Fikk fart på politikerne

Da ingeniørene i Larvik viste politikerne en bit av et tynnslitt vannrør, kom millionene på bordet.

2012051810024120131214181853

ola.tommeras@fagforbundet.no

Larvik er en ganske gjennomsnittlig norsk kommune. Innbyggerne er som nordmenn flest; de åpner krana uten å skjenke transporten av vannet en tanke, ei heller på hvor det blir av når de skyller ned.

Det de ikke ser, er 551.760 meter vannrør og 437.409 meter avløpsrør. Det er omtrent like mange meter med rør som avstanden fra den idylliske byen på Vestfolds sørkyst og til Polarsirkelen. Verdien er anslått til mellom 2,5 og 3 milliarder kroner.

Elendig forfatning

For åtte år siden var nettet med vann- og avløpsrør i en elendig forfatning. Larvik kommune hadde nesten 100 vannledningsbrudd i året. Vanntrykket var redusert kraftig for å forhindre at rørene skulle briste. Tiår med forsakelser truet vannforsyningen.

Noe måtte gjøres.

For åtte år siden fikk kommunens underjordiske infrastruktur full oppmerksomhet. Situasjonen, behovene og en plan for utskiftning ble forelagt politikerne.

Viste fram tynnslitte rør

– Vann og avløpsrør er usynlige. Det er absolutt et hinder for å bli prioritert politisk, sier prosjektleder Ingfrid Svendsen og seksjonsleder Kjetil Fevik for kommunalteknikk i Larvik kommune.

– Hvordan fikk kommunalteknisk etat gjennomslag?

– En lettfattelig og klar hovedplan er viktig, påpeker Fevik.

Politikerne fikk med selvsyn se deler av tynnslitte rør i materialet asbestsement. Det forklarte situasjonen mer tydelig enn noen rapport.

Siden har kommunen gjennomsnittlig byttet ut 12 kilometer vannledning i året. Kommunalteknikk har de fire siste årene fått 30 og 20 millioner kroner årlig til fornying av henholdsvis vannrør og avløpsrør. For fire år siden plusset politikerne på åtte millioner kroner på budsjettet.

Det hastet

– Larvik hadde omtrent 150 kilometer vannledninger av asbestsement, forteller prosjektleder Ingfrid Svendsen. Rør i dette materialet ble lagt fra 1950- til 1980-tallet.

– Vi hadde uvanlig mange meter med slike rør. Muligens fordi importøren holdt til i ­distriktet, sier Fevik.

Asbestsement slites ned gradvis, slik at alt som ble lagt i samme tidsperiode ryker omtrent samtidig – og ganske plutselig.

– Mye av det eldste ledningsnettet i støpejern er i langt bedre tilstand, forklarer Svendsen.

Merkes ikke

Larviks nivå på vann- og avløpsgebyr er omtrent midt på treet av norske kommuner. Stigningen har vært liten også etter det siste løftet.

– Investeringene avskrives over flere år, så det har ikke vært noen brutal avgiftsøkning for innbyggerne. I og med at vi drifter et usynlig anlegg, så er det viktig å forklare hva som ligger bak gebyret. Mange tror det går rett i et kommunalt hull, de vet ikke at gebyrene går direkte til drift. Men de fleste godtar gebyrer når de vet at det sikrer et godt produkt, mener Fevik.

Antall vannledningsbrudd er nå halvert

i Larvik. Ifølge strategirapporten skulle arbeidet vært trappet opp, men i neste års budsjett er ytterligere låneopptak foreslått redusert av hensyn til kommunens totale gjeldsbyrde.

Ansvarlig redaktør:
Hege Breen Bakken
Redaksjonssjef:
Simen Aker Grimsrud (konst.)

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt:
Redaksjonen
Telefon:
23 06 40 00
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Besøksadresse:
Keysers gate 15 (4. etasje), Oslo
Postadresse:
Postboks 7003, St. Olavs plass, 0130 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy