Fra grasrota

– Barnevernsansatte med bakgrunn fra høyere utdanning kan bidra til å skape en språklig barriere med foreldre

2018092009310020181114142904
LYTTE OG SE: - Alle fagfelt har en del vanskelige faguttrykk, men evnene til å snakke med, lytte til og se mennesker bør ikke trumfes av akademisk språk, skriver skribenten.

LYTTE OG SE: - Alle fagfelt har en del vanskelige faguttrykk, men evnene til å snakke med, lytte til og se mennesker bør ikke trumfes av akademisk språk, skriver skribenten.

Øivind Hovland

Kombinasjonen av en mer praksisrettet grunnutdanning og muligheter for teoretiske videreutdanninger vil ivareta alles behov, mener skribenten.

Virksomhetstillitsvalgt i Bufetat og med i faggruppa barnevern

Foreldre fra lavere sosiale lag føler seg mindre sett, hørt og tatt på alvor av ansatte i barnevernet. Det viser ny forskning fra NTNU. Dette er skremmende lesning. Det er på ingen måte greit at ikke barnevernet, som har så mye makt som de har overfor enkeltfamilier, klarer å involvere og inkludere familiene bedre.

NTNU-forskerne mener språket er en viktig årsak til at det skapes barrierer mellom foreldrene og barnevernet. Det er kanskje ikke så rart når kommunikasjon er en naturlig kjernekompetanse som alle ansatte i barnevernet burde besitte.

Alle fagfelt har en del vanskelige faguttrykk, men evnene til å snakke med, lytte til og se mennesker bør ikke trumfes av akademisk språk.

Fremmedgjørende språk

Norge beveger seg i retningen av et høykompetansesamfunn hvor universitets- eller høyskoleutdanning er normen. Det er positivt for landet at befolkningene får et stadig høyere kompetansenivå. Samtidig må vi være forsiktige slik at vi unngår å skape et samfunn der de som ikke fullfører skole over et visst nivå, mister rettighetene sine.

For noen er dette rettigheter mange av oss tar for gitt. Retten til at et offentlig organ skal møte oss med respekt. Retten til å bli hørt i saker som har stor innvirkning på våre liv. Og ikke minst retten til likebehandling.

For foreldre som er i kontakt med barnevernet, er dette viktige rettigheter. Rettigheter du kan miste hvis du ikke forstår.

Ved at mange tar høyere utdanning som inneholder mye faguttrykk og akademisk språk, bygger vi opp en språklig barriere som virker fremmedgjørende for en stor del av Norges befolkning. Vi setter oss i en situasjon hvor vi får en stadig økende gruppe i Norge som ikke føler seg sett, hørt eller tatt på alvor.

Grunnutdanningene skal tilpasses

Vi må erkjenne at faguttrykk er svært nyttige i dokumentering, rapportering og journalskriving for å formidle presis informasjon mellom fagfelt. Rapporter og journalføringer som ikke benytter faguttrykkene, kan bli vurdert som mindre profesjonelle. De kan også bli nedprioritert i faglige vurderinger som gjøres fordi språket ikke samsvarer med språket til den som skal vurdere saken.

Samtidig mener jeg det er for mye satsing på å gjøre utdanning mer akademisk rettet og mindre praksisrettet. I arbeidet med barn er praktiske evner vel så viktige som teoretisk forståelse om fagfeltet. I disse dager skal innholdet i grunnutdanninger i sosionom- og barnevernspedagogfagene og tilpasses den kompetansen barnevernet faktisk trenger. Brukerorganisasjonene etterspør nemlig en sterkere vektlegging av personlige kompetanser og ferdigheter. Samtidig presser mange av de forskningsbaserte miljøene på for en mer teoretisk tilnærming til faget.

Kombinasjon

Det er viktig at vi har en god teoretisk forståelse innenfor fagfeltet. I barnevernet tar man tross alt avgjørelser med store konsekvenser. Godt er det da at det pågår en stor satsing på videreutdanninger for ansatte i barnevernet. Men en praktisk og teoretisk kombinasjon er det beste.

Kombinasjonen av en mer praksisrettet grunnutdanning og muligheter for teoretiske videreutdanninger vil ivareta alles behov.

Vi setter oss i en situasjon hvor vi får en stadig økende gruppe i Norge som ikke føler seg sett, hørt eller tatt på alvor