Evaluering etter korona:
LO står på kritikken: – Koronahåndteringen rammet de svakeste aller hardest
– Det som er viktig nå er å trekke lærdom av det vi har vært gjennom, sier LO-sekretær Are Tomasgard
Sissel M. Rasmussen
Det gikk nesten hundre år fra den forrige store pandemien til covid-19 rammet oss. Det er ikke gitt at det tar like lang tid før neste pandemi kommer.
helge@lomedia.no
LO har behandlet sin høringsuttalelse til regjeringens koronaevaluering del to, en rapport som på mange måter bekrefter LOs syn på korona-håndteringen: Den bar preg av dårlig samhandling og rammet de svakeste aller hardest.
LO mener dette er hard, men betimelig kritikk.
– Kritikken som vi kom med til rapport nummer en, er bekreftet i rapport to. Det viser at vår kritikk var på sin plass. Det som er viktig nå, er å trekke lærdom av det vi har vært gjennom, sier LO-sekretær Are Tomasgard til FriFagbevegelse.
Han har selv alle muligheter til å ta dette med seg videre. Han sitter nemlig i den regjeringsoppnevnte totalberedskapskommisjonen.
Urolige tider
Tomasgard minner oss om at vi lever i mildt sagt urolige tider.
– Det gjør vi definitivt. Det gikk nesten 100 år fra forrige store pandemi. Med befolkningstettheten og reisemønsteret vi har nå, er det ikke gitt at det går like lang tid til neste store pandemi kommer, sier Tomasgard.
– Vi er tross alt mennesker. Og vi har en krig i Europa med alt det medfører, sier han.
At vi i forrige uke opplevde et stort steinras i Ullensvang, som isolerte mange mennesker. At det falt ned en bro i Gudbrandsdalen nylig. For ikke å glemme rastragedien i Gjerdrum.
Alt dette minner oss om alvoret og viktigheten av en god beredskap.
– Vi må ha en beredskap for alt. Ikke bare i forhold til en pandemi, poengterer Are Tomasgard.
Han peker også på betydningen av tilliten i samfunnet både mellom folk og mellom folk og myndigheter som en vesentlig årsak til at folk lytter til myndighetene. Og gjør som myndighetene sier.
– Da Folkehelseinstituttet (FHI) ba folk holde seg hjemme, gjorde vi det. Da FHI ba folk ta vaksine, gjorde vi det uten store protester. Det skyldes nettopp den tilliten man har til myndighetene, påpeker Are Tomasgard.
• Se hva LOs sommerpatrulje fant
Omfattende rapport
Mandag vedtok Sekretariatet i LO en høringsuttalelse om koronakommisjonens andre rapport – som omhandler tiden fram til 31. oktober 2021.
Rapporten er svært omfattende – 477 sider.
Til den første rapporten uttalte LO blant annet at «manglende vurderinger av smitteverntiltak på samfunnsnivå syntes å være en grunnleggende svakhet ved regjeringens løpende håndtering gjennom hele pandemien», altså også etter 7. mai 2020.
LO mente også at kommisjonens dom over regjeringens svake beredskapsarbeid var alvorlig, og understreket at beredskapsarbeid nettopp er å være forberedt på uventede situasjoner.
LO pekte på betydningen av den norske samfunnsmodellen med gode offentlige velferdsordninger, trepartssamarbeidet og et organisert arbeidsliv når en står overfor en krise.
Til slutt påpekte LO pandemiens konsekvenser for ulikhet.
Pandemien rammet i utgangspunktet skjevt. De med minst ressurser måtte bære de tyngste børene. I tillegg forsterket smitteverntiltakene og enkelte av de kompenserende økonomiske tiltakene ulikhetene.
Avslutningsvis var LO også kritisk til kommisjonens konklusjon om at «myndighetenes håndtering var god» all den tid kommisjonens hovedfunn var at de iverksatte tiltakene ikke var basert på en grundig og veloverveid avveining mellom ulike hensyn, men var enkeltbeslutninger hvor vurderinger ikke ble dokumentert, og hvor man dessuten ikke fulgte de statsrettslige rammene for slike beslutninger.
• Hjelpepleier fikk avskjed etter brudd på smittevernreglene, men får beholde autorisasjonen
Er ivaretatt nå
Mange av LOs merknader og innspill synes ivaretatt i delrapport to, i den forstand at kommisjonen konkluderer slik LO gjorde. Kritikken er relativt hard.
Kommisjonen gjentar at myndighetene ikke var godt nok forberedt på en identifisert sårbarhet da pandemien rammet Norge.
«Myndighetene hadde ikke utarbeidet beredskapsplaner og det var ikke gjennomført pandemiøvelser eller noe beredskapssystem «der summen av konsekvensene for samfunnet som helhet ble vurdert», heter det.
• For mange saker ble løftet til regjeringens bord og ble behandlet under et unødvendig høyt tidspress.
• Regjeringens grunnlag for å beslutte smitteverntiltak var i mange tilfeller mangelfullt. Konsekvenser og sammenhenger var ikke tilstrekkelig belyst eller forstått.
• Regjeringen var for lite fremoverskuende i sin håndtering.
• Regjeringen utnyttet ikke fullt ut det etablerte systemet for krisehåndtering.
• Myndighetenes kommunikasjon nådde ikke ut til hele befolkningen.
• Myndighetenes evne til å lære underveis burde vært bedre Dette er kritikk som angir viktige læringspunkter for beredskapsarbeid i fremtiden.
Lave smitte- og dødstall
Når kommisjonen skal forklare hvorfor døds- og smittetall forårsaket av pandemien var lave i Norge, lener de seg på «strukturelle, økonomiske og kulturelle sider» ved vårt samfunn.
Høy tillit til hverandre og til myndighetene fremheves.
Den norske samfunnsmodellen med en solid nasjonaløkonomi, offentlig velferdspolitikk og et organisert arbeidsliv har bidratt positivt. Likeså velutviklede helse- og omsorgstjenester med en gjennomgående høy kompetanse.
Også dette er helt i tråd med LOs syn i forrige høringsrunde.
Kommisjonens første delrapport fastslo at regjeringen og det øverste statsapparatet ikke var tilstrekkelig forberedt til å kunne møte og håndtere pandemien. Man brukte i begrenset grad de beredskapsplaner som forelå.
Daværende statsminister, Erna Solberg, uttalte til sitt forsvar i etterkant av den første rapporten at «Vi hadde en beredskapsplan for en pandemi. Men vi hadde ikke en beredskapsplan for denne pandemien!
LO understreker i denne høringsuttalelsen at beredskapsarbeid nettopp er å være forberedt på innsats for å møte uventede kritiske situasjoner.
«LO deler kommisjonens oppfatning om mangelfull kriseberedskap. Flere kommuner hadde ikke oppdaterte beredskapsplaner og manglet oversikt over kommunenes totale beredskap. Velferdstjenestenes tilbud varierte fra kommune til kommune, smittevernreglene ble forstått ulikt og det var uklarheter knyttet til hvordan våre medlemmers kompetanse skulle brukes. Mangel på kunnskap om de ulike profesjoners kompetanse gjorde at den samlede kompetansen ikke ble benyttet på en effektiv måte», mener LO.
Avlaste sykepleiere
Under smittetoppen var det et stort press på sykepleiere. Deler av deres arbeidsoppgaver kunne imidlertid vært utført av andre grupper av helsepersonell, mener LO.
Avhengighet av innleid utenlandsk personell i helsetjenesten forsterket sårbarheten.
– Det er også viktig å ha kollektive avtaler for merarbeid og kompensasjon. Disse må dessuten synkroniseres mellom helseforetakene, heter det videre i høringssvaret.
LO viser til at det over tid har vært en tendens i retning av økt vekt på anbud, utkontraktering og offentlig-privat samarbeid i beredskapssektoren.
– Den påståtte fordelen er kostnadseffektivisering. Ulempen er økt sårbarhet som følge av mer komplekse verdikjeder med sviktende sikkerhetsstyring, økte utfordringer med samvirke når relasjoner stykkes opp, og de særlige utfordringer anbudsprosesser skaper for å drive langsiktig beredskapsarbeid, mener LO.
– Å benytte private aktører til å utføre oppgaver i beredskapsarbeidet øker styringsutfordringene, hevder LO.
Kommisjonen mener regjeringens prioritering av å treffe raske beslutninger har gått på bekostning av grundigheten i saksforberedelsen, og svekket kunnskapsgrunnlaget, herunder bevissthet om fraværet av kunnskap. Noe som kunne føre til at viktige hensyn ble oversett.
– Det burde vært lagt mer vekt på å innhente kunnskap, at ordinære saksbehandlingsprosedyrer i større grad burde vært fulgt, og at forholdsmessighet i større grad burde vært konkretisert i beslutningsgrunnlaget, hevder kommisjonen.