Hva er forslagene om pensjon på LO-kongressen?
LO-ledelsen har avvist alle konkrete forslag om bedre pensjon. Se hva Fagforbundet vil ha
Pensjonsdebatten vil prege LO-kongressen i 2022.
Colourbox.com
En rekke LO-forbund krever bedre pensjon for vanlige folk. LO-ledelsen deler bekymringen, men har avvist alle konkrete forslag til forbedringer av Folketrygden.
yngvil@lomedia.no
FriFagbevegelse har gått gjennom de rundt 50 forslagene om pensjon som ulike LO-tillitsvalgte i hele landet har sendt inn i forkant av LO-kongressen.
Flere av forslagene er helt konkrete og går på å forandre selve pensjonssystemet.
De som stiller forslag er gjennomgående opptatt av at vanlige arbeidere kommer dårlig ut av det nye pensjonssystemet og må sikres bedre.
LO-sekretariatet har så langt avvist nesten alle konkrete forslag som går på å endre pensjonssystemet.
{f1}
LO er bekymret
LO deler samtidig mange av bekymringene fra forbundene, og signaliserer at en mulighet er å bedre og utvide sliterordningen.
Sliterordningen skal sikre en ekstra økonomisk påslag for dem som går av tidlig med pensjon og ikke jobber ved siden av pensjonen.
LO-ledelsen, lederne for LO-forbundene og økonomene i LO har diskutert seg fram til et omfattende dokument om hva de mener bør være LOs pensjonspolitikk de neste tre åra.
Det skal legges fram for de tillitsvalgte som er delegater på kongressen, der det skal diskuteres av en komité med topptillitsvalgte, før delegatene stemmer over det.
Her er noen av de viktigste forslagene, som alle er avvist av LO-sekretariatet.
1. NNN: Pensjonen til «sliterne» må økes
Flere av LOs største forbund mener Norge har fått et pensjonssystem der taperne er folk med de tyngste jobbene, med lav utdanning, som begynte tidlig i arbeidslivet, og som må gi seg tidlig fordi de er utslitt.
Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund har det kanskje tydeligste forslaget til hvordan de mener at pensjonssystemet bør endres, for at folk som må gå av tidlig skal ha mulighet til det uten å bli fattige.
Forbundet vil at «levealdersjusteringen må endres slik at sliterne ikke får redusert pensjon».
Hva betyr levealderjustering?
Levealdersjustering betyr at folk må jobbe lenger eller få mindre pensjon når levealderen øker.
Og får å ta det litt mer teknisk: Alle har en pensjonspott i folketrygden. Denne pensjonspotten skal fordeles på antallet år den enkeltes årskull blir forventet å leve.
Slik blir den årlige pensjonsutbetalingen lavere og lavere i takt med at den gjennomsnittlige levealderen øker. Og det gjør den. Derfor må vi jobbe lenger for å få en pensjon å leve av.
Dette gjør at folk med de tyngste jobbene ikke har råd til å gå av med pensjon, mener forbundsleder Anne Berit Aker Hansen i NNN.
Denne gruppa taper store summer i livsvarig pensjon med dagens system, fastslår NNN i et av sine forslag til LO-kongressen.
LO støtter pensjonsreformen
LO står fast ved sin støtte til pensjonsreformen, som innførte levealdersjustering.
LO-sekretariatet har dermed avvist forslaget fra NNN om å endre levealdersjusteringen.
Samtidig erkjenner LO at ikke alle kan jobbe lenger og sånn kompensere for den lavere pensjonen som følger av levealdersjusteringen, altså de som risikerer å få en pensjon «som ikke kan forsvares i et solidarisk samfunn». Det skriver LO-sekretariatet i forslaget til pensjonspolitisk vedtak.
Derfor må pensjonsnivåene heves for disse gruppene, mener LO. De trenger egne ordninger for å få en bedre pensjon.
Hva skjer med sliterne?
LOs sjeføkonom Roger Bjørnstad sier det er flere alternativer som kan ivareta sliterne.
– Jeg tror det mest nærliggende er å styrke og utvide «sliterordningen», sa Bjørnstad til FriFagbevegelse nylig. Den er avtalefestet mellom partene i arbeidslivet.
• Åpner for å gi barnehageansatte samme pensjonsordning som brannfolk og ballettdansere
2. NTL og EL og IT Forbundet: Tjenestepensjon bør vekk fra private og inn i Folketrygden
Finansbransjen skal ikke tjene penger på ansattes pensjoner, mener store LO-forbund.
I dag står svimlende 854 milliarder kroner i tjenestepensjon i private finansinstitusjoner som arbeidsgiverne har betalt i pensjonssparing til oss ansatte. Beløpet vokser med mange titalls milliarder kroner i året.
Fagforbundet Norsk Tjenestemannslag (NTL), EL og IT Forbundet, og de lokale LO-organisasjonene i Oslo, Trøndelag og i Troms og Finnmark vil endre på dette.
De foreslår i separate lignende forslag at tjenestepensjon som betales inn av bedriftene til forsikringsselskaper, heller burde gå inn i Folketrygden.
Dette innebærer forslaget fra NTL:
• I stedet for å betale tjenestepensjon inn til forsikringsselskapene, kan arbeidsgiverne fylle på pensjonskontoene vi alle har i Folketrygden.
• I dag sparer staten litt over 18 prosent av lønna vår på «Folketrygd-kontoene» våre (av maksimalt rundt 750.000 kroner i året), øremerket alderspensjon. Det betyr ikke at vi trekkes 18 prosent til alderspensjon. Det er ingen direkte sammenheng mellom det vi betaler i skatt og det vi får i pensjon.
• I dag må arbeidsgiverne betale inn minst 2 prosent av lønn til tjenestepensjon, som settes i private forsikringsselskaper og banker.
• Hvis 2 prosent fra tjenestepensjon betales inn til Folketrygden, og legges til dagens over 18 prosent, blir årlig sparing i Folketrygden på over 20 prosent.
• Det ville gitt folk en fetere pensjonskonto enn i dag.
• Det ville også bety at de 2 prosent tjenestepensjon inngår i den livsvarige utbetalingen i alderspensjon fra Folketrygden, påpeker NTL.
• Folketrygdens alderspensjon varer hele livet ut. Mens man med dagens system, bare får utbetalt tjenestepensjonen i ti år, påpeker NTL.
3. Fagforbundet: Vi må ha bedre pensjonssystemer
Pensjonsreformen som ble innført i 2011, forsterker forskjellene i inntekt og levekår når vi blir eldre, fastslår Fagforbundet i sitt forslag om at vi trenger bedre pensjonssystemer.
Svakhetene i dagens pensjonssystemer gjør det nødvendig å styrke pensjonene til flere grupper, skriver forbundet, som er landets største og har 400.000 medlemmer.
Både alderspensjonen fra Folketrygden og tjenestepensjonen fra arbeidsgiverne må bli bedre, mener forbundet.
«Avtalefestet pensjon (AFP) og levealdersjustering er to stikkord», skriver forbundet i sitt forslag, uten å konkretisere mer.
4. NNN: Minstesatsen for tjenestepensjon må økes til 4 prosent
Den lovpålagte minstesatsen for tjenestepensjon må økes til 4 prosent, foreslår NNN.
I dag er minstesatsen 2 prosent av lønna inntil cirka 750.000 kroner.
Også Handel og Kontor krever at minstesatsen for tjenestepensjon blir økt, men har ikke tallfestet det.
LO i Trøndelag vil også øke minstesatsen, og mener den bør fastsettes gjennom tariffoppgjør.
5. LO i Agder og NNN: Folk som blir syke må ikke miste ekstra-pensjonen AFP
LO må arbeide for at medlemmer som blir syke, mister jobben eller på annen måte ufrivillig trer ut av arbeidslivet, ikke mister avtalefestet pensjon, mener LO i Agder.
Vi har vært vitne til at mange har mistet AFP på grunn av sykdom, oppsigelse eller på annen måte har måttet forlate arbeidslivet ufrivillig. Dette er dypt urettferdig, skriver LO i Agder i sitt forslag.
LO-ledelsen vil jobbe for å endre AFP-ordningen slik at ansatte i bedrifter med tariffavtale skal få AFP på grunnlag av åra de har jobbet i AFP-bedrift. Det skal ikke spille noen rolle når man jobbet der.
Folk som forlater arbeidslivet fordi de blir uføre skal ikke få AFP, fastslår LO-ledelsen.
Aktuelt:
Tor Arne jobbet hele livet i en AFP-bedrift. Så fikk han kreft og mistet hele ekstrapensjonen.
Sliterpensjonen AFP skulle hjelpe folk som Roger. Nå får han ikke en krone.
Pensjonssystemet ble endret
• Ble innført i 2011, av den Arbeiderparti-ledede regjeringa, med pensjonsreformen.
• LO ga sin støtte til hovedgrepene i pensjonsreformen i 2005, med en rekke forbehold.
• Pensjonsreformen skulle få ned de økende pensjonsutgiftene. Det viktigste grepet var «levealderjustering».
• Levealdersjustering betyr at pensjonen du har tjent opp skal fordeles på antallet år årskullet ditt blir forventet å leve. Så lenge levealderen til befolkningen øker, må hvert årskull jobbe lenger enn det forrige for å oppnå samme pensjon.
• Folk som klarer å stå i arbeid lenge, og vente med å ta ut pensjon, vil få en langt høyere pensjonsutbetaling enn de som må gå av tidlig.
• Slik rammes folk som av helsemessige årsaker må gå av med pensjon tidlig.
• Det er store forskjeller i levealder mellom typiske arbeiderklasseyrker og yrker middel- og overklassen har.
• Også uføres alderspensjon blir rammet av levealderjustering, selv om uføre ikke kan velge å stå lenger i jobb.
• Pensjonsutvalget offentliggjør sin evaluering av pensjonsreformen 15. juni. Utvalget ble utnevnt av forrige regjering.
Kilder: Nav, Statens pensjonskasse og SSB