Anders Hauge-Eltvik

anders@lomedia.no

Det snakkes om å redusere tallet på ansatte med 245 personer.

Dette skaper stor bekymring hos Fagforbundet og Iren Luther, leder av yrkesseksjonen for helse og sosial, som organiserer 180.000 ansatte i helsevesenet.

– Jeg er bekymret for hva dette vil si for fagkunnskapen i Helse-Norge, sier hun.

– Fantastisk kompetanse

Luther har merket seg signalet FHI-direktøren har fått fra departementet, om at pandemiberedskapen skal opprettholdes, og at andre oppgaver dermed må prioriteres ned.

– Vi er akkurat ferdige med pandemien, men de ansatte i FHI bidrar også med mye kunnskap. De har et kjempehøyt kunnskapsnivå. Jeg blir meget bekymra om kunnskapsnivået skal tas ned. Det er fra FHI vi i helsesektoren henter kunnskapen, sier hun.

Luther sier at helsepersonell i dag benytter seg mye av informasjonen fra FHI.

– Mange bruker nettsidene til FHI for å hente kunnskap. Om disse blir mangelfulle, kan de ikke fortsette med det. Hvem skal sitte på denne kunnskapen da? spør hun.

Luther understreker at Norge trenger et institutt som har det nasjonale ansvaret for å forsyne helsetjenesten med kunnskap.

– Jeg blir jo redd for at vi plutselig ikke skal jobbe forskningsbasert. Det er FHI som sørger for at den kunnskapen vi trenger, ligger der nå, sier hun.

• LO står på kritikken: – Koronahåndteringen rammet de svakeste aller hardest

Helse-Norges bibliotek

En annen funksjon Luther påpeker viktigheten av, er Helsebiblioteket som driftes av FHI. Dette er en samling av fagtidsskrifter og publikasjoner som omtaler ny forskning og annet relevant stoff. Her kan alle i Helse-Norge gå inn og lese, i stedet for at «alle» abonnerer på alt hver for seg.

Luther advarer mot å svekke denne tjenesten.

– Helsebiblioteket bidrar til å kutte kostnader andre steder og er veldig effektivt. Det er allerede kutta ned på og tåler ikke noe mer. Det ville vært veldig ille, sier hun.

Luther minner om at FHI har gått igjennom flere år med ostehøvelkutt og allerede har tatt store reduksjoner.

– Det overrasker meg at sittende regjering vil være med på å kutte i det som er fagkunnskap. Dette er ansatte med fantastisk fagkunnskap, som bidrar med fagkunnskap til myndigheter og befolkning, understreker hun.

Luther legger til at hun deler NTLs bekymring for de ansatte, som nå forbereder seg på en krevende nedbemanning.

Nå håper hun regjeringen dropper kuttene.

– Om det er politisk vilje, klarer man å spare FHI, sier hun.

• Nordmenn flest har overvekt eller fedme

Statssekretæren: – Må forholde seg til rammene

I sommer uttalte statssekretær Ole Henrik Krat Bjørkholt i Helse- og omsorgsdepartementet til Frifagbevegelse at FHI må forholde seg til de rammene som er satt, i forbindelse med en artikkel om ressurssituasjonen.

Dette var før det ble kjent at FHI har fått signaler om kutt som kan bety 245 færre ansatte.

– Regjeringen har kommunisert at bevilgningsøkningene FHI har fått, er midlertidige, og at etaten må innrette aktiviteten slik at den kan gjennomføres innenfor gjeldende budsjettrammer, sa han den gang.

• Slik skal norske helsearbeidere beskytte seg mot apekopper

Han sa at kjernen i regjeringens strategi og beredskapsplan for håndteringen av koronapandemien er at samfunnet skal fungere normalt, men at vi skal være i stand til å oppdage en endret situasjon og eventuelle nye bølger med smitte tidlig.

– FHI må forholde seg til de budsjettrammene som Stortinget har satt og prioritere oppgavene som følger av strategien. Det vil kunne bety at enkelte andre oppgaver må skyves på eller prioriteres vekk. Den økonomiske og sikkerhetspolitiske situasjonen tilsier at handlingsrommet er begrenset framover, sa han.

Departementet regner trusselen fra pandemien som liten i Norge i dag, med høy vaksinasjonsgrad og flere som har gjennomgått infeksjon. Likevel er det også viktig å ha et godt system for krisehåndtering, fastslo han.

– Vi kommer tilbake til de økonomiske konsekvensene av håndteringen i den ordinære budsjettprosessen, og tar da hensyn til hvordan pandemien har utviklet seg, sier Bjørkholt.