkere

• Tre typer konserveringsmidler

• Kunstig søtstoff

• Salicylat

Dersom du ønsker å eliminere disse fargestoffene i en prøveperiode, bør du ta kontakt med kyndig ernæringspersonell.