Aslak Bodahl

aslak@lomedia.no

– Vi må gi folk en mulighet til å leie eller eie en bolig og samtidig ha et trygt og godt liv, sier Ingunn Gjerstad, leder for LO i Oslo, til FriFagbevegelse.

På bordet foran seg har hun tusjer og plakater. Ingunn Gjerstad sitter i de samme lokalene som aksjonsgruppa «Boligopprøret» etter en invitasjon fra Leieboerforeningen.

Det nærmer seg 1. mai og markeringen av arbeidernes internasjonale kampdag. Lederen for LO i Oslo gleder seg til å feire dagen med tog i gatene – tre år etter at det sist var tillatt å flokke seg sammen om politiske protester og appeller for arbeiderrettigheter og bedre arbeidsvilkår.

• Sykepleiere kan kjøpe 1–3 prosent av boligene på det sentrale Østlandet

– Jeg liker å tegne med brede sprittusjer på plakater. Det har noe å gjøre med at jeg tidligere har vært resepsjonist og jobbet på kafé. Da laget vi ofte plakater på denne måten, sier Ingunn Gjerstad og smiler.

Boligpolitikk har vært en viktig sak for LO i Oslo helt siden stiftelsesåret i 1920.

– Det er ikke alle som tenker over det, men vi har vært med på å stifte tre forskjellige boligbyggelag. Den gang var det bygningsarbeidere og fagforeningsfolk som tok det ansvaret, sier Gjerstad.

Krever forandring

Bolig har bestandig vært forbundet med klasseforskjeller, og lederen i LO i Oslo stiller seg bak både «Boligopprøret» og aktivistkollektivet og aksjonen «Reduser husleia!».

– Når man ser hva de som vil ha et seriøst leiemarked blir tilbudt av leieboliger, kan man kalle det for en skarp bolignød. De har betalt mye penger for at andre skal oppnå profitt, sier Gjerstad.

Aktivistene er luta lei høye leiepriser og boligpriser. De krever forandring og stiller krav til en mer sosial boligpolitikk for de mange og ikke de få. Det er noe også Ingunn Gjerstad og LO brenner for.

• Erika (38) og Roger (34) har samme jobb, samme type arbeidsgiver og samme fagforening. Så langt strekker lønna deres seg i byen og på bygda

For å synliggjøre dette skal Leieboerforeningen få en egen seksjon i årets 1. mai-tog i hovedstaden. I tillegg har LO i Oslo en parole i samme gate: «Ut med bolighaiene – gi oss tredje boligsektor nå!»

Som om ikke det er nok har også hovedparolen – «Mot økte forskjeller! Arbeid, bolig, utdanning og velferd til alle» – en direkte forbindelse til det som kan være løsningen på denne klassekampen.

Med bred sprittusj slår Ingunn Gjerstad i LO et slag for Leieboerforeningens paroler i årets 1. mai-tog i Oslo.

Jan-Erik Østlie

Boliger for folk flest

Når LO i Oslo ønsker å kvitte seg med bolighaiene og etablere en tredje boligsektor, handler det om å skape tilgjengelige og gode boliger for folk flest.

Private og kommunale boliger regnes vanligvis som første og andre sektor. Tredje boligsektor er boliger som verken er private eller kommunale boliger for vanskeligstilte, men en tredje måte å distribuere og disponere boliger på. Gjerstad omtaler det som ikke-kommersielle utleieboliger.

– Når boliger blir et investeringsobjekt og ikke et trygt sted å bo, løper det galt av sted, sier hun.

Endre husleieloven

Å bo trygt og ha råd til å leie eller eie var et viktig krav for LO i Oslo foran valget i fjor.

– De som har mest, skal ikke så lett få mulighet til å spekulere i andres bolignød. Derfor må husleieloven endres. Ikke-kommersielle boliger betyr at folk får råd til et hjem, sier Gjerstad.

• SSB tror på lav rente og økte boligpriser: Du må regne med lav lønnsvekst i flere år framover

Hun mener at det ikke er tilstrekkelig at Oslo kommune tilbyr gunstige lån eller betaler ti prosent av innskuddet i en bolig. Folk kommer seg ikke inn på boligmarkedet i Oslo likevel, ifølge Gjerstad.

– Vi må bruke lovverket til å gi folk forutsigbarhet og trygghet. Det skal være trygt å leie. Det betyr at leieboere gjennom husleieloven må være beskyttet som den svake part, sier lederen for LO i Oslo.

Leder Ingunn Gjerstad i LO i Oslo sammen med Anne-Rita Andal i Leieboerforeningen.

Jan-Erik Østlie

Sliter med organiseringen

Det er glede i Leieboerforeningen over å få delta i 1. mai-toget sammen med aksjonister fra «Boligopprøret» og «Reduser husleia!».

– Det å gjøre noe fysisk sammen på denne måten, er en kjempefin anledning for oss å være sammen med medlemmene – i tillegg til at vi får hevet bevisstheten rundt problemet med å leie, sier Anne-Rita Andal, avdelingsleder for bomiljø i Leieboerforeningen, til FriFagbevegelse.

– I Norge lider vi av leie-skam. Vi håper alle å bli boligeiere, og det er nok noe av grunnen til at det er så få leieboere som er organiserte. Vi definerer oss heller som framtidige boligeiere enn som leieboere, føyer hun til.

Mange av de som står nederst på rangstigen i arbeidslivet, eller utenfor arbeidslivet, bor fryktelig dårlig, ifølge Andal.

– De må ha et sted å bo, og da tar de til takke med utrolig dårlige boliger. En ny husleielov der leieboere er sikret langsiktige kontrakter, vil gjøre det mye lettere å stå opp mot dårlige utleiere, mener hun.

– Selv om en del leieboere har kjennskap til rettighetene sine, er det vanskelig å kreve sin rett når man vet at utleieren sitter med makta og kan la være å fornye leiekontrakta, eller til og med avslutte leieforholdet, påpeker Andal.